«Tankens Kraft: Tenk at Hele Verden er din. Kos deg med Tanken!»

Liv Reidun Brakstad (75) er performancekunstner, og hun er både bestemor og oldemor. Hun kommer fra Hjelmeland, og er nå bosatt på Randøy. Den politiske kunsten hennes, med kostymer og ting hun har med seg, vekker oppsikt og nysgjerrighet blant folk som går forbi. Og de har som oftest mange spørsmål. Da tar hun gjerne en prat med dem om verket sitt.

Kanskje du har lest om henne før i aviser, om strikking på kirketrappen utenfor Stavanger Domkirke, eller vandringer med skjørt og øks, i korridorene på UiS? I Stavanger Aftenblad skrev journalist Julie Byberg Bø, en artikkel om henne i fjor høst, hvor det fortelles om hennes kall som performancekunstner. Hun forteller at Brakstad begynte som performancekunstner på begynnelsen av 90-tallet, men har alltid hatt et indre ønske om å gjøre dette siden hun var liten. Tiden før performancekunstneren Brakstad ble realisert, var hun sykepleier. Nå jobber hun kun med politisk kunst (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.2).

Stol på dine egne ideer

I boka «Liv Reidun Brakstad: Hvem lager mønsteret på makrellen/ Who makes the pattern on the Mackrel» (Brakstad, L.R., 2008), viser Brakstad foto av 55 forskjellige performancer, nummerert og med titler. I innledningsteksten refererer hun til Joseph Beuys som har uttalt at: «Every human being is an artist». Hun mener at de kunstneriske evnene våre blir lite verdsatt i samfunnet, og håper at hennes performance kan bidra til å stole mer på våre egne ideer og la kreativiteten i oss blomstre (Brakstad, L.R., 2008, s.1).

Hun understreker dette ved å la første kunstverk i boken være et speil, med tittelen: «Vil du bli kunst: Kontakt Liv Reidun Brakstad (….)» (Brakstad, L.R., 2008, s.8-9).

I boken har også alle Liv Reidun Brakstads performancer en beskrivelse av gjennomføring, slik at alle blir invitert til å gjøre den.

Kostymer og rekvisitter

Videre i sin artikkel fra Stavanger Aftenblad, forteller Byberg om hvordan Brakstad skaper bildene sine. Brakstad ønsker å bli lagt merke til når hun gjør sine performance, og at bildet hun skaper vil bli husket og reflektert over: "Siden jeg er så gammel, og ser annerledes ut gjennom klær og rekvisitter, oppfatter de fleste øyne at noe er feil. De ser på meg og tenker: Hva driver hun gamle damen der med? forklarer Brakstad." (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.6)

Byberg forklarer om innholdet i Brakstads performancer: "Tematikken for Brakstads performancer, er gjerne klimakrisen og verdens tilstand. I tillegg til seg selv, kan hun bruke kostymer og forskjellige gjenstander. Dette for å skape et visuelt bilde som fronter hennes budskap til dem som går forbi." (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.2)

Å underliggjøre det vandte

Anita Hammer forteller i sin artikkel, som stod i Kunstkritikk.com 1.oktober 2004, om Brakstads evne til å utfordre det vi er vandt med å se, og bruke dette som en måte å få kontakt med betrakteren på, samt få frem sitt budskap: "Det er Brakstads spesialitet å ta tak i det selvfølgelige, og å underliggjøre det. Når Brakstad lykkes i en slik sammenstilling blir vante konvensjoner avkledd for sine vaner, og utfordret. Det var kanskje noe slikt den russiske kunstteoretikeren Viktor Sjklovskij tenkte seg da han for snart hundre år siden tok til orde for at kunstens oppgave er å underliggjøre det tilvendte, slik at sansene våkner ved å oppleve tingene på nytt. Som nye." (Rituelle forbipasseringer, 2004, avsn.2)

