Å analysere og tolke dikt

Den italienske forfatteren Italo Calvino har sagt at poesi er kunsten å få plass til havet i et lite glass. Dette er en metafor – et språklig bilde – som viser hvor komplisert og fantastisk poesi er. Og noen mener at det å analysere og tolke dikt forstyrrer den magien som kan oppstå når vi leser dikt, at det ødelegger opplevelsen.

Andre ser på diktanalyse og dikttolkning som vanskelig, og litt skummelt. I skolesammenheng er det noe vi må beherske, noe som kan bli aktuelt til eksamen i norsk. Og et dikt som skal analyseres og tolkes kan gi oss følelsen av å stå overfor en gåte, som kan virke umulig å løse: Hva er det diktet forteller oss? Hva er egentlig motivet, hva er temaet? Hva er de viktigste litterære virkemidlene, og hva gjør de med diktet?

Men det kan være interessant og fruktbart å jobbe med dikt på denne måten; vi kan finne fram til spennende svar og løsninger, som kan åpne opp for nye innsikter. Slik kan det å analysere og tolke et dikt utvide opplevelsen av diktet.

Å finne mening

Å tolke dikt er å finne ut hva diktet kan fortelle oss, hva det kan bety – hva som er meningsbærende i diktet. Når vi tolker tar vi utgangspunkt i hvordan vi selv leser diktet, og setter ord på møtet vårt med teksten.

Et dikt kan tolkes på ulike måter, og det er spennende at det ikke finnes noen fasit, ingen "korrekt" tolkning av et dikt. Men ikke alle assossiasjoner og personlige tolkninger som oppstår når vi leser dikt, er relevante i en faglig sammenheng.

Delene og helheten

For å komme fram til en holdbar tolkning må vi undersøke diktet nøye, på ulike måter. Vi må analysere det; det vil si plukke det fra hverandre, og studere de ulike delene diktet består av – for eksempel virkemidler.

Men vi må også huske på helheten. Måten alle bestanddelene virker sammen på, og til sammen danner diktet, er viktig. Her kommer tanker om temaet, og om hvilken funksjon virkemidlene har i diktet – tolkingen – inn i bildet.

Artikkel

Vi må alltid begrunne påstandene våre om diktet, med noe vi finner i selve teksten. Å skrive en dikttolkning er å skrive en artikkel – en argumenterende tekst – hvor vi liksom beviser tolkningen vår. Her må vi bruke faglig analyse og argumentasjon, og ikke minst trekke fram konkrete eksempler og sitater fra diktet.

Teksten vår skal også bygges opp som en artikkel, med innledning, hoveddel og avslutning. Vi skal komme tilbake til hva de ulike delene bør inneholde, og hvordan de kan struktureres.

Å nærlese, tegne og notere

Før vi begynner å skrive er det viktig å lese diktet nøye, flere ganger, og å stille spørsmål til diktet mens vi leser – vi må nærlese det. Her er målet å komme fram til en slags idé om diktet, og danne oss et bilde av hva som er det vesentlige ved det. Til slutt forsøker vi å formulere motivet og temaet.

Det kan være gunstig å skrive og tegne direkte i diktet, og ved siden av det, mens vi leser. Vi kan for eksempel streke under eller sirkle inn det vi oppfatter som sentralt, og vi kan tegne linjer og piler mellom ord eller setninger vi mener at henger sammen. Vi kan skrive ned spørsmål dersom det er noe vi ikke forstår, som vi vil undersøke videre, og knytte det vi skriver til diktet ved hjelp av piler og linjer.

For eksempel slik kan vi notere og tegne i et dikt – fra nærlesning av Antonia Pozzis "Uskyld", fra 1929, som vi snart skal se nærmere på:

Å lete i diktet

Når vi leser leter vi for eksempel etter et dikter-jeg, og undersøker om diktet henvender seg til noen, kanskje til et du. Vi leter etter kontraster eller gjentakelser, som kan understreke et poeng, eller vitne om hva som er viktig i diktet. Vi gjør oss også opp noen tanker om tittelen, for eksempel hvordan den står i forhold til diktet.

Vi ser etter virkemidler, og vurderer hva de gjør med diktet – blant annet hvilken forbindelse de har til det vi opplever som temaet. Vi spør oss selv om diktet vekker spesielle følelser i oss, eller en spesiell stemning, og hvorfor det virker slik det gjør – kan det ha med ordvalg å gjøre, med farger eller symboler, for eksempel?

