Hva er klassisk musikk del 6 - filmmusikk

Når lydfilmen kom ble det like viktig med filmmusikk som med tale og andre lyder. Og filmmusikk har ofte sterke likhetstrekk med diverse klassisk musikk, og flere komponister av filmmusikk har en form for klassisk utdannelse.

Her bør det nevnes at filmmusikk slettes ikke "må" ha noe med klassiske musikktradisjoner å gjøre. Men ofte har den det, og vi ser på noen filmer og komponister som kan linkes til den klassiske tradisjonen.

Ondskapens Hotell (The Shining)

Siden vi nettopp har pratet om kontemporær klassisk musikk vil jeg begynne med å trekke frem musikken fra en film – The Shining, eller Ondskapens Hotell fra 1980. Denne filmen, som regnes som en av filmhistoriens mest vellykkede grøssere, bruker musikk for det som det er verdt for å skape den uhyggelige stemningen – og for de som synes kontemporær klassisk musikk er bare «pling-plong musikk» så får de et innblikk i hvor virkningsfull slik musikk kan være!

Filmen sin urovekkende åpningsscene blir akkompagnert av et mystisk arrangement av Dies Irae, en eldgammel melodi som ofte har blitt brukt i latinske dødsmesser. Du hører den også i en av de skumlere delene av Hector Berlioz’ Symphonie Fantastique. I filmen er den arrangert for og fremført på elektroniske instrumenter av Wendy Carlos og Rachel Elkind, to amerikanske kontemporære komponister.

Utover Dies Irae er filmen full av mesterverk fra 1900-tallets kontemporære klassiske musikk, av komponister som György Litegi, Béla Bartók og Krzysztof Penderecki- all musikken ble nøye utvalgt av Stanley Kubrick selv, og ble etterpå mesterlig klippet inn i filmen av trollmannen Gordon Stainforth, så nøyaktig at man skulle trodd musikken faktisk ble komponert til denne filmen.

Men filmmusikken til The Shining ble, med unntak av åpningssekvensen, altså ikke komponert til filmen – det var allerede eksisterende komposisjoner som ble brukt – i kjent Kubrick-stil, han gjorde det samme med 2001 - en romodyssé. Så nå skal vi vende blikket mot 4 vaskeekte filmmusikkomponister som komponerer mer eller mindre i den klassiske tradisjonen.

John Williams

John Williams (1932-) er kanskje den som de fleste av oss har hørt mest av eller om. Han har samarbeidet tett med Steven Spielberg siden 1974, og står bak musikken til nesten samtlige av filmene til Spielberg – musikken til Schindlers liste vil alle som har sett filmen gjenkjenne, musikken til E.T. var medvirkende til at mang en tåre ble tørket i kinosalene i 1982, og hva hadde Haisommer vært uten duh-duh-duh-duh-duh-duh…?

Williams har også samarbeidet med George Lucas, og komponerte bl.a. filmmusikken til filmseriene Star Wars og Indiana Jones. Musikken til Star Wars må man ha levd innesperret i en hule for ikke å ha hørt. Setter du videre på en hvilken som helst Harry Potter-film, så begynner filmen alltid med Williams’ musikk. Han komponerte all filmmusikken til de tre første filmene, etterpå slapp produsentene andre filmkomponister til – men Harry Potter-temaet som Williams komponerte er alltid med fra starten i alle filmene - det temaet ER jo selve kjennemerket!

Man hører veldig mye inspirasjon fra den senromantiske perioden i Williams’ musikk, kanskje spesielt fra Tsjajkovskij og Wagner. Williams har ofte blitt beskyldt av kritikere for å være for tradisjonell og gammeldags. Om den beskyldningen stemmer eller om den skyldes sjalusi, så kan absolutt ingen nekte på at han er en dyktig komponist som har skrevet mange klassikere. Han har vært nominert til svimlende 23 Oscar-statuetter hvorav han har vunnet 5, for ikke å snakke om at han har vunnet en drøss andre priser gjennom karrieren.

Hans Zimmer

Blant mer «moderne» filmmusikkomponister finner du Hans Zimmer (1957-). Og når vi først snakker om musikk og bilde – du kan se Hans Zimmer spille synth i den første musikkvideoen som ble sendt på MTV – "Video Killed the Radio Star". Zimmer startet nemlig karrieren som new wave-keyboardist.

