Sosiale medier og demokrati
Håkon Hestvik
29.08.2022
Hvordan har ny teknologi, som sosiale medier, vært en endringsfaktor og hatt innvirkning på samfunnet, særlig politikk og demokrati. Hvordan har sosiale medier preget vår forståelse av samfunnet?
Sosiale medier og demokrati
Sosiale medier har i stor grad endret politiske forhold og fått konsekvenser for demokratiet. Internett og sosiale medier ble lenge sett på med optimisme og som et framskritt i forhold til demokratiets utvikling. Den nye teknologien kunne i praksis føre til mer ytringsfrihet. Mange grupper og individer kunne nå få muligheten til å nå store deler av befolkning både i demokratier og autoritære regimer med informasjon og argumenter, ikke bare de som kontrollerer eller har tilgang til tradisjonelle mediekanaler, som TV, radio og aviser.
I løpet av de siste årene har dette synet endret seg. I Nettflix dokumentaren det sosiale dilemmaet blir sosiale medier av enkelte eksperter fremstilt som en trussel, ikke bare mot demokratiet, men mot menneskelig sivilisasjon, nærmest på høyde med klimakrise og atomvåpen. Andre kommentatorer peker på det samme. Hva er det som har skjedd? Hva er problemet med sosiale medier?
Medborgerskap og politisk kultur
Demokrati og stabilitet er ingen selvfølge, heller ikke i etablerte demokratier. I 1965, bare 20 år etter Nazi-tyskland og fremdeles med autoritære stater i Vest-Europa, ble boken Civic Culture utgitt. Dette var en studie som så på betingelser for et stabilt og vellykket demokrati. Teorien og studiet har senere blitt utsatt for kritikk, men er en sentral bok for utviklingen av begrepet medborgerskap. Forskerne trakk fram at en politisk kultur med deltagelse, og tro på at en kunne påvirke politikken gjennom etablerte kanaler var gunstig for demokratiet. Samtidig måtte det være vilje til å inngå kompromisser, en måtte ha respekt for andre partier, ulikhet og interesser. Sentralt var også stor tiltro og tilfredshet med politikere og det politiske systemet. De kom fram til at særlig Storbritannia, men også USA, hadde en stor grad av det de kalte "Civic Culture", i 1965. Det er tvilsomt at resultatet hadde vært det samme i dag. Er det sosiale medier som har skylden?
Ø. Østerud: Statsvitenskap, innføring i politisk analyse - Demokrati og politisk kultur s. 226 Wikipedia: Civic political culture
Sosiale medier, konspirasjonsteorier og falske nyheter
Konspirasjonsteorier og desinformasjon er ikke nytt, men sosiale medier har vist seg å være den perfekte plattformen for rykter, falske nyheter, og konspirasjonsteorier. Gjennom sosiale medier har på mange måter profesjonelle nyhetsredaksjoner blitt byttet ut med algoritmer, venner og likesinnede. Forskning har vist at falske nyheter deles mer, og spres hurtigere på sosiale medier enn andre nyheter.
De fleste plattformene gir også aktører mulighet til å målrette budskapet sitt til grupper som er tilbøyelige til å tro på desinformasjonen. Motivene for å spre denne typen informasjon varierer. Det kan være politisk propaganda, klikkagn, svindelforsøk eller ekstreme grupperinger som står bak.
Mange ble spesielt oppmerksom på falske nyheter etter valget i USA i 2016. Nyheter som var produsert av tenåringer i Makedonia fikk flere delinger enn nyhetene til store aviser som New York Times og Washington Post. De kunne tjene forholdsvis mye penger gjennom reklame og klikk på sidene sine. Etter hvert kom det også politiske aktører på banen, PR-byråer og fremmede stater som Russland drev målrettede kampanjer med spredning av falske nyheter for å påvirke valgresultatet og splitte opinionen. Ved valget i 2020 i USA spredde det seg rykter og falske nyheter om valgjuks i sosiale medier. En bevegelse, eller sekt, som ble stor ved hjelp av sosiale medier med konspirasjonsteorier er QAnon, som også har vært aktiv med konspirasjonsteorier rundt valg i USA . Kjernen i slike teorier er ofte at myndighetene og maktpersoner ikke er hva de utgjør seg for å være, de har en skjult agenda.
