Den norske krigslyrikken under andre verdenskrig

Når man kontrollerer all informasjon som kommer inn og ut til befolkningen, har man veldig stor makt over hvordan situasjonen oppfattes og oppleves. 

Et annet sterkt virkemiddel som brukes av okkupasjonsmakten i en krig, er propaganda. Propagandaens hensikt er å vinne folkeopinionen over på sin side. Ordet propaganda defineres i ordbokene.no som «usanne påstander presentert som nøytral informasjon for å fremme en sak». Hitler førte sterk propaganda for bl.a. nasjonalisme og antisemittisme.

Tyske soldater på vei opp Karl Johans gate i 9. april 1940.
Foto: Henriksen & Steen/Wikimedia Commons (Offentlig eie)

Hvordan kan så innbyggere i et land formidle motstand mot en okkupasjonsmakt når den fremmede makten har full kontroll på alle medier, både radio, aviser og annet trykt materiale? I dag er det også mange andre medier som diktatorer, oligarker og okkupasjonsmakter tar kontroll over, som internett, TV-sendinger og informasjon som sendes ut via sosiale medier. Jo, tradisjonell muntlig overføring av tekster er effektivt. Dikt som har fast rim og rytme, gjerne taktfast rytme og enderim, er lettere å huske, og dermed enklere å formidle til andre. I tillegg etterlates det ingen skriftlige spor som okkupasjonsmakten kan finne og dømme deg for.

Verdenshistorien

Kriger har pågått i stor utbredelse gjennom tidene, men vi skal her først og fremst se på lyrikk knyttet til 1. og 2. verdenskrig.

Både under og etter verdenskrigene ble det gitt ut lyrikk om grusomhetene som ble begått under krigene. Første verdenskrig kjennetegnes av skyttergravskriger, hvor omfanget av skyttergraver var stort.

Norge forholdt seg nøytrale under 1. verdenskrig, men ble trukket inn i 2. verdenskrig ettersom vi ble okkupert av tyskerne 9. april 1940.

I Norge var det mange forfattere og lyrikere som var aktive i motstandsarbeidet, og vi skal se nærmere på tre av dem her, i tillegg til tre utenlandske lyrikere.

Litteraturen ved andre verdenskrig

Et av de mest kjente diktene i dag, som ble skrevet i bekymring over Hitlers framgang i Tyskland, er Nordahl Griegs «Til ungdommen», som kom ut i 1936. Her oppfordrer Grieg ungdommen til å kjempe mot krig, og for menneskeverdet; «Her er ditt vern mot vold/her er ditt sverd:/troen på livet vårt/menneskets verd». Diktet ble tonesatt av Otto Mortensen i 1952, og har blitt framført av mange kjente nordiske musikere.

Diktet er også kjent som «Kringsatt av fiender». Teksten er allmenngyldig, og er like aktuelt i dag som da det ble utgitt. Grieg var journalist i tillegg til forfatter, og han var med som krigskorrespondent i et britisk bombefly som ble skutt ned i desember 1943. Nordahl Grieg omkom i flystyrten.

Arnulf Øverland er en annen kjent forfatter som varslet om faren i Tyskland i diktet «Du må ikke sove». Øverland oppfordrer oss til å gjøre noe før det er for seint, vi må ikke sove og lukke øynene for det som skjer i Europa, for «Europa brenner». Dette er et klart og tydelig varsko om hva som er i ferd med å skje i Tyskland. Under krigen var Øverland en aktiv motstandsmann, og ble sendt til fangeleiren Grini, og senere til konsentrasjonsleir i Tyskland. Øverland var svært politisk engasjert, og var en periode medlem av Norges Kommunistiske Parti, var engasjert i språkpolitikk og religionskritikk. Sammen med Helge Krogh og Sigurd Hoel, ble sammen med Øverland referert til som det «radikale trekløver».

Under krigen var Inger Hagerup aktiv i motstandsarbeidet. Kampdiktet «Aust-Vågøy» ble skrevet etter at Hitlers styrker hadde hevnet den britisk-norske aksjonen på viktige anlegg på øya i Lofoten i 1941. De tyske styrkene brente opp hus og andre bygninger og sendte mange mennesker i fangeleir. Diktet er taktfast og hamrer inn budskapet om at «De kuer aldri oss», og det bredte om seg og levde på folkemunne under krigen. Det ble utgitt i diktsamlingen Videre i 1945, og da ble det kjent at det var hun som stod bak dette diktet, og ikke Øverland, som mange trodde var opphavsmannen. I 1943 måtte hun og ektemannen, Anders Hagerup, flykte til Stockholm på grunn av illegalt arbeid. Hagerup er også kjent for sine barnevers, der nysgjerrigheten er viktig, f.eks. «Så rart».

En annen aktiv forfatter under 2. verdenskrig er Halldis Moren Vesaas. Et av hennes mest kjente dikt er «Tung tids tale», og det ble først utgitt på trykk etter krigen, i 1945, i en diktsamling med samme tittel. Temaet samhold og solidaritet i en okkupasjonstid er viktig i dette diktet.

Etter krigen var det flere diktere som fikk vite sannheten om hva som var skjedd med mennesker de var glade i. En av disse var Gunvor Hofmo som regnes som en av etterkrigstidens fremste lyrikere. Hennes kanskje mest kjente dikt er «Det er ingen hverdag mer». Hofmo traff venninnen og kjæresten Ruth Maier, en østerriksk jøde som hadde flyktet til Norge. I 1942 ble Maier deportert til en konsentrasjonsleir, og Hofmo traff henne aldri igjen. I 1946 debuterte Hofmo med diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene, og det er i denne samlingen vi finner diktet «Det er ingen hverdag mer».

Jens Bjørneboe er i dag mest kjent for sine romaner som Jonas, som kritiserer skolevesenet og Uten en tråd, som ble forbudt fordi den ble sett på som pornografisk. Bjørneboe debuterte etter krigen med samlingen Dikt i 1951. I 1968 kom han ut med samlingen Aske, vind og jord – sanger, viser og dikt, der vi blant annet finner sangene «Vise om byen Hiroshima» og «Chanson om Verdun». Sistnevnte handler om 1. verdenskrig oghvor forferdelig det var for soldatene i skyttergravene, mens «Vise om byen Hiroshima» beskriver den deilige sommerdagen i august 1945, like før atombomba faller.