Ritualer

Hammer forteller om en performance av Liv Reidun Brakstad, med venner, som fant sted utenfor Oslo Domkirke på høstjevndøgn 21.sept.2004. Personene som var med Brakstad å utføre performancen, strikker på hvite strikketøy iført svarte dresser med rødt slips. Forbipasserende, som ufrivillig blir publikum til seansen, har mange spørsmål, som Brakstad villig svarer på. Hun er ikke vanskelig å be, når noen spør henne om hva hun driver med når hun gjør performance. Da vil hun gjerne slå av en prat med dem. Denne gangen svarer hun, at det samme skjer i Stavanger utenfor Stavanger Domkirke, og Lillehammer, samt etter hvert andre steder i verden (Rituelle forbipasseringer, 2004, avsn.1).

Denne performancen finner sted på høstjevndag, og Googler man Wikipedia, kan man lese at høstjevndøgn, så vel som vårjevndøg, er det døgnet på høsten og våren hvor solen er like lenge oppe som nede. Det vil si 12 timer dag og 12 timer natt. I år (2020) kommer høstjevndøgn på 22.sept., og klokken 13:31 skal solen stå akkurat midt på himmelen (Jevndøgn, 2020, avsn.1).

Hammer fortsetter å forklare om kunstverket som kjennetegner et rituale. Kalenderdagen og plasseringen utenfor Domkirkene, samt at det skjer flere steder i verden, indikerer som sådan dette: "[…]I bruken av rituelle objekter ligger det en forutsetning om at dette objektet gjennom kontekstualisering har en kraft i seg selv, som er uadskillelig fra objektet, og som gjør objektet virksomt for den tilstedeværende, uansett hvilken individuell fortolkning en måtte legge i det. I bruken av forenklinger som maksimalt utnytter en naiv tilnærmingsmåte – det vil si en symbolbruk som aktiverer det selvfølgelige, de vedtatte kulturelle stereotyper – makter Brakstad å komme i dialog med et publikum som undertegnede antar bare i beskjeden grad besøker institusjoner for aktuell samtidskunst." (Rituelle forbipasseringer, 2004, avsn.2)

Kunsten å forstyrre

Anne Karin Jortveit har skrevet en innledning om henne, i boka «Liv Reidun Brakstad: Hvem lager mønsteret på makrellen/Who makes the pattern on the Macrel» (Jortveit, A.K., 2008, s.4-7): «Midt mellom travle mennesker er hun der, nesten umerkelig.[…]Hun er der ute for å kommunisere og observere, men også for å pirke borti fastlåste forestillinger. På en forunderlig måte klarer hun å forene det fredelige med det provokative.»

Performance nr.8: «Strikk: Strikk en Hvit Bomullskjole. Hekle en Rød Kant rundt Halsåpningen og Nederst. Fortsett og Strikke i Samme Garn. Små fargede Striper. Kjøp noen Hvite lekre Italienske Støvler. Vis Deg Selv og Strikketøyet frem på Viktige Kunstbiennaler. Ønsk deg Nye Venninner.»(Brakstad, L.R., 2008, s.26-27)

Videre fortsetter Jortveit: «Dette er ikke en beskrivelse av en bestemt performance av Liv Reidun Brakstad. Det er heller et forsøk på å se den overordnede metoden hun ofte tar i bruk som performancekunstner. Ikke minst er dette virkningsfullt når hun uanmeldt ankommer store internasajonale mønstringer og forstyrrer de kunstinstitusjonelle maktstrukturene ved sitt nærvær. (Jortveit, A.K., 2008, s.4-7)

Performance nr. 7: «Blomsterbed: Beplant en Madrass med Sesongens Blomster. Lei en Lastebil. Kjør til Museet for Samtidskunst. Sett madrassen utenfor på Gresset. La Stå!»(Brakstad, L.R., 2008, s.24-25)

