Kjennetegn ved modernismen i litteraturhistorien

Epoken som ble kalt modernisme strakte seg fra tidlig modernisme på slutten av 1800-tallet og frem til i dag.

Tradisjonalisme og realisme dominerte likevel litteraturen i den første delen av århundret. Forfattere som Arnulf Øverland mente at de nye uttrykksformene var "Tungetale fra Parnasset" (som betyr at han mente det var en stil som var elitistisk).

Modernisme var et begrep som inneholdt mye. I den modernistiske litteraturen begynte man å stille spørsmål ved framtidstroen som tidligere hadde preget samtiden. Mange fikk en følelse av at verden var i oppløsning, ble sekularisert (mindre fokusert på religion), mer kaotisk og fremmedgjort.

Det skjedde raske endringer i samfunnet. Mange mente det ble et kaldere samfunn, og troen på framtiden forsvant. De store temaene som hadde vært gjennomgående i litteraturen, som kjærlighet og død, ble mindre viktige i modernismen. Nå brukte forfatterne upoetiske motiver og et formspråk som utforsket nye uttrykksmåter. Lengselen tilbake til det kjente, som var fylt med mening og en følelse av tilhørighet, preget stemningen i mye av den modernistiske litteraturen.

Mange nye oppfinnelser som hesteløse kjerrer, telegraf og telefon preget livet i byene. De vokste seg store veldig raskt som et resultat av industrialiseringen, og mange ble urolige av urbaniseringen. Ny teknologi gjorde at man kunne bygge mye høyere bygninger. Mange arbeidsplasser med nye håndverk ble skapt, jordbruket ble rasjonalisert med introduksjon av traktor og annet effektivt maskineri. Mange mennesker var usikre på hva den nye tiden, spesielt i byene, ville bringe med seg.

Verdenshistorien på begynnelsen av 1900-tallet

Industri- og klassesamfunnet utviklet seg i løpet av 1800-tallet, og den økonomiske veksten fortsatte utover 1900-tallet. Men i 1929 kom det store børskrakket på Wall Street, som førte til en årelang finanskrise, og som fikk store konsekvenser utover USA.

På 1900-tallet opplevde store deler av verden tre kriger som preget samfunnet i veldig stor grad.

• 1. verdenskrig introduserte nye og mer effektive våpen som helautomatiske våpen, fly, panservogner, ubåter og giftgasser.
• I 2. verdenskrig var disse våpnene videreutviklet, og krigen sluttet med to atombomber, noe som totalt endret maktforholdet mellom partene.
• 2. verdenskrig etterfulgtes av den kalde krigen og atomopprustning i flere stormakter. Menneskene ble preget av krigene, usikkerhet, mangel på mat og trygghet, og så videre. I den kalde krigen var spionasje, forfølgelse og mistenkeliggjøring noe som mange i store deler av verden følte på.

Tekstene i modernismen preges av tanker og følelser rundt den nye teknologien, sekulariseringen i samfunnet, politikk og økonomi.

Norsk modernistisk litteratur

I 1933 debuterte lyrikeren Rolf Jacobsen med diktsamlingen Jord og jern, og viste at Jacobsen var en representant for de nye, upoetiske motivene som kontrasterer teknikken opp mot naturen i diktene sine.

Mange mener at det virkelige gjennombruddet kom med diktsamlingen Hemmelig liv som kom ut i 1954, og det var først på denne tiden at modernismen virkelig gjorde seg gjeldende i Norge. Det er i denne samlingen vi finner et av hans mest kjente dikt: "Landskap med gravemaskiner". Her bruker han mange besjelinger, gravemaskinene får øyne i baken, munn og spiser av landskapet. Besjeling er når man gir gjenstander og dyr menneskelige egenskaper. Opplevelsen av den teknologiske utviklingens rasering av landskapet kommer tydelig frem i diktet.

Eldrid Lunden var en nyskapende poet, og debuterte med "F.eks juli" i 1968. Språket i lyrikken hennes beskrives som "lavmælt", og innholdet er ofte feministisk. Diktene formidler en stemning eller en følelse. Motivene hentes både fra forhold og dialog mellom mennesker, politiske hendelser, naturen og livet. Lunden var den første og eneste professoren i skrivekunst i 1996, da hun var med og startet forfatterstudiet i Bø i Telemark.

Omkring midten av 1960-tallet oppstod en ny type modernisme som vi kaller nyenkelheten. Poeten Jan Erik Vold skrev om hverdagslige ting på en ny, enkel måte, og ofte med et humoristisk tilsnitt. Språket var enkelt, og motivene var hentet fra hverdagslige elementer som loff og trikk. Nonsense-dikt var også en del av denne sjangeren. Lyrikken innen nyenkelheten preges lite av symboler; tanken var at den skulle være forståelig for alle. Vold debuterte som lyriker i 1965 med diktsamlingen Mellom speil og speil.

Modernismen i europeisk litteratur

Den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka er mest kjent for Prosessen, som ble utgitt posthumt, det vil si at den ble utgitt etter hans død, i 1925. Kafka er representant for høymodernismen i Europa rundt 1915-1930.

Romanen var ikke komplett da Kafka døde, og det var usikkert i hvilken rekkefølge kapitlene skulle settes sammen. Romanens hovedperson, Josef K, opplever usikkerheten samfunnet påfører ham, og følelsen av utrygghet, å ikke få hjelp, preger tilværelsen hans, og er det tydeligste modernistiske trekket i Kafkas verk. Det finnes flere tolkninger av romanen, blant annet et psykoanalytisk perspektiv. En av de mest kjente fortellingene fra romanen er Foran loven, der en person sitter og venter på å "bli sluppet inn i loven". Denne teksten ble først utgitt i 1916 som en parabel.

Innen drama debuterte irske Samuel Beckett med Mens vi venter på Godot i 1953, et drama som skulle bli viktig innen retningen som kalles absurd drama. Absurd er et annet ord for "meningsløs" eller "urimelig". Det absurde dramaet hadde sin glanstid på 1950- og 1960-tallet, og er en retning innen modernistisk drama. Typiske kjennetegn er at tilværelsen ikke gir mening, det er ingen sammenhengende handling med en intrige som oppklares og løses, ingen fast struktur, burlesk humor brukes, og det språklige spiller en mindre rolle fordi karakterenes ikke-verbale språk tillegges mer vekt. Hovedhandlingen i Becketts drama er at et par landstrykere venter på Godot som aldri kommer.

Virginia Woolf, en britisk forfatter og litteraturkritiker, ga i 1925 ut romanen Mrs. Dalloway, som betraktes som et av modernismens største verk.

Handlingen i romanen er lagt til en dag der vi følger Mrs. Dalloway fra morgenen til kvelden samme dag, når hun planlegger, gjør innkjøp og avholder en fest om kvelden. Karakterenes indre liv skildres, stiene til karakterer i romanen krysses, og viser at menneskene fremdeles er preget av 1. verdenskrig. Woolf tar i bruk en teknikk kalt "stream-of-consciousness", også kalt "bevissthetsstrøm på norsk", der tanker og ord bare flyter usammenhengende og ulogisk, uten struktur.