Å skrive fordypningsoppgave om én forfatter

Da skal du nemlig jobbe med hvordan de har utviklet seg i løpet av sitt forfatterskap. For eksempel:

• Hvordan har symbolbruken hos Ibsen utviklet seg?
• Hva slags karakterutvikling går Harry Potter gjennom i løpet av de syv bøkene?
• På hvilken måte har oppbygningen av kriminalgåtene forandret seg gjennom Nesbøs krimbøker?

Vi får ofte spørsmål fra dere som skriver fordypningsoppgaver i norsk. Mange av dere lurer på hvordan man skriver et forfatterstudium, og det skal dere få svar på i denne artikkelen. Eller, her får du iallefall gode tips til hvordan du gjør det, og eksempler på noen forfattere som kan egne seg.

Selv om du kan få tips gjennom våre nettsider og YouTube-kanal, er det aller viktigste at du alltid snakker med læreren din først og når du har bestemt deg for problemstilling. Det er læreren som setter regler og grenser for oppgaven, og vet best om din problemstilling egner seg eller ikke!

Å komme i gang

Hvordan velger du hvilken forfatter du skal skrive om? Velg en forfatter du har lyst å bli bedre kjent med! Men når du har valgt en forfatter, gjenstår fortsatt en god del av jobben. For det første har mange forfattere skrevet en hel del bøker. Hvordan velger du mellom dem?

For å svare på det spørsmålet bør du først få et overblikk over forfatterskapet. Hva handler de forskjellige bøkene om? Finn en handling/ tendens som du vil utforske. Velg bøker som det er en viss forbindelse mellom. Skal du skrive om Vigdis Hjorth vil en oversikt over forfatterskapet raskt vise at hun har mange bøker med temaet foreldre/ barn. Hvis du synes dette er et spennende tema, må du først finne ut hvilke Vigdis Hjorth-bøker som handler om dette. Deretter kan du gjøre et utvalg. 

Mange forfattere har skrevet i forskjellige sjangre, gjerne for helt forskjellige aldersgrupper. Det kan være vanskelig å skrive en oppgave som sammenligner bøker for helt ulike målgrupper. Hos Jo Nesbø finner vi noen av de absolutte ytterpunktene:

Doktor Proktor handler om promp. Snømannen handler om partering. Det kan med andre ord være vanskelig å skrive en oppgave som ser på Jo Nesbøs forfatterskap hvis du tar for deg Doktor Proktor-serien og Harry Hole-serien samtidig. Bøkene er for ulike til at du kan sammenligne dem på en fornuftig måte.

Så altså: Tidlig i prosessen bør du skaffe deg oversikt over forfatterskapet, og velge bøker med noenlunde lik tematikk. (Så slipper du å bygge en bro mellom promp og partering.)

Mulige feller du bør unngå

Felle 1: Det er ikke sikkert du bør skrive om yndlingsforfatteren din. Det kan være vanskelig å være kritisk til J.K. Rowling, hvis du er blodfan av Harry Potter. For å analysere et forfatterskap på en god og faglig måte, lønner det seg å ha litt kritisk distanse. Oppgaven skal ikke handle om hvorfor en forfatter er fantastisk, men noe spennende i et forfatterskap.

Felle 2: Den neste typiske fella er biografi-fella. Ikke skriv en oppgave om hvor spennende forfatterens liv har vært! Mange forfattere har levd spennende liv. Henrik Ibsen var både teatersjef og apotekerlærling, han fikk barn som ung og faren hans gikk konkurs. J. K. Rowling var nesten selv konkurs, og skrev den første boka om Harry Potter på kafeer. Jo Nesbø har ikke bare vært fotballstjerne, popstjerne, og krimkonge, han har også jobbet med aksjer. Men ikke fokuser på slike detaljer i oppgaven din!

NB: Det hender at forfattere skriver om temaer som ligger tett på deres egne opplevelser. Da kan du fortelle litt om dette, i alle fall hvis det er relevant for problemstillingen din. Hvis du skriver en oppgave om det selvbiografiske i Vigdis Hjorths litteratur, må du skrive om både bøkene og forfatterens liv. Bare husk at du skriver en tekstanalyse, ikke en biografi.

Å lage en problemstilling

På et punkt i arbeidet ditt må du velge en problemstilling. Hvis du har sett filmene våre eller lest artiklene vet du nok at vi liker veldig godt problemstillinger!

Hvorfor gjør vi det?

Jo, ganske enkelt fordi problemstillingen er veiviseren i hele arbeidet. Den forteller deg hva oppgaven din skal svare på. Problemstillingen gjør arbeidet med oppgaven din mye enklere. En problemstilling kan godt begynne med et spørreord.

Et eksempel på problemstilling til forfatterstudium "Hva er de viktigste kjennetegnene ved Henrik Ibsens skuespill?"

Problemstillingen begynner med et spørreord, og den er altså ikke et ja/nei-spørsmål.

Så hvorfor er ikke problemstillingen særlig god? Fordi den er ALTFOR stor! Du klarer ikke å skrive en god oppgave om dette temaet. I stedet vil oppgaven din bli altfor generell. Når du skal finne problemstillingen din, må du snevre inn.

