Bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?
Håkon Hestvik
03.10.2022
Kuppet i Iran, 1953
I 1953 ble den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh avsatt, og sjahen Reza Pahlavi overtok makten. Det var i stor grad USA og Storbritannia som sto bak sjahen sin maktovertakelse. Mossadegh ønsket å nasjonalisere oljeindustrien i Irak. Det truet oljeselskaper fra USA og Storbritannia sine økonomiske interesser og landene sin innflytelse i regionen. Det var også frykt for at Iran kunne trekkes mot kommunisme og Sovjet hvis ikke USA og vestmaktene fikk kontroll over utviklingen i landet. Styret til Sjahen ble raskt et korrupt diktatur. Det oppstod en elite rundt sjahen som levde et sekulært vestlig liv som utnyttet rikdommen fra oljeressursen. På tross av forsøk på moderniseringsreformer forble den store majoriteten i Iran fattige og religiøse. Forakten og misnøyen med den liberale og vestlig orienterte eliten var stor.
Revolusjonen i Iran, 1979
Etter omfattende demonstrasjoner og streiker mot Sjahen sitt styre fra både religiøse og sekulære krefter forlater Mohammad Reza Pahlavi landet. De islamske kreftene i revolusjon står sterkest, og Ayatollah Khomeini blir den suverene leder i den Islamske republikken Iran. USA har mistet en av sine viktigste allierte i Midtøsten, og istedenfor fått en bitter fiende i den regionale stormakten Iran. Etter å ha støttet det vestlig orienterte og undertrykkende regimet til sjahen var USA svært upopulære hos de fleste i Iran. For å male et enda sterkere fiendebilde av USA beskriver Khomeini USA for den "store satan", og USA utgjorde en viktig faktor for det nye regimet i et forsøk på å samle de ulike grupperingene i Iran mot en felles fiende.
Gisselkrisen på den amerikanske ambassaden, 1979 - 1981
I 1979 okkuperte en gruppe med radikale muslimske studenter den amerikanske ambassaden og tok 52 gisler. Støttet av regimet holdt de gislene i 444 dager. President Carter støttet et mislykket forsøk på å befri gislene. Selve aksjonen ble avbrutt etter tekniske problemer, men et helikopter styrtet og åtte amerikanere mistet livet. Episoden har i stor grad preget Jimmy Carter sitt ettermæle som president.
I 1980 angriper Irak nabolandet Iran. Det fører til en blir en blodig krig i åtte år. På tross av at Irak var en alliert av Sovjetunionen støtter USA Irak i krigen. De solgte også våpen til Iran, (Iran-Contras skandalen), men først og fremst støttet de Irak med både våpen og etterretningsinformasjon. Vesten unnlater også å fordømme Irak sin bruk av kjemiske våpen i krigen. Det er trefninger mellom Iran og USA i gulfen, og i juli 1988 ble et iransk passasjerfly skutt ned av et amerikansk krigsskip ved en feil. Alle de 290 ombord i flyet døde. En måned senere ble det inngått en våpenhvileavtale mellom Iran og Irak, og krigshandlingene tok slutt.
Militser og terrorgrupper støttet av Iran er svært aktive i Libanon i denne perioden, med gisseltaking og bomber. Blant annet blir det sprengt en bombe som tar livet av 241 amerikanske militære.
Saudi Arabia og Israel, 1980 - ....
Det shiamuslimske prestestyret i Iran sin største rival i regionen blir etter hvert sunnimuslimske Saudi Arabia. De to landene støtter ulike militser i regionen. Iran støtter blant annet Hezbollah i Libanon, som er i konflikt med Israel. Israel blir en erkefiende av Iran, eller lille satan, som Khomeini kalte landet. Både Israel og Saudi Arabia er viktige allierte og støttespillere til USA. (USA var den store satan, Storbritannia fikk også denne betegnelsen og Sovjet ble kalt mini satan).
Axis of evil - 2002
I 2002, etter terrorangrepet 9.11, holder president George Bush en tale i FN hvor han kategoriserer Irak, Iran og Nord-Korea som "axis of evil", dette fører til sterke reaksjoner og raseri i Iran. Særlig fordi det kom i en periode hvor det var diplomatiske kanaler som arbeidet med en opptining av forholdet, blant annet gjennom et planlagt samarbeid om å nedkjempe den felles fienden Al-Qaida og Taliban i Afghanistan.