Vi studerer form og oppbygning av diktet, og hvordan også dette kan knyttes til innholdet. Å gå til andre kilder, og finne ut mer om forfatteren og konteksten diktet ble skrevet i – for eksempel den litteraturhistoriske perioden – kan også hjelpe oss til å forstå og tolke diktet.

Overskrift og innledning

Det kan være fint å finne en god overskrift til teksten vår, noe som henviser til tolkningen. Men det er OK hvis overskriften eksempelvis bare blir: Tolkning av Antonia Pozzis dikt "Uskyld".

Innledningen skal være en kort presentasjon av diktet, og må inneholde sentrale opplysninger, som tittelen på diktet og tittelen på diktsamlingen det er hentet fra. Årstallet samlingen ble gitt ut, og navnet til forfatteren må også være med. Det er i tillegg viktig å plassere diktet i en sammenheng, for eksempel litteraturhistorisk. Hvis vi tolker et eldre dikt, med typiske trekk fra en av de litteraturhistoriske periodene – noe som ofte er relevant for tolkningen – er det naturlig å nevne dette innledningsvis.

I innledningen bør vi også antyde hvordan vi ser for oss å tolke diktet. For eksempel ved å komme inn på temaet i diktet, hva diktet egentlig handler om. Det kan være lurt å skrive innledningen til sist, etter at vi har jobbet med analysen og tolkningen, og vet mer om hva som blir sentralt her.

Eksempel: Innledning til Tolkning av Antonia Pozzis dikt "Uskyld"

USKYLD

Under så mye sol
i den trange båten
sitringen
ved å kjenne
en ung gutts
rene nakenhet mot knærne mine
og den berusende kvalen ved å gjemme i blodet
det han ikke vet noe om.

Santa Margherita, 28.juni 1929

Diktet "Uskyld" av den italienske poeten og fotografen Antonia Pozzi (1912-1938), ble skrevet i 1929, da hun bare var 17 år gammel. Det er hentet fra diktsamlingen Ved livets bredd (2017), som er gjendiktet til norsk av Tommy Watz. Antonia Pozzis forfatterskap kan knyttes til modernismen, som sto sterkt i Europa på 1920-tallet. Pozzi har blitt sammenliknet med andre kvinnelige, modernistiske poeter, som Emily Dickinson og Sylvia Plath, og "Uskyld" har for eksempel en modernistisk form. Temaet i diktet ser ut til å være seksualitet; den subjektive, men også allmenne opplevelsen av den – og hvordan disse intense følelsene ofte må håndteres og undertrykkes.

Hoveddel

I hoveddelen skal vi analysere diket, og komme med en fyldig tolkning av det, basert på analysen. Her må vi hele tiden huske å underbygge det vi skriver om diktet med sitater og eksempler, som må integreres i teksten vår på en god måte.

Det finnes ulike måter å løse hoveddelen på, men her følger et forslag til en mulig framgangsmåte. Hvert punkt utdypes med noen korte refleksjoner rundt eksempelet "Uskyld":

1) Diktets oppbygning

Motiv: Vi beskriver motivet; hva er situasjonen, hva er "bildet" i diktet? I dikt er det som regel få motiv, ofte bare ett. Vi beskriver dette presist og kort, og så konkret som mulig, uten å tolke.

Motivet i "Uskyld" er to mennesker, et dikter-jeg og en ung gutt, som befinner seg i en trang båt, under en strålende sol. Dikter-jeget kjenner den unge guttens kropp mot sin, og beskriver en sterk, indre opplevelse av situasjonen.

Form og strofeinndeling: Hvilken form har diktet? Hvis det har fast rim og rytme skriver vi om det her. Hvis det for eksempel er et figurdikt beskriver vi hvordan det ser ut. Hvis det er et fortellende dikt gjør vi greie for hvordan det er fortellende. Videre ser vi på strofeinndelingen; er det et dikt med strofisk form? Hvordan er strofene bygget opp? Kanskje har de ulike strofene ulikt fokus, motiv eller tema?

"Uskyld" har en modernistisk form, uten noe fast mønster for rim og rytme. Diktet består av en eneste lang setning, som er delt inn i åtte verselinjer, og diktet har preg av enjambement. Den frie verseformen og linjedelingen, brukes blant annet til å fremheve "sitringen". Dette ordet står helt alene på en verselinje, og oppleves derfor som sentralt i diktet – vi forstår at den sanselige og kroppslige "sitringen" kan ha med kjernen i diktet, med temaet å gjøre. Dette peker også mot at "Uskyld" ikke er et episk dikt, men heller et "øyeblikkdikt", som beskriver en umiddelbar følelse og opplevelse.

