Periodestudium: Amalie Skram og Linda Boström Knausgård

Skal du skrive en slik oppgave? Godt valg. En slik oppgave er nemlig veldig relevant for eksamen! I en slik oppgave må man jobbe mye med favorittordene til de som lager eksamen; litteraturhistorie, drøfting, sammenligning, likheter og ulikheter.

For at en slik oppgave skal bli best mulig bør bøkene fra de to periodene ha noe felles, da er det lettere å sammenligne dem. Vi har valgt to bøker av Amalie Skram og en bok av Linda Boström-Knausgård, og alle disse bøkene handler om psykiske lidelser.

Synes du at temaet psykiske lidelser høres spennende ut, men vet ikke helt om du vil skrive periodestudium? Da kan du kanskje skrive et emnestudium. Se lenke nederst på denne siden.

Ofte når du skal sammenligne bøker fra to epoker, gjelder det å finne noe som binder bøkene sammen. Da er det er lurt å finne bøker som handler om det samme temaet, for eksempel kjønnsroller eller kriminalitet. På slutten av denne artikkelen får du noen eksempler på slike "bok-par", som kan egne seg for sammenligning.

I denne artikkelen tar vi for oss samfunnets behandling av psykisk syke. Vi tar utgangspunkt i Amalie Skrams romaner Professor Hieronimus og På St. Jørgen, og Linda Boström Knausgårds bok Oktoberbarn. Bøkene har mye felles, men er også forskjellige. Begge er preget av epoken da de ble skrevet. Både Skrams bøker og Boström-Knausgårds bøker handler om en person som blir innlagt på grunn av psykiske lidelser, og opplever det som å være i kamp med institusjonen. Bøkene handler om en enkeltpersoner i kamp med et stort system.

Å lage problemstilling

Før du begynner å lese bøkene, og før du begynner å notere underveis, bør du ha en problemstilling: Noe du har lyst å finne ut. 

Kanskje må du lese litt i bøkene først for å få en ide, men problemstillingen er helt sentral, og skal være en ledestjerne i arbeidet ditt. Heng problemstillingen opp over pulten din, og ha den foran deg til enhver tid! Se lenke nederst på denne siden.

I dette tilfellet kan en mulig problemstilling være:

Hvordan kritiseres samfunnets behandling av psykisk syke i bøkene til Amalie Skram og Linda Boström Knausgård?

Du skal altså sammenligne bøker som ble skrevet med hundre års mellomrom. Du kommer til å finne mange ulikheter og likheter. Det hjelper å se på den historiske, kulturelle og litterære konteksten de ble skrevet i. 

Uansett hvilket tema du vil se nærmere på, er det seks spørsmål du MÅ svare på i en slik oppgave:

1. Kontekst

Det første er nettopp konteksten. Hvilken litterær epoke tilhører disse bøkene? Er de typiske for epoken da de ble skrevet?

Det er lettere å si hvilken epoke en bok tilhører, hvis det er en gammel bok. Jo nyere en bok er, desto vanskeligere er det å si noe om epoker. Vi ser ofte ting klarest på litt avstand i tid, og litteraturhistorien er intet unntak. Når du skriver om kontekst, kan du godt si litt om forfatteren også.

Men ikke overdriv. Du skal ikke skrive mye om forfatteren. Et unntak fra dette er hvis temaet ditt er selvbiografiske elementer, altså hvordan forfatteren bruker seg selv i verket. Da kan du si en del om forfatterens liv. Begge bøkene vi tar for oss i dette eksempelet har tydelige trekk fra forfatternes eget liv.

For eksempel var Amalie Skram innlagt på en psykiatrisk institusjon, i likhet med hovedpersonen Else Kant. Hun var innlagt på St. Hans Hospital.

Men siden problemstillingen vår ikke handler om dette, skal vi ikke fokusere på det i denne artikkelen heller.

Amalie Skram skrev i den litterære perioden vi kaller naturalismen. Bøkene hennes er typiske for denne perioden. Vi får et grotesk og detaljert bilde fra det indre livet på en psykiatrisk institusjon, innblikk i andre pasienters store nød. Samtidig bryter Skram litt med tradisjonen. Vi får nemlig vite hva hovedkarakteren Else tenker. Vi kommer på innsiden av Elses tanker og til og med drømmer, dette er utypisk for den objektive naturalismen. Amalie Skram er, imidlertid, opptatt av å vise sannheten om denne lukkede institusjonen, ikke bare Elses indre liv. Hun vil vise hvordan det er å leve der. Fremstillingen av de psykiatriske institusjonene, og ikke minst av samfunnets syn på psykisk syke, er tydelig samfunnskritisk. Samfunnskritikk formidlet gjennom detaljerte og grusomme sannheter er typisk for naturalismen.

