Litteraturen i renessansen
Stine Honoré
28.02.2023
Åsmund Ådnøy
28.02.2023
Ordet renessanse kommer fra det latinske ordet renasci, som betyr gjenfødelse, og det som blir «gjenfødt» er verdier og tradisjoner innen kunst og litteratur fra antikken.
Slagordet «ad fontes», som betyr «tilbake til kildene», var inspirasjon for kunstnerne. De skulle altså gå tilbake til antikkens kultur og hente inspirasjon.
Renessansen har sitt utspring i Italia på midten av 1300-tallet, men det er vanlig å si at perioden starter på 1400-tallet og varer fram til starten av 1600-tallet. Fornuft og logikk er viktige verdier i renessansen.
I Danmark-Norge, som på denne tida hadde det vi kaller «felleslitteratur», gjorde ikke renessansen seg gjeldende i like stor grad som i resten av Europa.
Vitenskapsrevolusjon
Litteratur henger alltid sammen med den tiden den oppstår i. Den oppstår aldri i et tomrom. Vi kan si at den speiler tiden sin. Forfattere som skriver i dag, slipper ikke unna at de lever i 2023.
Renessansefolkenes tro på mennesket og fornuften henger sammen med den vitenskapelige revolusjonen på 1400- og 1500-tallet:
Nicolaus Copernikus og Galileo Galilei oppdaget at jorda ikke var sentrum i universet. Christopher Columbus oppdaget Amerika. Det ble enklere å trykke bøker da Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten.
De humanistiske filosofene i renessansen setter mennesket i sentrum, og menneskerettigheter, ytringsfrihet, likeverd, fornuft og tanken om at individet er fritt og selvstendig, blir satt på agendaen.
Renessansen regnes som starten på moderne tid, og den moderne litteraturen blir født.
Samtidig må vi ikke glemme at dette også var en ekstremt voldelig periode i europeisk historie. Hundreårskrigen mellom England og Frankrike foregikk fra 1337 til 1453, og for sikkerhets skyld var det borgerkrig i England i 30 år etter det igjen.
Sverige kriget mot Danmark og Sverige kriget mot Russland på 1500-tallet. Hele Italia var en slagmark gjennom 1500-tallet, og 1600-tallet fortsatte på samme måte, med kriger over hele kontinentet.
Renessansen i Norge
Svartedauden på 1300-tallet gikk hardt ut over hele Europa, også Norge. Vi har rett og slett ikke så mye norsk litteratur fra renessansen. Norge var en fattig utkant av Europa. Og folk som er fattige tenker som regel mer på å få mat i magen enn å skrive bøker.
Et unntak er humanisten og presten Absalon Pedersson Beyer. Han skriver en dagbok som får tittelen Bergens kapitelsbok på midten av 1500-tallet.
Her beskriver han dagliglivet i Bergen, og denne boka blir en viktig kilde til historisk informasjon. På denne tida var Bergen den største byen i Norge. Det som er typisk for samtida viser seg i denne dagboka, man var opptatt av det hverdagslige, små og store hendelser i dagliglivet beskrives på en nøktern måte.
En annen bok i samme sjanger er Hamarkrøniken, som handler om dagliglivet på Hamar på samme tid. Vi vet ikke hvem som har skrevet den.
Renessansen i Europa - nye sjangre oppstår
Renessansen er altså en nokså død periode av norsk litteraturhistorie. Men det var en gullalder i Europa! Renessansen regnes rett og slett som starten på moderne tid i litteraturen.
Munken Martin Luther kritiserte pavekirka, og utløste reformasjonen. Han er også viktig i litteraturhistorien: Han oversatte også Bibelen fra latin til tysk. Nå kunne flere lese den, og tolke den selv uten at en prest som behersket latin skulle fortelle dem hva som sto der.
Romanen oppstår
I 1605 gir Miguel de Cervantes Saavedra fra Spania ut Don Quijote. Den regnes som den første moderne romanen, og en ny sjanger oppstår.
