Selvbiografisk litteratur

Min kamp (2009-2011) av Karl Ove Knausgård er et eksempel på et verk som representerer denne tendensen. Knausgård insisterer på at alt han skriver i Min kamp er sant, og han går langt i å utlevere både seg selv og sin egen familie. For eksempel forteller han detaljert om konens psykiske sykdom.

Litteraturkritikere er litt uenige om hvor viktig selvbiografisk litteratur er for samtidslitteraturen. For eksempel skriver Marta Norheim i Oppdateringar frå lykkelandet: Røff guide til samtidslitteraturen (2017) den selvbiografiske tendensen ikke er så dominerende i norsk samtidslitteratur som mange tror. Andre, for eksempel litteraturprofessor Frode Helmich Pedersen, hevder (blant annet i Norsk litterær årbok 2017 (2017)), at det selvbiografiske, og selvopptatte, er en absolutt dominerende retning i samtidslitteraturen. Han mener også at dagens fokus på virkelighet i litteraturen er så viktig at det kan gå på bekostning av den fiksjonsbaserte litteraturen. Mange av disse romanene har skapt og skaper debatt nettopp fordi de utfordrer og utforsker romanens grenser og romanen som sjanger. Hva er fakta og hva er fiksjon? Noen av romanene på lista er også i brevform.

NB: Under artikkelen finner du spørsmål og svar som vi har fått fra elever som skal skrive fordypningsoppgave om denne typen litteratur. Der finner du også mer stoff om forfatterne og om det å skrive fordypningsoppgave.

Alle titlene under er tilgjengelige til lån på Sølvberget. Klikk på dem for å reservere, så kan du plukke dem opp hos oss.

Aidt, Naja Maria: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden. I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn. Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 159 s. Utgitt i 2018.

Arvola, Ingeborg: Neiden 1970

I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 171 s. Utgitt i 2015.

Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart

Desember 1791 dør Wolfgang Amadeus Mozart trettifem år gammel, midt i sin mest intense skaperperiode. Han har levd et liv uten barndom, drevet frem av musikken og faren Leopolds ærgjerrige vilje. Han har spilt og sjarmert utallige hoff i Europa, imponert fyrster og konger med sin eiendommelige musikalske begavelse. "Veien til Mozart" er en biografi som bygger på Mozarts brev og ny forskning. Men det er også en erindringsbok der Ketil Bjørnstad forteller om sitt første møte med Mozart, i stuen hjemme på Røa. Han skriver om hvordan det var å vokse opp med en komponist han fortsatt spiller hver dag. Det handler også om valgene Ketil Bjørnstad måtte ta tidlig i livet, da han hoppet av karrieren som klassisk utøvende pianist og isteden søkte seg en fremtid som forfatter, komponist og jazzmusiker. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2014. Omfang: 427 s.

Coehlo, Paulo: Hippie

I sin mest selvbiografiske roman til nå gir Paulo Coelho oss gjensyn med hippiegenerasjonens drømmer om fred og forandring. Paulo er en ung mann som gjerne vil bli forfatter, lar håret vokse og reiser rundt i verden på leting etter frihet og tilværelsens dypere mening. En reise som omfatter alt fra å bli arrestert som terrorist under det militære diktaturet i Brasil i 1970, til å møte den unge kvinnen Karla i Amsterdam. Sammen bestemmer de seg for å reise til Nepal på den magiske bussen. Underveis opplever paret, som har et helt spesielt kjærlighetsforhold, at de begge forandrer seg fundamentalt og finner nye verdier i livet. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 295 s. Utgitt i 2018.

Coetzee, J. M.: Sommer: scener fra et provinsielt liv

Den berømte forfatteren John Coetzee er død, og en ung forfatter arbeider med en biografi om Coetzee. Han intervjuer personer som har stått Coetzee nær på 70-tallet, da han bodde i Sør-Afrika, men ikke hadde slått igjennom som forfatter. Ut fra disse samtalene dannes et bilde av en mann som ikke har hatt evne til å åpne seg for andre mennesker, og som har mislykkes i de fleste av sine menneskelige relasjoner. Omtaler er utarbeidet av forlaget. Boka er den tredje i en frittstående triologi med selvbiografiske romaner. Omfang: 271 s. Utgitt i 2010.