Slik lager du en god problemstilling

• Finn ett trekk ved bøkene, eller kanskje en tendens i et forfatterskap, som du synes er spennende.
• Konsentrer deg om det.
• Finn bøker som kan belyse dette temaet på en spennende måte, enten som representative eller som utypisk for forfatterskapet.
• Lag en problemstilling basert på temaet/tendensen og bøkene du har valgt. Prøv å formulere det som et åpent spørsmål. (Et spørsmål som begynner med et spørreord, som hva/hvordan/hvorfor.)

Hos Ibsen kan du for eksempel se på karakterutviklingen i skuespillene hans. Hva skjer med Peer Gynt og Brand i de respektive skuespillene? Utvikler karakterene seg? Eller står de stille? Hva skjer med karakterene gjennom stykket?

Hvis du vil skrive om Jo Nesbø, kan du se på serien om Harry Hole. Hvordan skildres hovedpersonen gjennom bøkene? Utvikler Harry Hole seg? Begynn med den første Hole-boken, Flaggermusmannen, og gå videre til en av de nyere.

Hvis du likevel bestemmer deg for å skrive om Harry Potter, enten fordi du ikke er blodfan, eller er så blodfan at du ikke klarer å la være, så er det mange spennende karakterer i Harry Potter-universet også. For eksempel Harry Potter selv, som sliter med om han er god eller ond. Eller Slur, som har en spennende utvikling gjennom serien.

Å lage en problemstilling knyttet til en litteraturhistorisk epoke

Du kan også se forfatterskapet opp mot de litteraturhistoriske epokene. Da er det ofte lurt å velge forfattere som har vært døde en liten stund, for det er lettere å se litteraturhistoriske kjennetegn i fortid enn i samtid. Hvis vi igjen ser på Henrik Ibsen, så skrev han over ganske mange år.

Ibsens virke som forfatter strekker seg over flere ulike litterære epoker. Han begynte å skrive dikt i den nasjonalromantiske epoken, men den viktigste og mest kjente delen av Ibsens forfatterskap foregikk i realismen. 

Det er store forskjeller mellom disse to epokene! Å se på hvor typiske Ibsens skuespill er for tiden de ble skrevet i, ved å se på skuespill fra ulike faser i forfatterskapet, vil være et spennende utgangspunkt for en fordypningsoppgave, som også gir mulighet til å gjøre et grundig dypdykk i noen viktige litterære epoker i norsk litteraturhistorie.

Dette ville med andre ord være en oppgave som forberedte deg godt til eksamen!

Å lage en problemstilling knyttet til ett bestemt tema i flere bøker

En annen måte å lage problemstilling på, er å se på hvordan en forfatter behandler samme tema flere ganger gjennom forfatterskapet, og på hvordan dette utvikler seg. Det er ikke så lett å se dette fra en bok til neste, men blir langt synligere i ytterkantene av forfatterskapet. En forfatter vil gjerne komme tilbake til samme tema, selv om det har gått 20 år mellom bøkene. Da er det lettere å se hva som har forandret seg.

For å gi et eksempel:

Vigdis Hjorth har skrevet mye om forholdet mellom foreldre og barn.

I boken Den første gangen møter vi ei jente som nettopp har fått kjæreste. Hun har problemer i forholdet til foreldrene sine. De er kontrollerende, og har meninger om dette å ha kjæreste. Boken handler altså ikke bare om å være forelsket, men om forholdet mellom foreldre og barn.

I Arv og miljø møter vi en godt voksen kvinne som står midt i et arveoppgjør etter at faren har dødd. Boken handler om uenigheter mellom hovedpersonen og søsknene, men den handler mest om forholdet hennes til den nylig avdøde faren. Det er et veldig komplisert og sårt forhold. Dette er altså også en bok om forholdet mellom foreldre og barn.

Selv om både tema og forfatter er det samme, er bøkene ganske forskjellige. De er med andre ord et svært godt eksempel på at samme forfatter kan behandle et tema på svært forskjellige måter i løpet av et forfatterskap.

Andre eksempler på problemstillinger om enkeltforfattere: Kjønnsroller, sted og språk

Du kan også se på noe helt annet, for eksempel på utviklingen av kjønnsrollene i tegneserien Pondus, fra Første omgang til Hey Nineteen, som er den hittil siste boken i serien. Hvordan har skildringen av menn og kvinner, forholdet mellom voksne og barn, forholdet mellom menn og kvinner, forandret seg fra første til siste bok?

I enkelte forfatterskap spiller en by eller et sted en svært viktig rolle. Dette kan også være utgangspunktet for en spennende fordypningsoppgave. Hos Lars Saabye Christensen står byen Oslo sentralt i handlingen i flere bøker. Hvordan skildres Oslo i de tidlige bøkene hans i forhold til senere bøker?

Hvis du vil skrive om Frode Grytten, så vet du kanskje at han er ganske opptatt av hjemstedet Odda. Men ikke alle bøkene hans handler om Odda. Finn ut hvilke bøker som handler om Odda, før du begynner på oppgaven om Odda og Frode Grytten.

I norskfaget er språket veldig viktig. Fordypningsoppgaven din kan handle om språk, for eksempel språkhistorie. Men også et forfatterstudium kan ta utgangspunkt i språket.

For eksempel: Hvordan utvikler Tore Renbergs språk seg fra tidlig til sent i forfatterskapet?