Plateprat med Petter Frost Fadnes

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Jeg er svært tilpasningsdyktig.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Vanskelig på en sympatisk måte.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Frost er et ganske åpenbart artistnavn, men tror noen andre har rappa det allerede ...

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
Jeg holder på med en bok om mitt forhold til saksofonen, er vel det nærmeste jeg kommer, men tror jeg holder arbeidstittelen for meg selv. Apropos, har dere lest Nina Simone’s Gum (2021) av Warren Ellis?

En av de mest innovative selvbiografiene jeg har lest. Han skriver om seg selv, men gjennom en historie om hans forhold til Simones tyggis... Var både veldig underholdende og gav meg ny innsikt i Ellis sin musikk. Jeg kjente jo til hans samarbeid med Nick Cave, men oppdaget blant annet Dirty Three gjennom boka.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Nå har jeg stort sett eksperimentell improvisert musikk i platehylla ... men jeg pleide å spille ska med Skanksters på 90-tallet, og siden jeg har en pen bunke ska så må det vel bli det.

Hva er ditt forhold til Bibliotek? 
Da jeg gikk på Kongsgård lå musikkbiblioteket på siden av Stavanger svømmehall. Vi gikk altså forbi inngangen til biblioteket på vei til svømmehallen, og det ble derfor ofte til at jeg hoppet av på veien og valgte platelytting fremfor svømming ... Jeg hadde mange fantastiske musikkopplevelser der og har hatt et varmt forhold til både det biblioteket og biblioteker generelt siden.

Fem favorittalbum?
Var redd for at det spørsmålet skulle komme, synes det nesten er umulig å svare på, jeg lytter på musikk ut ifra dagspreferanser ... Men, fem plater som har vært viktige i livet kan jeg nevne:

• Masqualero, Re-enter (1991, ECM)(Det var da jeg hørte Masqualero på Folken at jeg bestemte meg for å bli musiker, vanvittig fint samspill og fine låter)

• Gavin Bryars, The Sinking of the Titanic (Island Records, 1975)(Bryars var eksaminator på doktograden min, og er en komponist og musiker jeg har stor sansen for, og han viser her dybden i enkle ideer). For øvrig en viss fare for at den dukker opp på Kissa Tou (Tou sin lyttecafé), så det er bare å følge med.

• Dave Holland Quartet, Extensions (1989, ECM) (Hadde denne CDen som vekking i flere måneder, er virkelig musikk som har hatt stor innflytelse)

• Mr Bungle, Mr Bungle (1991, Warner Bros) (Jeg spilte i Buzz Aldrin Band her i Stavanger på 90-tallet, og denne platen var en slags ‘bibel’ for hvordan vi kunne spille all musikken vi likte på én gang ... litt som å putte hele platesamlingen inn i én låt... tror jeg på mange måter fortsatt skriver musikk på den måten...

• Steve Reich, Music for 18 Musicians (1998, Nonesuch) (Minimalistisk, sakte utvikling, og en plate som har inspirert, helt i motsatt spekter til Mr Bungle).

Fem favorittlåter? 
Det er jo enda vanskeligere … har for vane å alltid høre plater som en helhet, som vel regnes for en gammeldags form for lytting i disse dager tror jeg. Men, OK, fem låter (evt. verk eller innspillinger) jeg liker spesielt godt er:

Uri Caine sin versjon av Mahlers første, fra Urlich/Primal Light (Winter & Winter, 1995). Caine gjør her tredje sats i en slags klezmer-stil som jeg er sikker på Mahler ville likt.

«Ghosts», Albert Ayler (Ghosts, Debut Records, 1965). Er noe med enkelheten i melodien i kontrast til råskapen i hvordan det spilles. Yosuke Yamashita Trios versjon på Montreux Afterglow (Frasco, 1976) er og en favoritt.

«Naima», John Coltrane. Coltrane spilte den inn mange ganger, og alle versjoner har på sitt vis nydelig lyriske kvaliteter.