Zimmer sin filmmusikk er nok mer variert og allsidig enn Williams’. Han bruker like gjerne tradisjonelt orkester som elektronisk musikk – og gjerne samtidig. Ellers kan du høre mer etnisk inspirert musikk, elgitarer, orgel, og mye rart egentlig i filmmusikken hans – han er en komponist som ikke er redd for å lage det han mener passer best til en hver film og å fornye seg. Det som etter min mening er det aller beste Zimmer har laget er filmmusikken til Interstellar (2014), som jeg synes er helt magisk! Veldig mange falt også – fullt forståelig - for filmmusikken til filmen Gladiator (2000), hvor han samarbeidet med den australske sangerinnen og musikeren Lisa Gerrard.

Filmmusikken til den første nyinnspillingen av Dune er det videre Zimmer som står for. Ellers har han komponert for Disney – nyinnspillingen av The Lion King, samt Pirates of the Caribbean-serien. Zimmer har jobbet flere ganger med regissøren Christopher Nolan – i tillegg til nevnte Interstellar komponerte Zimmer også musikken til The Dark Knight-trilogien, samt Inception. Men til sommerens blockbuster Oppenheimer valgte Nolan å heller jobbe med den svenske komponisten Ludwig Göransson.

James Horner

James Horner (1953-2015) er også en komponist du garantert har hørt flere ganger. Selv om du er en av de 3% mennesker som ikke har sett filmen Titanic, kan du ikke ha unngått å i hvert fall høre "My Heart Will Go On" til det kjedsommelige. Sangen er komponert av Horner (og lasset full av motiver fra filmmusikken) og sunget av Céline Dion. Filmmusikken til Titanic spiller på hele følelsesregisteret, akkurat som filmen, og du hører også tydelig tre særtrekk fra Horners komposisjoner – mye bruk av (ordløs) sang, blanding av tradisjonell orkestermusikk og mer moderne synthesizere, samt en stor bruk av keltisk-klingende motiver. Den ordløse sangen du hører gjennom hele filmen ble for øvrig fremført av Sissel Kyrkjebø – slettes ikke av Dion, hun sang bare på tittelsporet.

Horner har videre komponert musikken til en hel drøss andre filmer, jeg kan også trekke frem Willow, Braveheart og A Beautiful Mind, samt Avatar. Horner er kanskje på en måte mellomleddet mellom Williams og Zimmer – musikken hans er mer romantisk og tradisjonell enn Zimmers, men samtidig mer eksperimentell og moderne enn Williams’. Horner døde bare 61 år gammel i en privatflyulykke sommeren 2015, kort tid etter å ha vært i Stavanger og jobbet med Stavanger Symfoniorkester.

Howard Shore

Til slutt bør jeg trekke frem Howard Shore (1946-), som fikk en enorm suksess med filmmusikken til Ringenes Herre-trilogien mellom 2001 og 2003. Shore, som hadde komponert filmmusikk siden slutten av 70-tallet og dermed var som veteran å regne,virket som et underlig valg til denne episke eventyrfilmen. Han var mest kjent for å komponere musikk til mørkere, dystrere filmer – han har blant annet samarbeidet tett med David Cronenberg, samt David Lynch. Han var slettes ikke en som ble assosiert med storslåtte og romantiske eventyr, heller med creepy, psykologiske thrillere som eksempelvis Nattsvermeren (1991). Men musikken han komponerte til Tolkiens univers gjorde all skepsis til skamme - den ble hyllet og prisbelønt. 

Og nå skal det sies at den tidligere splatter-regissøren Peter Jackson slettes ikke var et åpenbart valg for denne type film heller!

Filmmusikken til Ringenes Herre er sterkt gjennomtenkt, med en veldig bevisst bruk av forskjellige tema og variasjoner av disse gjennom alle de tre filmene, nøye tilpasset hver scene. Musikken veksler mellom enklere, nynnbare melodier fra hobbitenes hjemsted til mektig senromantikk når det passer seg, flittig bruk av kirketonearter, innfløkte, nesten impresjonistiske og atonale tema til tider – samt norsk hardingfele (!) når Rohan skildres – og musikken er i det hele tatt filmmusikk på sitt aller beste. Shore fikk bevist at han kunne være like melodiøs, mektig og storslagen som John Williams, mens han samtidig fikk la sin erfaring i å skildre dystrere, mørkere situasjoner musikalsk komme til sin rett.

Utover de nevnte komponistene finnes det selvsagt massevis av interessante filmmusikkomponister, hvorav flere ikke nødvendigvis er forankret i den klassiske tradisjonen – og det finnes massevis av filmer hvor musikken har spilt en sentral rolle.