Når du skal undersøke om en bok ligner på epoken den er skrevet i, bør du også si noe om hva dette betyr for det forfatteren vil få fram, altså temaet. De groteske detaljene forsterker Skrams samfunnskritikk. Det forsterker inntrykket av hvordan samfunnet ser på disse pasientene.

Linda Boström Knausgård skriver i vår tid. Derfor er Oktoberbarn vanskeligere å plassere i en litterær epoke. Samtidig har den noen tendenser som er typisk for vår samtid. Særlig kan boken knyttes til det vi kaller virkelighetslitteratur. Er Linda Boström Knausgård en representant for dette? Det bør du finne ut hvis du skal skrive denne oppgaven.

I begynnelsen av oppgaven må vi altså svare på spørsmålet: Hvordan passer teksten inn i den litterære epoken den oppsto i?

Men alt vi skriver skal dessuten knyttes til problemstillingen! Det holder derfor ikke å svare på hvordan boken passer inn i den litterære epoken den oppstod i, du må også spørre Hvordan påvirker den litteraturhistoriske konteksten “kritikken av samfunnets behandling av psykisk syke”?

2. Synsvinkel

Deretter må du se på synsvinkelen:

• Hva er synsvinkelen i boka?
• Hvem forteller historien?
• Ligger fortellerstemmen tett opptil forfatteren, eller ikke?
• Er fortelleren tilbaketrukket og refererende, eller mer direkte?
• Du bør svare på om historien fortelles fra en jeg-person, eller fra en tredje person.
• Er fortelleren allvitende, eller har han et begrenset blikk?
• Synvinkelen og fortellemåten påvirker vår oppfatning av historien.

Husk å bruke funnene dine opp mot problemstillingen. I dette tilfellet: Hvordan påvirker synsvinkelen i bøkene “kritikken av samfunnets behandling av psykisk syke”? Hva er forskjellene og likhetene mellom synsvinklene i bøkene?

Skram forteller i 3. person entall ("hun"), mens Boström Knausgård forteller i 1. person ("jeg"). Dette påvirker hvordan vi opplever fortellingen. Skrams forteller er mer observerende. Hun ser ut over seg selv, og skildrer andre pasienters opplevelser. Boström Knausgårds forteller er, derimot, mer innadvendt. Romanen handler aller mest om hennes egen opplevelse. Det er ikke slik at Boström Knausgård aldri skriver om verden rundt, men det gjør noe med kritikken når historien handler mest om hovedpersonen, og mindre om alle andre. Ingen av bøkene har en allvitende forteller, vi er avhengige av hva hovedpersonen ser for å kunne vite hva som skjer.

I Linda Boström Knausgårds bok er det også et annet, ganske spesielt grep: Plutselig henvender jeg-personen seg til en du-person! Dette er ganske uvanlig i romaner. Det er eks-mannen hennes jeg-personen henvender seg til. Hun er bitter på ham, samtidig som hun savner ham sterkt. Dette forsterker på mange måter hovedpersonens ensomhet og lengsel etter det som var før.

3. Konflikt

Det tredje spørsmålet du må svare på handler om konflikten i boka. "Alle" historier handler om en konflikt, et eller annet problem som må løses:

• Bukkene Bruse skal over en bro. Problem: Det er et troll under.
• Ringenes Herre er en kjempetjukk roman, men konflikten kan kokes ned til at Frodo må kvitte seg med den magiske ringen.

Så hva er problemet/konflikten i den boken du skriver om? Hvis du finner konflikten i boka, er du kommet tett på det som er bokens tema. Du nærmer deg kjernen.

Det finnes ulike typer konflikter: Person mot person, person mot system, person mot familie, et system som påvirker et helt samfunn, hovedpersonen kan ha et indre problem, eller er systemet i konflikt med seg selv?

Dessuten kan det jo finnes en masse småkonflikter. Hvis vi igjen tar Ringenes Herre som eksempel er jo en stor konflikt at det er uenigheter innad i brorskapet som skal kvitte seg med ringen. Men disse problemene hadde aldri oppstått om det ikke hadde vært behov for et fellesskap, og det hadde jo ikke vært behov for et fellesskap hvis det ikke var for ringen. Vi er tilbake ved hovedproblemet. Det kan selvfølgelig finnes småkonflikter som ikke er like tett knyttet til hovedkonflikten som dette er, men en roman vil nesten alltid ha en hovedkonflikt likevel.