Performance nr.24: «Miss Universe: Kjøp en Dyr Lang Selskapskjole. Bestill Bånd til å feste Over Brystet. Husk Riktig Inskripsjon og Årstall. Pynt deg Maksimalt til Missekonkurransen. Gå ut i Verden.»(Brakstad, L.R., 2008, s.58-59)

Det å møte publikum på gateplan, som performancekunstner, istedenfor i et galleri, har en spesiell betydning: «Men for henne er kunsten ikke noe som bare foregår i de hvite utstillingsrommene, der terskelen er høy for mange. Kunsten finnes også på de stedene mennesker lever og handler, de stedene som flimrer av visuelle inntrykk, dunster av lukter og er en kakafoni av lyder. Det er på gateplan at det kanskje virkelig er mulig å få mennesker i tale når man vil kommunisere med og via sin kunst. For idet vi tar på oss kunstbrillene og vandrer inn i kunstens rom, er vi ikke alltid like sårbare om noen bare plutselig står foran oss med en pokal, et missebanner, eller rett og slett et strikketøy. Liv reidun Brakstad vet at det kan bli veldig mye moro ut av dette. Mye alvor også.» (Jortveit, A.K., 2008, s.4)

Mange blir rørt

Liv Reidun Brakstad har et stort hjerte, og kontakt med det jordnære: "Performancene hennes har et feminint preg, hun tar ofte utgangspunkt i dagligdagse kvinnesysler, som det å strikke, eller dandere likt og ulikt. Og så skjer det gjerne noe uventet. Men aldri som høylytt feminisme, heller en stille henvisning om at ikke alt er som det burde være." (- Strikkestuntet skulle bare fortsatt, 2017, avsn. 1)

Brakstad har reist rundt om i hele verden og fremført performance, men ingen får styre kunsten hennes: «Jeg styrer meg selv. Kunsten må komme fra hjertet, jeg må mene det jeg gjør, sier Liv Reidun Brakstad. Når Brakstad opptrer går hun inn i en egen tilstand der hun fullt og helt lever seg inn i rollen.» (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.5)

Hun kan vekke følelser i dem som opplever henne i aksjon: "Flere av publikummerne til Brakstad har blitt rørt av opptrinnene hennes. Mange har fortalt meg at de har tenkt på opptrinnene mine i mange år etterpå, sier hun.» (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.7)

Performance nr.25: «Nelliker: Gå til en Blomsterforretning. En Lørdag like før Stengetid. Spør om å få Kjøpe Restbeholdningen av Nelliker Billig. Gå på Konsert. Gi Noen til Menneskene rundt Deg. Kast resten Omkring i Lokalene.»(Brakstad, L.R., 2008, s.60-61)

Det ligger en klar mening og en vilje bak det hun gjør: «Jeg vil at folk skal tenke seg om. Vi er altfor opptatt av konkurranse, egentlig er vi ikke i stand til å konkurrere fordi alle er forskjellige, sier hun.» (Liv Reidun (75) lager performancekunst for å redde kloden, 2019, avsn.4)

----

Kilder:

Brakstad, L.R. (2008). Liv Reidun Brakstad: Hvem lager mønsteret på Makrellen / Who makes the pattern on the Mackrel. Italia, Milano: [s.n]

Bø, J.B., (02.08.2019).Hentet fra https://www.aftenbladet.no/kultur/i/Jo3gjj/liv-reidun-75-lager-performance-kunst-for-a-redde-kloden

Fotoene er hentet fra Liv Reidun Brakstads hjemmeside: https://www.livreidunbrakstad.no/

Hammer, A.,(01.10.04). Rituelle forbipasseringer. Hentet fra https://kunstkritikk.com/rituelle-forbipasseringer/

Jevndøgn. (10. juni 2020). Wikipedia. Hentet 21. august 2020 kl. 15:53 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jevnd%C3%B8gn&oldid=20554495.

Næsheim, E. (05.04.2017). Hentet fra https://www.aftenbladet.no/kultur/i/loGXk/strikkestuntet-skulle-bare-fortsatt