Litteraturen i barokken
Stine Honoré
02.05.2023
Åsmund Ådnøy
02.05.2023
1500-tallet var preget av renessansen. Fornuft og logikk preget litteraturen, og forfattere som Shakespeare, Montaigne og Machiavelli satte mennesket i sentrum.
Mot slutten av 1500-tallet kom det en motreaksjon: Barokken. Det var tid for Gud, død og angst!
Barokkens kjennetegn
I barokken blir religion viktigere. Døden blir viktigere. Litteraturen i barokken er pompøs og overdrivende. Forfatterne bruker sterke virkemidler. De brukte mange og vanskelige ord for å si ting som kunne vært sagt med få, enkle ord.
Renessansens tro på mennesket ble altså erstattet av en nederlagsfølelse og tanken på at livet var kort. I barokken går litteraturen fra optimisme til angst, flukt fra verden og pessimisme. Hierarkier (maktstrukturer) dominerer, og kongen er nå overhodet for kirken i flere europeiske land.
Vanitas-motivet er vanlig i barokken. Vanitas er latinsk for ordet «forgjengelighet», og skal minne mennesket om at livet er forbigående. I mange sammenhenger brukes hodeskallen som et symbol på dette. Dette finner vi i mange av barokkens malerier.
Verden på 1600-tallet
Hva var grunnen til denne vendingen?
All litteratur henger sammen med tiden den oppstår i. 1600-tallet var et blodig hundreår i europeisk historie. Det var kriger over hele kontinentet. Trettiårskrigen la hele Tyskland i grus. Det var borgerkrig i England. Ofte handlet krigene om religion.
Kort sagt: Døden og elendigheten var overalt på 1600-tallet. Livet var kort og dramatisk. Derfor handler barokkens kunst mye om de store følelsene og om hvor skrøpelig livet er. For det var den virkeligheten dikterne levde i.
Men det betyr ikke at alt var trist og fælt i barokken. Mange av verdens store turistmål er fra barokken, for eksempel verdens mest kjente slott Versailles, St. Paul's cathedral i London og Invalidedomen i Paris.
Det er også i denne perioden at sjangeren opera oppstår. Kanskje ikke så rart, for opera er jo de kjempestore følelsenes sjanger.
Norsk litteratur i barokken
Norsk litteratur i barokken handler om religion, og den er preget av en viss pessimisme.
Dorothe Engelbretsdatter er Norges første kvinnelige dikter, og skrev salmer på denne tida. De hennes preges av en «tårevåt» stil, som jo var typisk for barokken. Hun skrev om død og anger, med sterke følelser og religiøs begeistring. På denne tida var det fremdeles mange som ikke kunne lese, og fast rytme og enderim var virkemidler som gjorde det lettere å huske salmene. Kontraster var viktige i diktningen.
En annen viktig norsk barokkdikter er presten Petter Dass. Han brukte kontraster for å få fram sterke følelser, det storslagne i naturen og Guds storhet. Petter Dass var mer optimistisk enn mange andre diktere i barokken.
Europeisk litteratur i barokken
Her er tre utenlandske forfattere du bør kjenne til fra barokken:
Poeten John Donne fra Storbritannia skrev i mange forskjellige sjangere, og er særlig kjent for diktene sine. To av Donnes uttrykk har gått inn i språket: "Intet menneske er en øy" og "Klokkene ringer for deg".
Danske Thomas Kingo er den mest kjente skandinaviske salmedikteren fra barokken. Han var også salmebok-redaktør. Salmeboken han satte sammen var den eneste tillatte i kirkene i Danmark-Norge i nesten hundre år.
Engelske John Milton sitt verk Det tapte paradis er typisk for barokken: Det er et langt, detaljert dikt som begynner med Adam og Eva og forvisningen fra paradis, men beveger seg i flere retninger derfra.
Noen mener det er det beste diktet som er skrevet på engelsk.