Både i Oktoberbarn og i de to bøkene av Skram dreier det seg om en person i konflikt med et system. I alle tre bøker er hovedpersonen innlagt på en psykiatrisk institusjon mot sin vilje. Begge har problemer med institusjonen. De vil bort derifra, og de føler at de er i kamp med systemet.

Samtidig kjemper begge hovedpersonene også en indre kamp. Denne indre kampen er tett knyttet til kunsten. Både Skrams og Boström Knausgårds hovedperson er kunstnere. Else i Amalie Skrams bok er billedkunstner. Linda Boström Knausgårds hovedperson er forfatter. Boström Knausgårds hovedperson mister minnene sine på grunn av behandlingen på sykehuset, og dette skaper en sterk indre konflikt. Hun er redd for at minnene hennes forsvinner, for da kan hun ikke være forfatter lenger. Bøkene til Skram og Boström Knausgård har altså to hovedkonflikter. Konfliktene, person mot system, og en indre konflikt hos hovedpersonen, er tett knyttet sammen i disse bøkene. Det er altså snakk om to relaterte problemer.

Så er spørsmålet igjen: Hvordan påvirker dette problemstillingen vår, om fremstillingen av samfunnets behandling av psykisk syke? Og siden vi sammenligner bøker: Hva er likheter og forskjeller når det gjelder konfliktene i bøkene?

4. Komposisjon og tempo

Spørsmål nummer fire handler om komposisjon og tempo. Komposisjon sier noe om hvordan romanen er bygd opp.

• Foregår historien kronologisk, slik at den fortelles i den rekkefølgen hendelsene skjer?
• Hopper den fram og tilbake?
• Foregår historien over kort eller lang tid?
• Har den kanskje parallelle handlinger?
• Hvordan bygges spenning opp?
• Hvordan er tempoet, er det raskt eller langsomt, eller kanskje noe midt i mellom?

I Amalie Skrams bøker Professor Hieronimus og På St. Jørgen oppleves tempoet som ganske langsomt. Leseren føler rett og slett at hun er inne på institusjonen sammen med Else Kant. Samtidig skjer ting på hospitalet. I på St. Jørgen snakker Else med andre pasienter og observerer deres hverdag. Historien er relativt kronologisk fortalt. Den fortelles i den rekkefølgen ting skjer. Men vi får også noen tilbakeblikk, eller hint, til det som har skjedd tidligere. Det ser vi særlig i På St. Jørgen. Der får vi tilbakeblikk til det som skjedde i boken før, Professor Hieronimus. Vi får høre om en lege som Else ikke klarer å tenke på uten å få vondt. Vi får også noen hint om konflikten mellom Else og ektemannen Knut.

Også i Linda Boström Knausgårds bok er tempoet relativt langsomt. På mange måter oppfatter jeg den som mer dvelende enn Amalie Skrams bok. Det er ikke så mye som skjer rundt hovedkarakteren i Oktoberbarn, som det er i Amalie Skrams bøker. Det skjer mange av de samme tingene som i Amalie Skrams bøker, men hovedpersonen i Oktoberbarn er mer inne i seg selv. Hun reiser i minnene. Vi får se litt av den kronologiske historien, altså det som skjer på institusjonen mens hun er innlagt. Men vi får også se hovedpersonens minner. Det er minner fra barndom, ungdom og familieliv, og hvordan disse har påvirket henne. Hovedpersonen griper etter disse minnene, hun trenger dem for å være forfatter.

5. Menneskesyn

Spørsmål nummer fem handler om menneskesyn.

• Har bøkene et optimistisk eller pessimistisk menneskesyn?
• Går personene gjennom en utvikling i løpet av bøkene?

Amalie Skram skrev i perioden som kalles naturalismen, som kjennetegnes av et negativt menneskesyn. I det naturalistiske menneskesynet har ikke mennesket fri vilje, eller evne til å forandre livet sitt. Skjebnen er bestemt av ytre faktorer, som arv og miljø. For at noe skal skje med et menneske, er det ikke nok å gjøre noe med den ene personen. Hele systemet rundt dem må endres. Dessuten er det nesten forhåndsbestemt hva som vil skje med et menneske, ut fra hvilket utgangspunkt det har.

Vi ser dette i historien om Else Kant i Amalie Skrams bøker. Else har ikke selv valgt å bli innlagt. Det er mannen hennes som har bestemt det. I det hele tatt er det mennene i Elses liv som bestemmer over henne - ektemannen og legen. De avgjør om hun noen gang vil komme ut derfra. Else opplever å bli mer syk av å være på institusjon, og hun har ingen rømningsmuligheter. Alle muligheter til å komme seg ut av den umulige situasjonen er avhengig av mennene i hennes liv.