Ditlevsen, Tove: Barndom; Ungdom; Gift

I erindringsromanene Barndom, Ungdom og Gift (1967-1971) er Tove Ditlevsen usedvanlig ærlig og selvutleverende, og klarer å heve private og intime opplevelser til det almenmenneskelige. Ditlevsen forteller om sin oppvekst i en arbeiderklassefamilie i København, om sin debut og sitt gjennombrudd som forfatter, om sine mange ekteskap og sin narkomani. Hun skildrer sin egen avhengighet: av andres aksept, av skrivingen, av kjærlighet og av rusmidlers salige strøm gjennom kroppen. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 350 s. Første norske utgave utgitt i 1971.

Espedal, Tomas: Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv.

Det handler om å gå. Å begi seg av gårde til fots, ned den åpne veien; en romantisk øvelse som fører til en del harde erfaringer: å sove ute, gå seg vill, møte egne begrensninger og andre mennesker, natur og byer; drive gatelangs i Paris og Istanbul, krysse broer og grenser; gå inn i fremmede land, ukjente områder. Den gående er uten beskyttelse og hjem, uten hastighet og bestemte mål, han går for å komme nærmere det han ser og møter på reisen. Han vil leve et vilt og poetisk liv. Han finner sine egne ruter, men gjør også avstikkere langs sporene til kjente vandrere fra litteraturhistorien: Rousseau, Wordsworth, Hölderlin og Rimbaud; han leser dikterne og filosofene for å forsøke å lære seg den kunsten det er å gå. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 214 s. Utgitt i 2006.

Espedal, Tomas: Bergeners

Beretningen begynner i New York City, på det lekre Standard Hotel, og ender på Askanischer Hof i Berlin, et hotell som nok har sett bedre dager. Mellom verdensbyene er Bergen. Bergens gateløp og hus, og menneskene som går i dem og bor i dem. Med James Joyces Dubliners som diskré kunstnerisk reiseledsager går Tomas Espedal gatelangs i sin hjemby. Han noterer, reflekterer, skriver dagbok og tegner portretter av byen og menneskene der. Han skriver fortellinger og noveller, møter forfatterkolleger og andre bergensere. Han hører anekdoter og skriver brev. Han lengter ut, og han lengter hjem. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 152 s. Utgitt i 2013.

Genberg, Per Helge: Å bera nakne nyklar

I Å bera nakne nyklar skriv Per Helge Genberg sanseleg og lyrisk om livet på garden. Det er ei livshistorie, slektshistorie og ein liten bit av noregshistoria, som mange vil kjenne seg igjen i. I denne lyriske, sjølvbiografiske forteljinga vever Genberg saman guten sine opplevingar med den vaksne mannen si tolking av stad, hendingar og slektningar. Guten og familien hans er bundne til garden, til landskapet, til slekta, til sauene. Boka handlar om desse banda, på godt og vondt. Livet og garden vert skildra som ei vakker gåve, og ei krevjande plikt. Men boka er òg ei forteljing om den etterlengta kjærleiken mannen får oppleve i vaksen alder. Og om kjærleiken til litteraturen, som går og som ein raud tråd gjennom familien, men som vert forløyst med eg-personen i tekstane. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 64 s. Utgitt i 2019.

Heivoll, Gaute: Før jeg brenner ned

Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få. Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle. Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham? Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 302 s. Utgitt i 2010.

Henriksen, Levi: Her hos de levende

Huset som Hermann Henriksen bygde med sine egne hender, er solgt og skal rives. Hermann som i alle år arbeidet i skogen, han som hoppet lengst av alle på ski. Og som da han var unggutt la planer om å drepe stefaren sin. Hvem var han egentlig? Hermanns sønn har kommet til et vippepunkt i livet. Han har brutt kontakten med sine nærmeste, og har tatt seg inn i det gamle og forlatte huset som faren bygde. Om farens oppvekst og dunkle fortid vet han lite. Med to gamle landskapsmalerier og en etterlatt 7de sans forsøker han å lime sammen brokkene av farens liv. Og redde stumpene av sitt eget. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 302 s. Utgitt i 2017.

