Klar for tunge litterære løft i sommer?

Moby Dick, Finnegans wake, På sporet av den tapte tid, Mason & Dixon og Krig og fred: Noen bøker krever din fulle oppmerksomhet. Selv da kan de være tøffe å komme gjennom. Likevel er det gjerne disse bøkene du husker. Og hvem har sagt at du bare skal lese de lette bøkene om sommeren, når kveldene er lange og ungene går på selvstyr?

Vi ba Sølvbergets ansatte plukke sommerbøker som du ikke bør ta med deg på stranda hvis du samtidig skal være badevakt for toåringen.

• Tone Larssen Rogne: Anna Karenina av Leo Tolstoj. Min første tunge bok som gjorde så stort inntrykk at da jeg skulle se teateroppsetningen, ble jeg helt paff at de snakket norsk. Tydelig at den indre fortellerstemmen var russisk og at beskrivelsene i boka var så levende at jeg trodde jeg var der.
• Eli Seim: Alt av Jeffrey Eugenides og nesten alt av John Irving (Siste natt i Twisted River og En bønn for Owen Meany).
• Tomas Gustafsson: Middlesex av Jeffrey Eugenides.
• Selma Grønningsæther: Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij.
• Elisabeth Dyvik: The narrow road to the deep north av Richard Flanagan. Denne boka har fått blandede kritikker, men den har definitivt ikke noe lett tematikk.
• Anne Liv Tønnessen: Kerstin Ekman: Herrene i skogen.
• Agnete In't Veld Bendiksen: Historiens nytte og unytte for livet av Nietzsche.
• Christian Tønnessen: Vergils død av Hermann Broch. Rytmisk prosa med uimotståelig vakre setninger. Men ekstremt tung. Har begynt og avsluttet lesningen i 4 år, og nå kommet til side 80 av 450. (Hvis denne boken er like tung i fortsettelsen, kommer Christian til å være en middelaldrende mann når han er ferdig. Med en lesefart på 20 sider i året, vil det ta 18,5 år å komme gjennom de siste 370 sidene i boken.)

• Gerd Røysland: Hvilken bok har flest mennesker startet på fordi man BØR lese den, og gitt opp ganske fort fordi den er for tung ? Verdensberømte Ulysses av James Joyce.
• Ragnhild Skår Nilsen: James Joyce Ulysses, alt av nobelprisvinner Elfriede Jelinek, Marcel Prousts På sporet av den tapte tid. Forferdelig mye av Charles Dickens. Uforkorta utgaver av De tre musketerer av Alexandre Dumas. Og Gormenghast av Mervyn Peake. Jeg pleier å like fantasy, men denne ble for TUNG!
• Marita Aksnes: Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino. Postmodernisme!
• Aud Jorunn Aano: William Faulkner: Larmen og vreden - den vanskeligste og mest geniale boka jeg noensinne har lest. Virginia Woolf: Mrs.Dalloway - krever alt man har av konsentrasjon å følge dette vidunderlige streamofconsciousness-verket, og det meste av hennes bøker. Sylvia Plath: Glassklokken blir man heller ikke sol-og-sjø-oppløftet av.
• Åsmund Ådnøy: V. av Thomas Pynchon: Ikke så lang, men med mange forgreininger og skjulte sammenhenger, og en frenetisk forteller som bare er passelig opptatt av å forsikre seg om at du henger med. Larmen og vreden av William Faulkner: Krever en konsentrasjon over min kapasitet.