Sjangerstudium - fordypningsoppgave om de ulike sjangerne

Nederst i denne artikkelen finner du lenke til korte innføringer i de ulike sjangerne, hvordan de oppstod, hva som kjennetegner dem og hvilke forfattere du bør kjenne til innenfor sjangerne.

Hvordan skrive sjangerstudium?

Fordypningsoppgaven kan skrives på flere forskjellige måter, som adaptasjonsoppgave, temastudium, forfatterstudium, periodestudium og sjangerstudium.

I et sjangerstudium skal du se nærmere på sjangeren en bok er skrevet i. Du skal se på kjennetegnene i en sjanger, og se hvorfor din bok er nettopp den sjangeren.

Ofte vil du oppdage at boka både bryter med, og holder på sjangerkjennetegnene. Da bør du spørre deg selv: hvorfor bryter denne boka et typisk kjennetegn fra sjangeren den tilhører? Kanskje er det fordi forfatteren vil at du skal legge spesielt godt merke til noe?

Om sjangerbegrepet

Uttrykket sjanger forbindes gjerne med type. Sjanger innenfor musikk kan si noe om hvilken type musikk man snakker om. Jazz og hiphop er to forskjellige typer musikk, eller to forskjellige sjangre innen musikk. Vi kan si det samme om film også. Actionfilmer og kjærlighetsdrama kan ha mange felles trekk, men vi ser likevel på de som to forskjellige sjangre.

I litteraturen kan sjangerbegrepet være komplekst og litt vanskeligere å forstå. Det har røtter tilbake til antikken, og i antikken var sjangeren et sett faste normer for hvordan litteraturen skulle være, både med tanke på form og innhold. I dag bruker vi, derimot, sjangerbegrep som et beskrivende hjelpemiddel når vi snakker om litteratur, og disse hovedsjangrene har fått en rekke undersjangre.

Innenfor skjønnlitteraturen, og klassisk sjangerforståelse, har vi tre hovedsjangre; dikt (lyrikk), prosa (epikk) og skuespill (drama). Alle disse tre sjangrene har en tydelig form. Hvis du legger en diktsamling, et skuespill og en roman ved siden av hverandre, vil du raskt se forskjell på dem. Etter hvert som du begynner å lese kan du merke deg at alle de tre tekstene handler om samme krimfortelling. Skjer dette kan vi si at innholdet er likt. Og at det vi har med å gjøre er en kriminalroman, et kriminaldikt og et krimskuespill.

En ting som er med på å gjøre sjangerbegrepet komplekst er at skillet, som deler hovedsjangrene videre bygger på både innhold og form. Romaner deles inn i for eksempel kriminalromaner, kjærlighetsromaner, dystopier, fantasy og grøssere.

Alle disse har tydelige tema, men de har gjerne en underliggende form også. Vi forventer at en kjærlighetsroman begynner med at hovedpersonen møter sin store kjærlighet og at de etter mye motgang ender opp sammen. Kriminalfortellinger starter gjerne med et mord, som etter hvert blir oppklart. Et fellestrekk mellom kriminalfortellingen og kjærlighetsfortellingen er at de har et virkelighetsaspekt, vi forventer at disse historiene kunne skjedd i virkeligheten.

Motsatsen er fantasy og grøssere, til dels også dystopier og science fiction. Innenfor disse sjangerne kan vi møte elementer som ikke finnes i virkeligheten, for eksempel drager, magi, overnaturlige vesen, og superutviklet teknologi. Noen tekster bryter med forventningene våre og sjangeren vi gjerne plasserer dem i, et eksempel på dette er overnaturlige vesen i en kjærlighetsroman. Hvis et sånn brudd med konvensjoner skjer nok ganger, som det har for overnaturlige vesen i en kjærlighetsroman, kan det bli en helt ny sjanger. I dette tilfellet Paranormal Romanse.

Kilder, sjangerbegrepet:

• Chandler, Daniel (1997): An Introduction to Genre Theory. Hentet fra: http://www.mlbjerseysgoods.com/wp-content/uploads/2020/05/Media-Genre-identify-all-of-the-theories-about-genre.pdf
• Ridderstrøm, Helge. (2019). Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Sjanger. Hentet fra: https://www.litteraturogmedieleksikon.no/.cm4all/uproc.php/0/sjanger.pdf