Liker alt av Peter Gabriel, har hørt på ham siden tenårene. «Here Comes the Flood» fra debutplata under eget navn (Charisma Records, 1977) er nok en av favorittene.

Liker også alt av Tom Waits, også en jeg har fulgt siden videregående. Vanskelig å velge en låt, men «The Earth Died Screaming» fra plata Bone Machine (Island Records, 1992) virker skremmende relevant å trekke fram.

Hva har du hørt på de siste dagene?
Vi er en gjeng som har startet japansk-stil lyttecafe i lytterommet på T-Time på Tou, Kissa Tou, der hørte jeg nylig Lars-Gunnar Bodin og Bengt Emil Johnson, Semikolon (Sveriges Radio, 1966). Utrolig fascinerende pseudo radiohørespill.

Ellers ligger Jack DeJohnette sin Special Edition (1980, ECM) på platespilleren akkurat nå (med bl.a. David Murray og Arthur Blythe på saksofoner).

Hørte og nylig på Jimmy Giuffre, Tangents in Jazz (Affinity, 1981) og

Anthony Braxton, Duets 1976 (Arista, 1976); to veldig forskjellige, men enestående saksofonister/treblåsere som jeg aldri blir lei av å høre på.

Strømma også den siste platen til Nick Cave nylig, Wild God (PIAS, 2024); litt usikker på hvordan den står seg i forhold til eldre utgivelser, men skal gi den noen sjanser til.

Denne uka har studentene mine tatt med ‘life changing’ låter og spilt for klassen, veldig gøy og stor spennvidde. En av dem hadde med Keith Jarretts Belonging (ECM, 1974), som vel jeg egentlig burde ha på listen over favorittplater, jeg hadde bare glemt den litt; en av de første jazzplatene jeg virkelig kicka på som tenåring, er i tillegg gitt ut det året jeg ble født. 

Undervurdert plate?
Hvis undervurdert betyr at verden ikke har våkna opp til hvor bra det er, så vil jeg si at alt av den britiske altsaksofonisten Mike Osborne er undervurdert. Han hadde et kort virke på grunn av diverse helseproblemer, men rakk å gi ut noen utrolige plater. Marcel’s Muse (Ogun, 1977) var den første jeg kjøpte, og den gir meg fortsatt bakoversveis; enormt stort saksofonspill med vanvittig energi.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Nja, nå vokste jeg jo opp på 80-tallet, var mye ymse, overprodusert og kjølig kommersiell musikk som på merkelig vis fortsatt huskes, og da gjerne på bekostning av all den kvalitetsmusikken som også ble laget på den tiden.

Tre favorittplatecover?
Jeg er veldig opptatt av platecover, er noe av det som tiltrekker meg ved vinyl. Jeg sitter ofte med coveret når jeg lytter – leser, ser på bilder, merker meg plateselskap, utgivelsesår etc... Litt nerdete, men tror man går glipp av mye relevant kontekst når en kun strømmer musikken digitalt uten noe ekstra info. Men, altså, tre cover jeg liker:
Liker godt Schlippenbach – quartet, three nails left... (FMP, 1975), bilde av det som ser ut som reparasjonsverksted for trommer; noe med det rotete men kreative rommet som appellerer. Alex heter her ikke von Schlippenbach, men kun Alex Schlippenbach; FMP var litt flaue over å ha en vaskekte greve blant seg, så ‘von’ ble sensurert bort.

Ornette Colemans Free Jazz (Atlantic, 1976), er en sølvfarget gatefold rammet rundt en Jackson Pollock (White Light), som åpner seg opp når du bretter ut coveret. For meg speiler liksom maleriet musikken, selv om Pollock selv nok hørte mest på 30/40-tallsjazz.

Matthew Bourne sin moogmemory-plate (Leaf, 2015) er ikke bare nydelig musikk (spilles på Kissa Tou nå i slutten av november), men coveret er også veldig kult. Matt har konstruert coveret rundt et bilde av Moog-synthen, veldig stilig og innovativt.

