Lån bøker om USA del 6: Indianerkrigene

Bildet over er av Sitting Bull - Tȟatȟáŋka Íyotake. Han var høvding, åndelig leder og medisinmann for hunkpapa-siouxene. I 1876 ledet han 3500 sioux- og cheyennekrigere til seier mot den amerikanske hæren i det berømte slaget ved Little Bighorn. Han ble en berømt og respektert høvding, men han ble drept i Wounded Knee-massakren i 1890 - en ren massakre som satte punktum for den amerikanske regjeringens krig mot indianerne.

Veksten fortrengte urbefolkningen

Etter at de 13 statene ble uavhengige og kjent som Amerikas Forente Stater, med George Washington som landets første president, begynte raskt ekspansjonen av den nye nasjonen, som varte hele 1800-tallet og litt til.

Oklahoma, New Mexico og Arizona ble stater nummer 46-48 fra 1907-1912, mens Alaska og Hawaii ikke ble med i gildet før i 1959. Landområdene de tilegnet seg ble kjøpt av franskmennene, tatt fra spanjolene – eller stjålet fra indianerne.

Den amerikanske urbefolkningen, som vi for enkelthets skyld bare kaller indianerne her, ble utsatt for enda større omveltninger og overgrep enn de hadde allerede blitt utsatte for i tiden mellom rundt 1860 og 1890. En tid som har blitt romantisert over en lav sko i bøker, filmer og TV-serier, med cowboyer, blåjakker, nybyggere, sheriffer og pionerer.

Det bør nevnes at både franskmennene i nord og spanjolene i sør generelt behandlet indianerne noe bedre enn hva amerikanerne gjorde.

Hvem forteller?

Både i bøker og filmer ble indianerne frem til relativt nyere tid ofte fremstilt mellom en parentes, eller som noen villmenn som ikke skjønte sitt eget beste. Et av de første verkene som fremstilte indianernes side av saken var boken Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee (Bury My Heart at Wounded Knee) skrevet av historikeren Dee Brown, som ble utgitt i 1970.

Boken, som er et stykke grundig, veldokumentert arbeid, er en rystende beskrivelse av all uretten som har blitt begått mot indianerne. Alt fra løfte- og avtalebrudd til rene massakrer og folkemord, og fornedrelsen som indianerne ble utsatte for med reservatsystemet. Boken tar kjapt for seg tiden fra Columbus’ ankomst i 1492 frem til 1860, men har hovedfokus på tiden mellom 1860 og 1890, hvor situasjonen til indianerne virkelig eskalerte. Boken beskriver et nesten ufattelig overgrep mot en hel befolkning i relativt moderne tid, som de på mange måter lider under fortsatt den dag i dag.

Innvandring og befolkningspress

I kjølvannet av den industrielle revolusjonen emigrerte europeere i hopetall til USA. Gårder, landsbyer og byer vokste frem i en rasende fart, og de opprinnelige innbyggerne måtte vike. Dette var fortsatt en tid hvor urbefolkninger generelt knapt ble sett på som mennesker av europeere og folk av europeisk avstamning.

I Australia ble urbefolkningen, som er verdens mest lengstlevende kontinuerlige kultur, faktisk regnet blant flora og fauna av de europeiske kolonistene - de ble med andre ord ikke sett på som mennesker en gang. De amerikanske indianerne nøt en større respekt på sett og vis – de ble sett på som stolte og modige krigere, og de var ofte et mektig syn i de tradisjonelle klærne deres, med forseggjorte frisyrer, pynt og ofte ansiktsmaling og tatoveringer. De var også kjente som dyktige jegere, ryttere, krigere og stifinnere, og for å ha en høy moral, så europeerne var ofte fascinerte av, og hadde en slags respekt for dem. Konseptet "den edle ville" passet godt til indianerne.

Men de var altfor ofte i veien for den europeiske ekspansjonen. Det ble vanligere med sammenstøt mellom indianere og nybyggere. Den amerikanske regjeringen var i krig med flere stammer - og det varierte hvor "siviliserte" disse krigene var - indianerne ble ofte utsatte for rene massakrer av både den amerikanske hæren og sivile europeere. Dersom indianerne gjorde det samme ble de beskrevet som villmenn.

Indianerne ble flyttet omkring til forskjellige reservater øremerket forskjellige stammer. Reservatsystemet har ofte ført til at de amerikanske indianere i stor grad har befunnet seg i et kulturelt ingemannsland. De ble oftest plasserte på reservater hvor de ikke hadde noe grunnlag for å være selvforsynte, og dermed ble avhengige av statlige matrasjoner – som ofte var monotone og næringsfattige. Alkoholisme ble veldig vanlig. Den dag i dag er det 326 såkalte “indianerreservater” i USA av forskjellige størrelser.

Anbefalte filmer og bøker

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee ble filmatisert i 2007, en historisk dramafilm som først og fremst tar for seg de siste kapitlene i boken. En annen høyst severdig historisk dramafilm er Geronimo: An American Legend fra 1993, som for øyeblikket kan strømmes på Netflix – men også lånes på Sølvberget. Filmmusikken av Ry Cooder er fantastisk, nesten verdt filmen alene, og blander inn både indiansk og europeisk folkemusikk.

Klassikeren Danser med ulver (Dances With Wolves) fra 1990 var en av de første filmene hvor ikke bare indianerne var en sentral del av handlingen, men hvor man også brukte indianernes språk i store deler av filmen – lakota og pawnee-språkene. Denne filmen vant, vel fortjent, en drøss med Oscar.

Filmen Killers of the Flower Moon fra 2023 tar for seg noen underlige og tragiske hendelser som skjedde med Osage-folket på 1920-tallet. En veldig solid film som kan sees på Apple TV+. Vi har ikke filmen, men boken som filmen bygger på.

Filmen Smoke Signals fra 1997, og den nyere serien Reservation Dogs skildrer livet til indianerne i moderne tid. Serien Yellowstone gir også et relativt nyansert bilde av livet til moderne indianere. Se anbefalingslisten under.

I neste artikkel ser vi på en annen etnisk gruppe som har blitt diskriminerte og forfulgte opp gjennom årene - afroamerikanerne.