Selv om Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård er skrevet i vår tid, minner menneskesynet om det i Amalie Skrams bøker. Boken har et naturalistisk menneskesyn der menneskets skjebne er bestemt på forhånd. Dette kommer fram når hovedpersonen spiller sjakk mot en pleier på institusjonen. Hun har et øyeblikk hvor hun ser seg selv utenfra og innser at livet hennes er akkurat likt farens. Faren var også bipolar, og bipolar lidelse er noe som kan gå i arv. På mange måter har hun arvet farens levemåte, kanskje til og med hans liv.

6. Miljøskildring

Det sjette spørsmålet du bør stille til bøkene dreier seg om miljøskildring.

• Hvordan beskrives verden rundt karakterene?
• Er det en detaljert og nesten fotografisk skildring av det som skjer?
• Eller er det helt motsatt, nesten ingen detaljer?
• Hvilken funksjon har miljøskildringene?
• Brukes de for å forsterke temaet i boken?

Amalie Skram er naturalist. Derfor er beskrivelsene hennes grundige og til tider groteske. Fortelleren observerer, og vi opplever også at hovedpersonen Else observerer, det som skjer rundt henne. Hun ser pasientene rundt seg, og beskriver deres opplevelser. Det er også eksempler på hvordan disse skildringene lades for å vise hvordan samfunnet ser på psykisk syke.

Allerede på første side får vi et eksempel på dette:

"Han brukte alltid å gå med lutende hode og hendene sammenlagt på ryggen. Rett som det var pleide han å stå stille og rette nakken, og se framfor seg med et blikk som intet så. Og så snakket han med leppene, lydløst, og virret litt med hodet. Else hadde tidt iakttatt ham på noen skritts avstand, og tenkt at han var en ulykkelig, en som livet hadde pint og brutt i stykker, men ikke gjort ondt, for hans øyne var så milde og døde." (Skram)

Denne skildringen viser hvordan samfunnet ser på en psykisk syk. Han er en person som går alene, og som ser nedbrutt og kanskje litt gal ut. Men Elses blikk ser noe annet. Hun ser en mildhet i øynene hans, og at han ikke er blitt ond, selv om han har hatt det vanskelig. Elses medlidende blikk blir stilt i sterk kontrast til samfunnets kritiske blikk. Hun er til og med bekymret for at legen Hieronimus skal få tak i ham og gjøre livet hans verre.

Skildringen blir ladet ved at vi først får se samfunnets blikk på den psykisk syke, og så et innsideperspektiv gjennom Elses tanker. Vi får innblikk i hennes måte å se denne personen på.

I Oktoberbarn er det ikke like tydelige observasjoner. Hovedpersonen ser verden rundt seg, og har noen vonde beskrivelser, blant annet av en kvinne som kommer inn for å få elektrosjokkbehandling. Den scenen kan minne om Skrams måte å skrive på, med en detaljert skildring av den nedbrutte syke. Men Oktoberbarn skildrer mest det indre hos hovedpersonen. Blikket er vendt innover, ikke utover.

I tillegg til å finne de litterære virkemidlene, må du se dem opp mot problemstillingen. Hvordan bruker forfatteren de ulike virkemidlene, og hvorfor? Hvordan er dette likt/ ulikt i de bøkene du tar for deg? Og dessuten må du knytte den litterære analysen opp mot problemstillingen din!

For at oppgaven din skal bli god, må du skrive en sammenhengende tekst. Ikke skriv om forfatterne hver for seg, men vis hvordan begge arbeider med samme tema. På hvilken måte er bøkene like og ulike? Ha et blikk for hva som er felles og hva som er forskjellig mellom bøkene.

Jeg håper dette har vært opplysende for deg som skal skrive et periodestudium! Lykke til med fordypningsoppgaven!

Bøker som egner seg til å sammenligne i en fordypningsoppgave:

Bøker om sårbare barn
Gift av Alexander Kielland
Kiellands adjunkt er blitt selve innbegrepet av en gold og åndløs skoleform, og romanen Gift var da også ment som et angrep på datidens latinskoler. Ennå, over 100 år etter, kan vel boken ha noe å si oss om hvordan en skole ikke bør være. Men det som kan hende sterkest har bidratt til å gi romanen en varig plass i norsk litteratur, er skildringen av lille Marius. Hans vare barnesinn tåler ikke møtet med skolens harde og ubarmhjertige virkelighet. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 185 s. Opprinnelig utgitt i 1883.