Samler du på plater? Hvorfor?
Ja, jeg begynte å samle på 90-tallet. Fant mye billig og bra i diverse bruktbutikker i Leeds da jeg bodde der. Her i Stavanger går jeg jevnlig på Vinylpalass og Consulatet, men ellers er jeg alltid innom en platebutikk når jeg er ute og reiser. Først og fremst liker jeg vinyl-måten å lytte på – borte fra computeren, kun fokus på musikken. Så foretrekker jeg lyden, spesielt det som var spilt inn analogt i utgangspunktet; og det er mesteparten av det jeg har i samlingen tror jeg. Er og glad i å lese all den interessante informasjonen en finner på coverne; får mye ut av det og lærer hele tiden noe nytt. Spesielt når det gjelder utgivelser fra 50-60-tallet finner en ofte interessante mini-essays omhandlende musikken en lytter på. Som forsker har jeg faktisk brukt platetekster ganske mye til å hente essensiell informasjon. Samtidig er mye av den musikken jeg samler på ikke tilgjengelig i andre format enn den opprinnelige vinylutgivelsen, så jeg får hørt en del musikk som jeg ellers ikke ville hatt tilgang på. Og til sist kan jeg vel ikke legge skjul på at platesamling handler litt om å fysisk ‘eie’ en bit av musikken; altså drivkraften i det Marx kalte varefetisjisme ...

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Plater er blitt mye dyrere og platebutikker er neste ikke-eksisterende. Samtidig er der jo kommet en ny energi rundt dette med plater; for eksempel veldig gøy å gå på platemessen på Metropolis blant mye folk med stort aldersspenn.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Det er vel som med multe- og soppsanking, at man ikke skal røpe for mye... men Consulatet her i Stavanger er jo supert,

og ellers er Disk Union i Shibuya, Tokyo en gullgruve.

Sist kjøpte plate?

Var på Consulatet sist uke og plukket opp Total Space av The Rolf Kühn Group (MPS, 1975), eklektisk fusion-aktig plate med en stjernespekket tysk line-up.

Ditt beste platekjøp noensinne?
Jeg har intervjuet den tyske pianisten Alexander von Schlippenbach over en fireårsperiode, og i en av de siste samtalene snakket vi om platen hans Globe Unity (SABA, 1967). På vei hjem drog jeg innom en platebutikk jeg liker godt i Berlin, og etter å ha sett igjennom hele butikken kom jeg tilfeldigvis over Globe Unity-plata. En av de dyreste platene jeg har, men samtidig det beste kjøpet.

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?
Vil si alt jeg ikke har av de britiske saksofonistene Mike Osborne og Evan Parker.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
Alt til sin tid tenker jeg. Foretrekker vinyl og hele ritualet rundt det, men kjøpte ny CD-spiller her om dagen, og det lyder jo også helt supert. Kassetten tar jeg nok aldri fram igjen ... Strømming på telefonen bruker jeg også mye (bl.a. på kjøkkenet når jeg lager mat), er jo enormt kult å ha tilgang på så mye musikk.

Er du en lyd freak/audiofil?
Har aldri tatt meg råd til å være for audiofil ... Har et rimelig godt anlegg som funker godt i min stue. Men det er klart å høre Electrocompaniet på lytterommet til T-time er jo en helt annen verden.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Nesten alltid på platespilleren.

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Tror det var i fjor jeg plukket opp Derek Bailey/Tony Coe, TIME (Incus, 1979). Denne plata har et duo-samspill som er helt enestående. Den er ganske lavmælt og stillferdig, men basert på meget avansert kommunikasjon mellom de to musikerne.

The Trio, By Contact (Ogun, 1987), med Stu Martin (trommer), Barre Phillips (bass) og John Surman (div. treblås og kornett). Også her er det stort samspill, og ikke minst er Surman sitt barytonsaks-spill helt enormt. Når jeg først hørte den plata så flytta han nok grensen en del for meg for hva som er mulig å få til på det instrumentet.

