Realismen i europeisk og amerikansk litteratur
Stine Honoré
28.03.2023
Åsmund Ådnøy
28.03.2023
Det skrives fortsatt realistisk litteratur i vår tid, altså bøker som prøver å skildre virkeligheten vi lever så troverdig som mulig.
Men i litteraturhistorien er det særlig slutten av 1800-tallet vi tenker på som "realismen". Hva betyr det?
De romantiske tankene som dominerte begynnelsen av 1800-tallet, ble mindre viktig. I stedet begynte forfatterne å beskrive den ytre virkeligheten. Mange av Norges mest kjente forfattere skrev i den realistiske perioden på slutten av 1800-tallet - les om den norske realismen i denne artikkelen.
I denne artikkelen skal det handle om den realistiske perioden i europeisk og amerikansk litteratur.
Verden på slutten av 1800-tallet
Hva kjennetegner verden på tiden hvor realismen ble en viktig retning?
Industrialiseringen vokste. Mekanisering av jordbruket førte til at bøndene trengte færre ansatte. Flere mennesker flyttet til byene for å få seg arbeid på fabrikkene som vokste fram. Charles Darwin lanserte begrepet "den sterkestes rett" i naturvitenskapen ("survival of the fittest") og verket Om artenes opprinnelse. Mange nye næringer vokste fram sammen med den industrielle revolusjonen, og arbeiderklassen ble en stor klasse i samfunnet. Samtidig ble den borgerlige middelklassen større, og kulturlivet ble viktig for denne klassen. Den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) dreide seg om slave-spørsmålet. Statene i nord ønsket å avskaffe slaveriet, men i sør var det mange plantasjer som hadde behov for mye arbeidskraft, og de ønsket ikke å avskaffe slaveriet.
Ulike land, ulike navn
Det er vanskelig å sette absolutte grenser mellom periodene i litteraturhistorien, særlig når litteraturen varierer fra land til land.
Her er et forsøk på oppklaring når det gjelder realismen:
Perioden fra ca. 1850-1870 kalles gjerne for poetisk realisme, i Europa og Norge, fordi den ligger i overgangen fra romantikken til den kritiske realismen. Den kritiske realismen er årene ca. 1870-1890. I Storbritannia snakker de helst om Victoria-tiden for perioden ca. 1832-1895. Denne perioden inneholder altså litteratur som i norsk har kjennetegn fra både romantikken og realismen. I USA snakker de gjerne om The gilded age, ca. 1877-1896, hvor landet opplevde voldsom økonomisk vekst. Mye av litteraturen i denne perioden ligner på den realistiske litteraturen i Europa, for eksempel Mark Twains bøker.
Romanen blir den viktigste sjangeren
Romanen får sitt store gjennombrudd med realismen. Romanen er en sjanger som passer godt til målet om å gjengi virkeligheten så realistisk som mulig, fordi den gir forfatteren stor frihet. 150 år senere er fortsatt romanen den dominerende sjangeren innen skjønnlitteratur.
Dramaet egner seg også godt til å framstille samfunnet, slik for eksempel Henrik Ibsen gjorde. Ibsen er en av de viktigste forfatterne i realismen - les mer om ham i artikkelen om den norske realismen.
Lyrikken som sjanger blir mindre viktig i realismen, siden lyrikk handler mest om følelser. Men den forsvinner aldri.
"Å sette problemer under debatt"
Den danske forfatteren og litteraturviteren Georg Brandes er et sentralt navn i realismen.
Han utfordret kunstnerne til å sette «problemer under debatt», noe mange forfattere gjorde. De realistiske forfatterne setter søkelys på samfunnsforhold som er problematiske.
Ved å skildre forholdene i samfunnet på en realistisk måte, ville realistene forandre samfunnet. Realistene preges av troen på at samfunnet kan endres til noe bedre.
Realismen i europeisk og amerikansk litteratur
En av de realistiske forfatterne er britiske Mary Ann Evans. Hun var også journalist og skrev under pseudonym [oppdiktet navn]: George Eliot.
Grunnen til at flere kvinner på denne tida valgte å skrive under pseudonym, var at de ikke ble tatt på alvor. Det var mer eller mindre forventet at kvinner skrev lette romantiske romaner, ikke seriøse romaner som tok opp problemer i samfunnet.
Den mest kjente romanen hennes er Middlemarch (1871-1872). Skildringene av det strabasiøse livet og forholdet mellom menneskene som bor i landsbyen Middlemarch gjør at vi blir godt kjent med et bredt persongalleri i Victoriatidens samfunn.
En annen kjent britisk forfatter er Robert Louis Stevenson. Romanen som i dag er mest kjent, er Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886), og er en skikkelig grøsserroman.
Noen hevder at seriemorderen Jack the Ripper, som herjet i London på slutten av 1880-tallet, var inspirert av Stevensons roman, etter at det var satt opp som teaterstykke. Handlingen tar for seg en spaltet personlighet, det gode og det onde i mennesket. I hovedkarakteren Henry Jekylls tilfelle, får det onde utløp i ekstremiteter.
Du kjenner sikkert til den engelske forfatteren Charles Dickens, som har skrevet romanene David Copperfield, Oliver Twist, Great Expectations og A Christmas Carol, for å nevne noen. Dickens har stor fantasi når han skriver, men han har også delvis basert David Copperfield på sine egne erfaringer.
Persongalleriet i romanen er stort, og han bruker humor i framstillingen av flere av karakterene. I denne romanen bruker Dickens personal forteller, en jeg-forteller, som gjør at leseren kommer tettere på personen som forteller.
Russeren Fjodor Dostojevskij er mest kjent for romanen Forbrytelse og straff (1866). Hovedkarakteren er en ung mannlig student som trenger penger, og begår et mord.
Det finnes flere årsaker til at han begår mordet, og til slutt overtaler kjæresten hans ham til å tilstå mordet. Realismen ønsker å få fram ubehagelige sannheter i samfunnet, noe romanen viser godt.
Amerikaneren Samuel Langhorne Clemens skrev under pseudonymet Mark Twain. Hans mest kjente romaner er The Adventures of Tom Sawyer (1876) The Adventures of Huckleberry Finn (1884). Tom og Huck er venner, og de opplever mange utrolige eventyr sammen. Handlingen finner sted langs Mississippi-elva, i en oppdiktet by.
I The Adventures of Huckleberry Finn fortelles det blant annet om Hucks møte med en rømt slave og deres reise langs Mississippielva. Handlingen er lagt til tida like før den amerikanske borgerkrigen. Det var ikke uvanlig at slaver flyktet fra plantasjer i sør og forsøkte å komme seg over til stater i nord for å leve som frie mennesker.
Clemens’ romaner er lest av både barn og voksne, men er kanskje først og fremst myntet på unge lesere.