Iran sitt atomvåpenprogram ? -
I 2002 kommer det opplysninger som tyder på at Iran har et program for å utvikle atomvåpen. Det fører til sterke internasjonale reaksjoner og sanksjoner mot landet. USA er en pådriver for tiltakene. Flere iranske atomforskere blir drept, det er mistanker om at Mossad og Israel står bak. Sanksjonene rammer økonomien til Iran hardt, og retorikken mellom landene forverres. I en FN tale støtter daværende president Mahmoud Ahmadinejad konspirasjonsteorier, som at USA selv sto bak terrorangrepet på tvillingtårnene og at Holocaust er sterkt overdrevet for å skape sympati for jødene. USA mener at Iran aktivt støtter terrororganisasjoner, med Libanesiske Hizbollah i spissen, som står bak angrep mot både Israel og Amerikanske interesser.
I 2013 innleder den mer moderate presidenten, Hassan Rouhani, samtaler med Barack Obama. I 2015 inngår de en avtale om atomprogrammet til Iran, som fører til en lettelse av sanksjonene i landet.
Sjia- opprør og -militser i Irak 2004 -
Etter den amerikanske okkupasjonen av Irak driver flere sjia-militser en aktiv motstandskamp mot koalisjonstyrkene i landet, særlig ved hjelp av bilbomber. Mange amerikanske og britiske soldater blir drept. Iran sine quds styrker, som er ledet av general Qasem Soleimani, støtter militsene med våpen og opplæring. De samme militsene er senere sentrale i koalisjonen som nedkjemper ISIS i Irak.
Trump og spenninger i Gulfen 2017 - 2021
President Donald Trump, som gjennom hele valgkampen har malt et fiendebilde av Iran, trekker USA ut av atomavtalen og gjeninnfører sanksjoner mot Iran. Det oppstår flere konfliktfylte situasjoner knyttet til skipsfarten i Gulfen. Iran skyter ned en amerikansk drone i Hormuzstredet, og det gjennomføres et rakettangrep mot et oljeanlegg i Saudi Arabia. Mye tyder på at Iran er involvert. Iran bryter også viktige betingelser i atomvåpenavtalen, og EU truer med å gjeninnføre sanksjoner.
CFR: What is the status of the Iran Nuclear Agreement Dagsavisen: Hva skjer med atomavtalen NRK: Atomavtalen med Iran siste nytt FN-Sambandet - konflikter: Iran
Droneangrep mot Qasem Soleimani
I 2019 blir det gjennomført rakettangrep mot en amerikansk base i Irak. Mye tyder på at den Iransk støttet militsgruppen Kataeb-Hezbollah som står bak rakettangrepet, og USA bomber basene deres. Ambassaden til USA stormes av sjia-demonstranter.
Vi vet ikke om det er denne utviklingen som er utslagsgivende, eller om det er planlagt over lenger tid at USA skal slå til hvis muligheten byr seg, ved hjelp at et droneangrep i januar 2020 dreper USA sjefen for Irak sin etterretning og militære operasjoner i utlandet, general major Qassem Soleimani. Han var både en populær og fryktet lederskikkelse, og hadde stor innflytelse i Midtøsten. Reaksjonene fra Iran er sterke, og de svarer med flere rakettangrep mot amerikanske baser i Irak. Ved en feil skyter de også ned et ukrainsk passasjerfly over Teheran. Nedskytingen fører til protester i Iran, som avtar, kanskje etter at Trump går ut og støtter demonstrasjonen.
Dette langvarige forholdet med konfrontasjoner og gjentakende brudd på avtaler og forsøk på forsoning forklarer hvorfor mistroen mellom landene er stor. Sentrale personer i maktposisjoner hiver til stadighet ved på bålet i det dårlige forholdet mellom landene. Slik som George Bush jr. og Trump i USA, og Mahmoud Ahmadinejad og Soleimani i Iran. Når forholdet tines på en front, kommer det gjerne kjepper i hjulene på en annen. Behovet for ytre fiender er ofte viktig for å sikre en intern maktbase, samtidig som det nok også ligger til grunn en konstant mistro til motstanderens hensikter og framferd. Når Trump uttrykker sin støtte til demonstranter i Irak, virker nok det mot sin hensikt. Det motiverer ikke demonstrantene, og regimet kan peke på at demonstrantene er USA sine støttespillere, og svekke støtten og populariteten til opposisjonen.