Tittelen er navnet på den fattige spanske adelsmannen som er hovedpersonen i romanen. Don Quijote har et ønske om å være ridder og gjøre gode gjerninger, men han ender opp i de mest komiske situasjoner fordi han ikke alltid klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Han forstår ikke verden fordi verden har forandret seg. Med seg på reisen har han bonden Sancho Panza, som er Don Quijotes rake motsetning.
Samtiden så på romanen som en latterliggjøring av ridderfortellingene, og denne romanen har vært inspirasjon for mange forfattere.
(I dag er romanen den dominerende sjangeren for oppdiktet litteratur. Men det er altså en ganske "ny" sjanger sammenlignet med for eksempel dramatikk og lyrikk. Disse er jo flere tusen år gamle. Romanen er bare 500 år gammel.)
Essayet oppstår
Enda en ny sjanger oppstår i renessansen: I et svært bibliotek inni et tårn utenfor Bordeaux satt franske Michel de Montaigne og oppfant sjangeren essay. Essayer betyr å forsøke på fransk, og essay er en leken sjanger.
Engelske Francis Bacon var også tidlig ute med å skrive essays. Montaignes hovedverk ble utgitt i 1580 og heter Les Essais, som betyr «forsøkene», «utprøving» eller «eksperimenter» på norsk. Det dette verket som har gitt navnet til essay-sjangeren, og man refererer gjerne til Montaignes essay som personlige essay, mens Bacons essay bærer mer preg av fagartikkelen.
Selv om det er snart 450 år siden essayene ble utgitt, framstår de som aktuelle og moderne i dag. Montaigne bruker alle mulige tema som utgangspunkt, blant annet drøfter han hva det vil si å være menneske, han skriver om fornuft og toleranse.
Typiske trekk for essaysjangeren er at den er drøftende og argumenterende, men essayisten benytter seg av tankesprang, digresjoner, analogier, spørsmål og eksempler. Essayisten tar leseren med inn i mange tanker og tankeeksperimenter. Et essay har ikke nødvendigvis en konklusjon, men leseren sitter igjen med nye tanker, og fortsetter gjernetankeprosessen «på egenhånd». Språket er viktig og skal formuleres godt.
William Shakespeare - verdens største forfatter?
Og selvfølgelig: Verdens viktigste forfatter kommer fra renessansen. William Shakespeare skrev drama, både komedier, tragedier og historiske drama. Fortsatt er Shakespeare den forfatteren som spilles oftest på teater verden rundt. Hamlet, MacBeth, Romeo og Julie og så videre - Shakespeare er overalt.
Shakespeare er en typisk renessanseforfatter på den måten at det alltid handler om enkeltmenneskets liv og valg. Vi kan kjenne oss igjen i rollefigurene selv om de kommer fra en helt annen tid.
Shakespeare introduserer publikum til et stort spekter av ulike karakterer i dramaene, mange erdynamiske og har stor dybde. Språket til Shakespeare er veldig variert og rikt på språklige bilder. Dersom man teller opp alle de ulike ordene han har brukt idiktningen sin, blir det over 30.000 forskjellige ord.
Shakespeare skrev også poesi. Shakespeare-sonetten er en diktform som består av 14 verselinjer som følger et spesielt mønster.
En studie av makt: Fyrsten
Renessansen oppsto i Italia. En italiensk bok fra renessansen som fortsatt leses, er Fyrsten av Niccolò Machiavelli. Den handler om alle metodene en leder må bruke for å holde på makt.
Boka er blitt så berømt at "machiavellisk" har blitt et eget adjektiv, som brukes om hensynsløse og manipulerende mennesker.
Machiavellis bok er både en oppskrift på å skaffe seg makt og en slags jobbsøknad - Machiavelli hadde blitt kastet ut av makthaverne i Firenze og var på jakt etter en vei tilbake.