Hjorth, Vigdis: Arv og miljø

Arv og miljø starter som et klassisk arveoppgjør, der to sommerhytter på Hvaler står sentralt. To barn har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men det finnes to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten? Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Den handler om familiehistorien. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 342 s. Utgitt i 2016.

Knausgård, Karl Ove: Min kamp 1-6

Romanen åpner med en svimlende beskrivelse av døden. Derfra fortelles det om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet og seg selv og sine egne ambisjoner på skrivingens vegne, i møte med de menneskene han har rundt seg. Min kamp. Første bok utforsker det å vokse opp og være overgitt en verden som ser ut til å være komplett, avsluttet, lukket. Romanen beskriver det unge blikkets varhet og usikkerhet, der det registrerer andre menneskers tilstedeværelse og vurderinger med en åpenhet som er voldsom og nesten selvutslettende i sin konsekvens. I en borende prosa som oppsøker det sårbare, det pinlige og det eksistensielt betydningsbærende, blir dette en dypt personlig roman, selvutprøvende og kontroversiell. Et eksistensielt omdreiningspunkt er farens død, et annet er kanskje hovedpersonens debut som forfatter. Omtalen er av første bind i serien og er utarbeidet av forlaget. Serien består av seks bøker. Omfang: De seks bindende har mellom 434 og 1119 sider. Utgitt fra 2009-2011.

Larssen, Vetle Lid: Hvordan elske en far - og overleve

Vetle Lid Larssen elsket sin far, Lars Andreas Larssen. Men for å overleve måtte han bekjempe ham. Det ble en kamp som skulle bringe far og sønn milevis fra hverandre, men også faretruende nær. Det var den evige kampen mellom far og sønn; om dominans, selvhevdelse – og kjærlighet. Inntil døden. Og enda lenger. Hvordan elske en far – og overleve er en tragisk og humoristisk fortelling om den klassiske konflikten mellom fedre og sønner. Om hva som skjer når faren din rammes av alzheimer og sakte viskes ut. Om to menn som aldri greier å snakke sammen før det er for sent. Nesten. Omfang 199 s. Utgitt i 2015.

Leine, Kim: Kalak: erindringsroman

Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd og gutten holdes i ualminnelig strenge tøyler. Menigheten ser seg selv som en liten øy av frelse som skal reddes på dommens dag, mens resten av verden går under. Da Kim er fem år utstøtes hans far av menigheten og flytter til København. Han blir stående som et symbol på frihet og vidsyn og en vei vekk fra den store straffende Gud. Som 17-åring bestemmer Kim seg for at han har fått nok, og han rømmer til faren i København. Det viser seg raskt at faren er langt fra det glansbildet Kim har skapt seg. Han bor sammen med Svend og allerede etter et par dager begynner han et voldsomt seksuelt misbruk av sønnen. Et misbruk som skal fortsette i årevis. Kim utdanner etter hvert seg til sykepleier og ønsker seg lengst mulig vekk fra skammen. Han reiser til Grønland. Herifra følger vi Kim og det moderne Grønland med tilfeldig sex, fyll, vold og dop; alt mens Kim litt etter litt blir en kalak - en vaskeekte grønlender. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 308 s. Utgitt i 2010.

Louis, Edouard: Farvel til Eddy Bellegueule

Edouard Louis skriver sitt eget liv i denne romanen. Boka ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm debatt. Forfatteren var bare 21 år da han debuterte. Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, bare det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verden som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang 172 s. Utgitt i 2015.