Christian Marclay, Toshio Kajiwara, DJ Olive, djTrio (Cuneiform Records, 2012). Jeg kjøpte denne av Kajiwara i platebutikken hans in Kyoto for noen år siden, og har hørt veldig mye på den. De tre DJene (turntablists) konstruerer store landskap på en veldig organisk måte; det er musikk med store improvisatoriske kvaliteter som har inspirert meg mye i forhold til min egen bruk av elektronikk.

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?
Jeg leser ganske mye musikk-relatert faglitteratur som en viktig del av jobben min; spesielt knyttet til improvisasjon og improvisert musikk. Kan f.eks. anbefale Ashley Kahn sin Kind of Blue: the Making of the Miles Davis masterpiece (2000); en fin avmystifisering av denne legendariske plata som mange kjenner til; viser arbeidet bak og hva prosesser som ligger til grunn for musikken.

Jeg har lenge vært opptatt av dette med scener og produksjonslokaler (øvingsstudio etc.), spesielt alt det kreative og eksperimentelle som foregår i gamle industrilokaler. Michael C. Heller sin Loft Jazz: Improvising New York in the 1970s (2017) gir et veldig godt innblikk pionerarbeidet som foregikk på gamle fabrikkloft på 70-tallet.

Til slutt vil jeg også nevne John Zorn sin bokserie Arcana: musicians on music; åtte bind (så langt) hvor musikere gir gode innblikk i sin kunstneriske prosess – les gjerne hele serien.

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Som utøver husker jeg godt siste kveld med Kitchen Orchestra sitt Angrusori-prosjekt (sammen med slovakiske rom-musikere) på Celtic Connections-festivalen i Glasgow; utsolgt og stående applaus i staslige Pavilion Theatre – glemmer nok aldri den.

Foto: Angrusori at Glasgow Pavillion Theatre, Celtic Connection
Som publikum har jeg minneverdige øyeblikk hele tiden. Sist uke hørte jeg Frode Gjerstad Trio i Grottene på Folken, fantastisk konsert fra en helt unik trio. Ellers, Evan Parker solo på en pub i Leeds på slutten av 90-tallet, Uri Caines Mahler og Carla Bley Big Band på Irish Centre i Leeds, og Ellery Eskelin (saks), Andrea Parkins (akkordeon) og Jim Black (trommer) på Wardrobe, også det i Leeds. Men mange flere jeg kunne nevnt selvfølgelig, tror jeg husker bortimot alle konserter jeg har vært på faktisk.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Nick Cave solo i Symphony Hall i Birmingham var ganske spesielt. Dette var hans live-versjon av The Red Hand Files, en blogg han har drevet som en slags sorgterapi etter det tragiske tapet av sin sønn.

Han sto på scenen i et par timer og svarte på alt publikum spurte om, ispedd diverse sanger når ord ikke strakk til. Tror aldri jeg har opplevd et slikt samhold i et konserthus før, gruppeterapi på høyt nivå.

Favorittfestival?
Marsden Jazzfestival tror jeg er den hyggeligste festivalen i verden. Marsden er en liten landsby i West Yorkshire, super idyllisk. Utrolig trivelig plass å spille, masse bra musikk og godt øl.

Foto: Peter Fay, Mole at Marsden Jazzfestival

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Jeg elsker undergrunnsscenen i Tokyo, og vil tilbake der så snart som mulig. Men, når det gjelder plasser jeg fortsatt ikke har vært må det være å få oppleve sørafrikansk jazz, argentinsk tango og indisk klassisk musikk i sitt nærmiljø.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Jeg hadde gleden av å spille i Angrusori, Kitchen Orchestra sitt samarbeid med slovakiske rom-musikere, og skulle gjerne brukt noen år på å studere den musikken nærmere. Samtidig er det såpass krevende musikk å lære skikkelig at jeg nok burde begynt for lenge siden ...