Snøen stryk ut alle spor av Lars Ove Seljestad

I en industriby i en vestlandsfjord har en tolv år gammel farløs gutt vært hos rektor og fått med seg lapp hjem som han skal vise til moren. Så langt kommer han aldri.

Hjemme i leiligheten er moren. Hun er ute hver natt og drikker sammen med andre likesinnede. Om dagen sover hun og går på piller utskrevet av fastlegen. Hun har også minner. Gjennom disse to fortelles en roman om overgrep, omsorgssvikt og mobbing på skole og i lokalsamfunn, og om en mann og en far som var lyset og tryggheten, og som ga gutten ansvaret for moren og lillebroren da han ble syk. Omtalen er utdrag i fra forlagets omtale. Omfang: 100 s. Utgitt i 2019.

Det vanskelige livet
Sult av Knut Hamsun
Hamsun skildrer både den fysiske sult og den psykiske pine hos den navnløse hovedpersonen på en måte som gjør at leseren vanskelig glemmer ham. Sult er en klassiker i moderne diktning som har bevart sin fascinasjonskraft også i dag. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 147 s. Opprinnelig utgitt i 1890.

Muleum av Erlend Loe
«Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa».

Slik åpner Erlend Loes roman om 18 år gamle Julie fra Oslos beste vestkant som mister far, mor og bror i en flystyrt over Afrika. I form av en dagbok får vi innblikk i jentas tanker og opplevelser i tiden etter den tragiske ulykken. Etter et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teaterpremière på Kristelig Gymnasium stikker Julie av og flyr på kryss og tvers over hele verden i et desperat forsøk på å oppsøke farer og finne seg selv. Hun er en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel, på vill flukt bort fra samfunnets konforme likevekt. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 163 s. Opprinnelig utgitt i 2007.

Selvbiografiske bøker
Barndom, Ungdom, Gift av Tove Ditlevsen
I erindringsromanene "Barndom", "Ungdom" og "Gift" (1967-1971) er Tove Ditlevsen usedvanlig ærlig og selvutleverende, og klarer å heve private og intime opplevelser til det allmennmenneskelige. Ditlevsen forteller om sin oppvekst i en arbeiderklassefamilie i København, om sin debut og sitt gjennombrudd som forfatter, om sine mange ekteskap og sin narkomani. Hun skildrer sin egen avhengighet: av andres aksept, av skrivingen, av kjærlighet og av rusmidlers salige strøm gjennom kroppen. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 350 s.

Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll
Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.

Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.

Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av Norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham? Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 302 s. Utgitt i 2010.

Kulturmøter
Mørkets hjerte av Joseph Conrad
Noen menn er samlet på en seilkutter i Themsen. Mens mørket faller på, forteller Marlow om sin reise oppover Kongofloden for å hente en av selskapets elfenbensjegere. Med seg fra elva har Marlow innsikten om sitt eget medansvar for alle fortidens redsler. Og for at leserne skal se sin egen delaktighet og skyld, trekker han oss med på en reise inn i mørket. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 140 s. Opprinnelig utgitt i 1902.

OG av Veronica Salinas

Jeg-personen i denne romanen går gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake.

OG er en enkel og samtidig kompleks roman om identitet og språk. En roman med et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her. Og en roman om landet man har måttet reise fra. Omtalen er et utdrag av forlagets omtale. Omfang: 171 s. Ugitt i 2016.

Rus

Frykt og avsky i Las Vegas av Hunter S. Thompson

Hunter S. Thompson (1937-2005) arbeidet som journalist og forfatter, og Frykt og avsky i Las Vegas er hans mest kjente bok. Thompson introduserte begrepet gonzojournalistkk; en høyst personlig og usensurert reportasjestil. Denne romanen er en kultklassiker! Omtalen er et utdrag av forlagets omtale. Omfang: 205 s. Opprinnelig utgitt i 1971.

Hva er det med mor av Vigdis Hjorth

Mari, som er i tenårene, får høre: "hva slags mor har du egentlig?" Det er nettopp det hun prøver å finne et svar på. Gjennom dette morsportrettet blir vi konfrontert med spørsmålet om hvilket ansvar vi har for oss selv, og for hverandre. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 127 s. Utgitt i 2000.

Kilder:

• Professor Hieronimus (1895) av Amalie Skram
• På St. Jørgen av (1895) Amalie Skram
• Oktoberbarn (2020) av Linda Boström Knausgård
• Amalie Skrams verden (1996) av Irene Engelstad, Liv Køltzow og Gunnar Staalesen
• Norsk litteraturhistorie (2001) av Per Thomas Andersen
• Tjønneland, Eivind (2018). Determinisme. Hentet fra: https://snl.no/determinisme