Lust, Ulli: I dag er den siste dagen i resten av ditt liv (tegneserie)

I 1984 reiser den frihetssøkende 17 år gamle punkeren Ulli på haiketur fra Wien uten pass, penger og bagasje til Italia sammen med en venninne, uten å fortelle om det til sine foreldre. Ulli erfarer at det å være ung jente på loffen kan være svært farlig, ikke minst på Sicilia. De naive jentene oppfattes av italienske menn omtrent uten unntak som lette på tråden, og pengemangel fører dem ut i tigging og narkotika, prostitusjon og i kontakt med mafiaen. Ulli blir etterhvert helt alene og veldig utsatt, men hun reiser seg og viser et kraftig overlevelsesinstinkt. I dag er den siste dagen i resten av ditt liv er selvbiografisk, og Ulli Lust forteller nært, nådeløst og energisk, og med en god porsjon svart humor. Den 17-årige Ulli fremstilles helt uten moralsk fordømmelse eller voksen etterpåklokskap. Det er et rystende og livsbejaende portrett av en ung jente på vei mot livet. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2011.

Myhre, Linnea: Kjære (brev)

Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev, henvendt til venner og familie, redaktører og bedrifter, setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. Kjære er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 155 s. Utgitt i 2014.

Ofarrel, Maggie: Jeg er, jeg er, jeg er: ett hjerteslag fra døden

I Jeg er, jeg er, jeg er. Ett hjerteslag fra døden skriver Maggie O’Farrell om nær-døden-opplevelsene som langt på vei har bestemt retningen på livet hennes: Sykdommen som bandt henne til sengen da hun var barn. Flukt- og opprørstrangen som nesten tok livet av henne da hun var tenåring. Et møte med en forstyrret mann på en øde sti. Og den kanskje aller mest skremmende historien, den om forfatterens daglige kamp for å beskytte sin kronisk syke og ytterst sårbare datter. Gjennom 17 intense og følelsesladde snapshots fra eget liv – øyeblikkene der avstanden til døden har vært kortest – får O’Farrell vist frem hvor skjørt, men også hvor mysteriøst og vakkert menneskelivet er. Beretningen tar utgangspunkt i det personlige, men resultatet er universelt. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 251 s. Utgitt i 2019.

Skomsvold, Kjersti Annesdatter: Monstermenneske

"Mamma og pappa går rundt Østensjøvannet, det er jul og sola glitrer på isen, de dytter sparken foran seg, begge har hendene på styret og røykpust ut av munnen, og sammen dytter de den store jenta si fremover, gjennom all snøen, datteren som er voksen, men som ikke kan gå selv, som ikke kommer seg utenfor døra denne vinteren før moren og faren tar henne med på sparketur, denne jenta som ikke kommer seg ut i verden på egen hånd, som ikke klarer seg selv på noen som helst måte, og moren og faren må bare dytte og dytte." Romanen Monstermenneske stuper inn i det syke, det stygge, det vakre, det selvransakende og det sårbare, med tankevekkende alvor og sjenerøs humor. Hvordan slutte å være redd og bli et menneske ute i verden? Omtaler er utarbeidet av forlaget. Omfang: 579 s. Utgitt i 2012.

Solstad, Dag: 16.07.41

Forfatteren Dag Solstad er hovedperson i denne romanen som begynner med en flyreise til Frankfurt for ti år siden, der Solstad sitter og studerer skyformasjoner: «Jeg skuet utover dette paradisiske landskap, og fant det naturlig å se engler, fabeldyr og allegoriske forestillinger innenfor dette sfæriske panorama.» I 2001 bor Solstad i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandefjord. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 222 s. Utgitt i 2002.

Uri, Helene: Rydde ut 

Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann. Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 259 s. Utgitt i 2013.

Wassmo, Herbjørg: Hundre år

Sara Susanne, Elida og Hjørdis – Herbjørg Wassmos oldemor, mormor og mor. Hundre år er romanen om deres liv, om mennene de ville ha eller de mennene de fikk, og om barna de fødte. Det er også historien om ei lita jente som stikker seg vekk på låven for å gjemme seg for han. Hun har en gul blyant som hun spisser med en tollekniv. Den bruker hun til å skrive, og til å overleve. Denne jenta er født i 1942, nøyaktig hundre år etter oldemoren, den sterke Sara Susanne som sto portrett for engelen på altertavlen som i dag befinner seg i Lofotkatedralen. Hundre år er beretningen om disse kvinnene, om slitet og savnet, om friheten, og om lengselen etter noe annet. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 490 s. Utgitt i 2009.

For mer selvbiografisk litteratur klikk her.