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Tror musikk alltid har vært en del av DNAet mitt; mye pop/rock da jeg var liten, men oppdaget nok jazzen skikkelig på biblioteket i Stavanger. Da jeg bestemte meg for å skifte fra klarinett til saksofon tok jeg bussen til byen fra Madla for å låne en CD med den saksofonisten jeg hadde forstått var ‘the main man’, nemlig John Coltrane. Visste ikke helt hva jeg skulle velge, dere hadde ganske mye Coltrane på biblioteket, så jeg plukket opp dobbeltalbumet Om (1968). Den plata ble gitt ut året etter hans død, og er nok noe av det mest eksperimentelle som han spilte inn. Tok ganske mange gjennomlyttinger før jeg begynte å forstå hva som foregikk. Så i forhold til Coltrane sin kronologiske utvikling begynte jeg vel i feil ende kan man si. Men etterhvert så er det jo den musikken jeg liker best, så jeg kommer liksom hele tiden tilbake til den platen jeg lånte ved en ‘feil’ på biblioteket.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Hørt på jazz siden jeg begynte å spille saksofon som 14-åring, men har og alltid hørt mye på rock: Pink Floyd, Led Zeppelin, Queen.

Har musikksmaken din endret seg?
Har vel blitt mer alternativ/eksperimentell med årene, og det henger nok sammen med at jeg hele tiden har prøvd å gå dypere inn i den musikken, prøve å forstå den, og med det likt det som er uvanlig, overraskende og ukonvensjonelt bedre og bedre.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
Blir aldri lei av musikk, hva snakker du om?

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Ja, 60-tallet, New York ville ikke vært så dumt ...

Hva er du redd for?
Hva Trump kan finne på de neste årene.

Foto: Gage Skidmore. CC BY SA 2.0

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Musikkjournalistikken har tapt seg mye de siste årene, tror internett har ødelagt litt der. Er fortsatt noen få gode skribenter og publikasjoner. The Wire er f.eks. veldig bra. Ellers leser jeg mye akademiske utgivelser, ligger litt i jobben som professor. Kommer stadig nye bøker, så har alltid mye bra liggende; spesielt er det gøy at det kommer mer og mer bokutgivelser skrevet fra utøver-perspektivet.

Har du noe forhold til Platebransjen?
Ja, og det er vel blandet for å si det mildt. Kan vel si jeg er heldig som ikke trenger forholde meg til annet enn små, uavhengige labels drevet av musikkentusiaster (og ikke av profitt).

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Har hatt mange viktige lærere opp igjennom. På kulturskolen hadde jeg Barna Palko og Philippe Roux i Bjergsted Kammerjazzensemble, de har satt viktige musikalske spor. På College hadde jeg også mange fantastiske lærere, Phil Chapman ikke minst, min sakslærer gjennom tre år.

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Igjen blir det viktige lærere. Spesielt på College hadde jeg gode lærere, og siden jeg begynte å jobbe der før jeg ble ferdig med Mastergraden så fortsatte mange av mine tidligere lærere å fungere i en slags mentorrolle, men altså som kollegaer. Jeg har vært heldig sånn sett, og har fortsatt kontakt med flere av dem; får fortsatt gode råd. Jeg hadde også en veldig viktig mentor i min doktorgradsveileder Luke Windsor, tror nok han har formet meg som musikkforsker.

Favorittinstrument?
Min Selmer Super Action Series II altsaks som jeg bestilte i posten fra Enge Musikk i Bergen («spar penge, kjøp hos Enge») da jeg var 16, og som jeg vel har spilt på mer eller mindre hver dag siden.

Favorittstudio?
Hm... foretrekker å ta opp live må jeg innrømme, men har spilt i flere strålende studio, f.eks. i Berlin og Leeds. Lokalt er jo Tou Lyd helt topp, spesielt med Inge Engelsvold bak spakene.

Favorittplateselskap?
ECM, FMP, Winter & Winter, Amiga, Impulse!, Incus, og mange fler.

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Stine Janvin

Foto: Tarje Sælen Lavik CC