Nyromantikken i norsk litteratur
Stine Honoré
17.04.2023
Åsmund Ådnøy
17.04.2023
Henrik Ibsen? Dramatisert tremasse. Alexander Kielland? Underholdningsromaner! Hilsen Knut Hamsun.
Hamsun på turné
I 1890 hadde den unge forfatteren Knut Hamsun gitt ut romanen Sult. For å få mer oppmerksomhet om boka, reiste han på turné landet rundt.
Knut Hamsuns foredrag handlet om litteratur, og det gikk hardt for seg. Hamsun rakket ned på alt og alle fra talerstolen: Store forfattere som Henrik Ibsen, Amalie Skram, Christian Krogh, Hans Jæger, Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie fikk gjennomgå.
Så hva var det Hamsun kritiserte? Han mente ganske enkelt at de "store" forfatterne ikke klarte å skildre mennesker på en troverdig måte.
Og hvem var det som kunne skrive bøker som beskrev mennesker bedre, mente Hamsun? Jo, det var blant annet Hamsun selv. Knut Hamsun var mange ting, men beskjeden var ikke en av dem.
En norsk retning
Knut Hamsuns tidlige romaner er det typiske eksempelet på denne perioden fra 1890 til 1905, som kalles nyromantikken i norsk litteraturhistorie.
I denne perioden får følelser, grubling og psykologi større plass i litteraturen. En viktig grunn til dette er psykologen Sigmund Freud, som utga boka Drømmetyding i 1899. Og siden den gang har vi bare gått mer og mer til psykolog.
I nyromantikken blir forfatterne opptatt av "det ubevisste sjelslivet". Det betyr de sidene av oss som vi ikke helt klarer å sette ord på, de ukjente kreftene inni oss som preger oss.
Nyromantikken kom etter realismen og naturalismen på slutten av 1800-tallet. I realismen og naturalismen var forfatterne opptatt av menneskets plass i storsamfunnet. I nyromantikken handler det mest om hva som foregår inni hver enkelt av oss. Forfatterne ble også mer opptatt av naturen, og av folkelig kultur.
Når vi kommer til slutten av 1800-tallet, begynner periodene og begrepene å flyte mer sammen. Ikke så rart, for verden blir også mer uoversiktlig jo nærmere vi kommer vår egen tid. Er Hamsun en nyromantisk forfatter på 1890-tallet, eller kan vi heller kalle det nymodernisme?
Hamsun, Obstfelder og Krag
Det er som regel vanskelig å si akkurat NÅR en epoke begynner. Men nyromantikken i Norge begynner 25. oktober 1890. Denne kvelden leser 19-åringen Vilhelm Krag opp sitt dikt «Fandango» på Studentersamfunnet i Kristiania. Diktet er fullt av uvante rytmer og utbrudd, og varsler noe helt nytt. Da han var ferdig, brøt jubelen løs.
«Fandango» er oppsiktsvekkende fordi det tar et oppgjør med de tradisjonelle rim- og rytmereglene for lyrikken. Krag bygger opp rytmen i diktet ved hjelp av pusten, og måten ordene klinger på. Det minner om litteraturen i romantikken: Tilbake til naturen og det mystiske.
Knut Hamsun er nyromantikkens posterboy nummer én. Etter at han hadde skjelt ut Ibsen og alle de andre i foredragene sine, skrev han Mysterier og Pan. Akkurat som Sult, handler disse bøkene om merkelige hovedpersoner uten fortid.
Og det som er så imponerende med Hamsun er at ikke bare var han stor i kjeften, han hadde grunn til det. Sult, Mysterier og Pan er tre fantastiske romaner.
Sigbjørn Obstfelder skrev en roman, flere skuespill, novelletter, småskrifter og lyrikksamlingen Digte i 1893. I dag huskes han best for diktet «Jeg ser» og det prosalyriske diktet «Byen», eller kanskje du har hørt diktet «Regn»?
Nyromantikken er først og fremst et norsk fenomen. Men nyromantikken henger selvsagt sammen med det som skjedde i resten av verden.
Symbolisme, dekadense og nittiotalet
Den europeiske litteraturen på denne tida er preget av symbolisme og dekadense, som ikke ligger så langt unna nyromantikk. Hvor går grensene mellom alt dette? Ikke godt å si. Men alt dreier seg om en søken innover i mennesket.
Franskmannen Charles Baudelaire kan sies å være «symbolismens første store teoretiker». Symbolismen kom tidlig til Frankrike. Baudelaires første diktsamling, Les Fleurs du mal (Det vondes blomar), sies å være den mest leste diktsamlingen i verden. Den kom ut allerede i 1857, og var noe helt nytt innen lyrikken.
Den vakte oppsikt fordi den utforsker den moderne virkeligheten, og beskriver hvor forferdelig byen kan oppleves med sin ensomhet, sykdom, ondskap, død og prostitusjon. Både det dekadente og det erotiske kommer fram i diktene. Seks av diktene ble forbudt fordi de ble ansett som krenkende og usedelige. Verket er regnet som symbolistisk og modernistisk.
I Sverige kalles perioden for nittiotalet, altså nittitallet. På samme måte som nyromantikken slår tilbake mot naturalismens og realismens idealer i Norge, gjør nittiotalet det samme i Sverige.
Selma Lagerlöf debuterte i 1891 med sin første roman Gösta Berlings saga. Handlingen er lagt til 1820-tallet i en bygd i romantiske Värmland. Presten Gösta Berling mister jobben som prest, og ender opp på en gård. I romanen beskrives landskapet på en romantisk måte, og preget av det nyromantiske viser seg i kjærligheten til naturen, men det viser seg at og landsbygda er ikke bare idyll. Selma Lagerlöf fikk Nobelprisen i litteratur i 1909.