Sosiale medier og polarisering
En vanlig oppfattelse er at sosiale medier bidrar til polarisering mellom ulike grupper og interesser i samfunnet. Algoritmene som ligger til grunn for sosiale medier sin forretningsmodell fører til såkalte ekkokammer, du får nyheter og oppdateringer som styrker ditt syn og lager fiendebilder av andre synspunkt. Aktører kan også benytte seg av brukernes digitale spor til å målrettet sin propaganda og budskap mot de som er mer tilbøyelige til å dele og like postene. Tenk deg at SNL ga deg en tilpasset leksikon artikkel som gjør det mer sannsynlig at du deler den, liker den og kommer tilbake til SNL basert på at digitale spor du har lagt igjen på internett. Slik fungerer hvilket nyhetsbilde mange sosiale medier gir hver enkelt, og mange aviser går i den samme retningen. Virkeligheten ser veldig forskjellig ut på CNN og Fox news. De eksisterende konfliktlinjene i samfunnet blir styrket, kompromisser og enighet blir vanskeligere.
Sosiale medier og hatefulle ytringer
Sosiale medier har vært en arena for hatytringer og trakassering av individer og grupper. Det er lite forskning, men mange antar at dette også kan føre til voldshandlinger og konfrontasjoner. Eksempler som gjerne blir brukt på omfattende voldsbruk hvor Facebook har spilt en sentral rolle er i Myanmar og India. På den andre siden er ikke slike hendelser noe nytt. I 1993 var en radiokanal sentral for å oppildne hutuer til å angripe og massakrere tutsier i Rwanda. Nazi Tyskland brukte radio, aviser og flygeblader for å øke hatet mot jødene og rettferdiggjøre internering og etter hvert holocaust. Under delingen av India i 1947 ble hundretusenvis, om ikke millioner mennesker, drept i voldshandlinger mellom muslimer, hinduer og sikher. Mange i regionen hadde ikke tilgang til noen form for medier.
Sosiale medier og politiske reklame kampanjer
I forbindelse med flere valg de siste årene har det vært målrettet kampanjer, blant annet fra PR-byråer, med politiske budskap og falske nyheter for å påvirke velgere. Byråene har tildeles hatt tilgang til store mengder data om brukerne fra sosiale medier, som har gjort at de kan skreddersydd kampanjene mot målgrupper. Aktører med forbindelse til andre stater har også gjennomført slike kampanjer. I 2016 brukte Russland gjennom byrået IRA falske brukere på sosiale medier til å spre propaganda og falske nyheter for å øke polariseringen rundt presidentvalget i USA.
Sosiale medier og politisk kultur
Sosiale medier har en natur, eller teknologi, som utvilsomt har mye å bidra med til polarisering, konspirasjoner, mistro til politiske institusjoner og myndigheter, hatytringer og dannelse av fiendebilder av de andre. Det er likevel vanskelig konkludere med at den nye kommunikasjonsformen alene skal være hovedkraften til utviklingen med konflikter, misnøye og skepsis vi ser i mange land. Det er ikke nytt at demokratier opplever store opptøyer, demonstrasjoner, protester og politiskvold. Polariseringen er også lett å observere i mer ordinære mediekanaler. Vi kan ikke konkludere med at sosiale medier er årsaken, men at det utvilsomt er en viktig drivkraft. Det kan være andre trekk med samfunnsutviklingen, for eksempel dårlig- styresett og politiske ledere, større ulikhet, mangel på kunnskap og mye annet som kan være en del av bakteppe for den utviklingen en kan se utfolde seg på elektroniske kommunikasjons kanaler.
Mer informasjon
