Hva leter du etter?
Det polske parlamentet

Valg i Polen

Det var stor lettelse i EU da resultat av valget til nasjonalforsamlingen i Polen var klart. Etter åtte år med konflikter med Brussel så må regjeringen til det euroskeptiske partiet PiS kaste kortene. Samtidig mente mange at demokratiets framtid stod på spill i Polen.

Hvorfor var valget i Polen viktig

At valget blir sett på som Polens viktigste etter kommunistpartiets fall gjenspeiles i det rekordstore oppmøte på 74 %. For første gang var det også flere kvinner enn menn som stemte i Polen.

Opposisjonen mente valget stod mellom demokrati eller autokrati. Regjeringspartiet og deres støttespillere mente at deres politiske motstandere vil fremme moralsk forfall, og at nasjonale og katolske verdier stod på spill.

For EU ble valget et sjeldent lyspunkt. Valget viste at trenden med euroskeptisme og utvikling i autoritær retning en har sett i Europa, og særlig i Øst-Europa, ikke er enveiskjøring. Det er mulig å snu utviklingen.

Partiene og konfliktene i Polsk politikk

De to dominerende partiene i polsk politikk de siste årene har vært Lov og rettferdighetspartiet (PiS) ledet av Jaroslaw Kacynsky, og Borgerplattformen med Donald Tusk som leder. Begge partiene ble dannet i 2001. De har til felles at de fleste vil plassere dem på høyre siden i polsk politikk, men der stopper også likhetstrekkene.

Hvis en skal prøve å presse dem inn i et norsk politisk landskap, kan en kan gjerne si at Borgerplattformen er en blanding av Høyre og Venstre, mens PiS har mer av populismen, klimapolitikken og innvandringspolitikken til FrP, kulturverdiene til de mest konservative i KrF, distriktspolitikken og EU- skepsisen til Senterpartiet og litt innspill av fordelingspolitikken til SV.

Det høres ikke ut som en trussel mot demokratiet, men i tillegg har PiS vist klare autoritære trekk. De har hatt manglende forståelse, eller interesse, for betydningen av maktfordelingsprinsippet for at et demokrati skal fungere.

Blant annet har justisministeren i realiteten fungert som statsadvokat, og det er laget lover som helt klart var ment å ramme opposisjonen. Verktøyene for å både lage lover og være påtale- og dømmende makt har i økende grad blitt lagt i hendene til regjeringen og PiS.

Dette strider med EUs retningslinjer, og har ført til at EU har holdt igjen økonomiske midler til Polen.

Lignende endringer av spilleregler for å sikre autoritære ledere mer makt i demokratier har en sett foruroligende mye av de siste årene. Et av tilfellene er et annet EU-land, Ungarn,og en venter spent på utviklingen i Slovakia hvor et høyrepopulistisk parti kom til makten. Utenfor EU har en sett det samme angrepet på viktige ingredienser i et liberalt demokrati i land som Tyrkia,Israel og Rwanda

De polske velgerne

De tre opposisjonspartiene CiP og valgkoalisjonen deres ZP har mest støtte på landsbygda i de østlige delene av Polen, og blant eldre velgere. Tusk sine støttespillere i Borgerkoalisjonen(KO), og samarbeidspartiene Den tredje vei(TD) og Det nye venstre (SLD) har størst oppslutning i vest, byene og blant unge velgere.

Opposisjonen oppfordret sine velgere, ofte unge som har flyttet til byer, å stemme fra sitt opprinnelige hjemsted. Det står langt færre stemmer bak hver representant fra mindre tett befolkede områder enn mer urbane valgkretser. Eksperter mener at dette kan ha vært avgjørende for opposisjonen sin valgseier.

Viktige politiske spørsmål under valgkampen

En kan gjerne si at Tusk sitt parti ligger til høyre for PiS når det gjelder økonomisk politikk, men til venstre når det gjelder kulturelle verdier.

Viktige saker i valgkampen, foruten forholdet til EU og grunnleggende spørsmål rundt demokratiet i Polen, har vært migrasjon, støtten til Ukraina, velferdsgoder og fordelling, den katolske kirke sin innflytelse på polsk politikk og kvinner og minoriteters rettigheter.

Valgresultatet

Selv om PiS fortsatt er det største partiet har de ikke grunnlag for å danne en Regjering. Resultatet deres på 35,4 % var kraftig nedgang fra valget i 2019. Borgerkoalllisjonen fikk 30,7 %, og sammen med Tredje vei (14,4 %) og Lewica (8,6 %) har de et flertall i parlamentet med 248 seter. Det er forventet at disse tre partiene danner en koalisjonsregjering.

Bøker

Strøm disse polske filmene fra Filmoteket

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