Presentasjon av dikter-jeget: Hvis diktet har et dikter-jeg – slik mange dikt har – må vi gjøre greie for det vi får vite om dette; hvem er dikter-jeget, hvem "snakker" i diktet? Henvender diktet seg til noen, finnes det flere personer i diktet? Eventuelt et du?

I "Uskyld" er det et dikter-jeg som tydelig gir seg til kjenne i den sjette verselinjen, i forbindelse med: "(...) knærne mine". Dikter-jeget beskriver situasjonen i diktet, først utenfra, så innenfra. Det er også en ung gutt i "Uskyld". Han er først og fremst et objekt for jeget i diktets begjær, men han har likevel en sentral rolle. Tittelen, "Uskyld", henviser antakelig til den unge gutten, og han fungerer som en kontrast til dikter-jeget.

Videre kan vi undersøke hvem dikter-jeget ser ut til å være. Er det nærliggende å tolke det som en ung kvinne? Hvorfor? Kanskje beskriver diktet seksuell oppvåkning? Kanskje vi kan komme inn på problemstillinger knyttet til kjønn?

2) Virkemidler

Her skal vi ikke ta for oss alle virkemidlene vi finner i diktet, men gjøre rede for de viktigste. Vi skal også skrive om hvilken funksjon virkemidlene har, hva de gjør med diktet – vi skal tolke. Hvordan kan virkemidlene knyttes til ideen vår om diktet, til det vi opplever som temaet?

I "Uskyld" er det mest åpenbare virkemiddelet kontrast. Det er en stor kontrast mellom det ytre og det indre, det som foregår på overflaten, og det som foregår under overflaten. Situasjonen er tilsynelatende enkel og tilforlatelig; to mennesker i en båt, opplyst av "Så mye sol", i det åpne – men samtidig beskrives båten som "trang". Vi forstår at dikter-jeget opplever situasjonen som tett og intim. Vi forstår at det pågår noe som må skjules på innsiden av dikter-jeget, særlig via formuleringen: "(...) å gjemme i blodet" – som kan være en metafor for å skjule noe dypt inne i seg selv, inne i kroppen. Kontrasten i diktet understreker temaet: Seksualiteten som vekkes og virker, i all sin kraft, men som må håndteres og legges bånd på i mange situasjoner.

Kanskje finner vi andre virkemidler vi mener er viktige; vi kan for eksempel forfølge ordvalget, hvordan ord som "sol", "trang", "sitring", "den berusende kvalen" og "blodet" gjør noe med temperaturen og intensiteten i diktet. Kanskje kan vi lese symboler inn i diktet – hva står disse symbolene for i så fall?

3) Helhetlig tolkning

Her skal vi skrive om det vi har kommet fram til, og presentere en helhetlig tolkning av diktet. Vi bør vise til tittelen på diktet, til motivbruk og virkemiddelbruk. Vi kan også lansere ulike tolkningsmuligheter, og diskutere dem opp mot hverandre. Det er viktig å ikke komme med bastante påstander, men formulere oss slik at det kommer fram at tankene våre om diktet er tolkning – som baserer seg på analyse og funn i diktet, men som ikke kan slås fast som den eneste sannheten om diktet.

"Uskyld" kan tolkes som et uttrykk for en subjektiv opplevelse av seksualitet. Det er imidlertid interessant hvordan dikter-jeget beskriver situasjonen utenfra, litt på avstand, i de første verselinjene, og så tar oss med inn "i blodet", inn i dikter-jegets kropp – og vi får vite noe som den unge gutten ikke vet. Slik skildres en konkret hendelse og en subjektiv opplevelse, samtidig som det også kan oppfattes som en mer generell, og universell situasjon, som generer sterke allmennmenneskelige følelser, som mange har erfaring med.

Det er viktig at dikter-jeget trer fram via noe kroppslig og sanselig; via "sitringen", via følelsen av "en ung gutts/ rene nakenhet mot knærne mine", via "(...) den berusende kvalen ved å gjemme i blodet". Som om dikter-jeget ikke bare har en kropp, men er en kropp? Slik blir den kroppslige og sanselige opplevelsen det vi definerer dikter-jeget ut ifra. Den unge gutten som er objekt for dikter-jegets seksuelle begjær, knyttes i stedet til renhet og uskyld – til tittelen på diktet, "Uskyld". Den unge gutten er i besittelse av en "ren nakenhet", og er uvitende om dikter-jegets seksualitet: "det han ikke vet noe om". Dermed blir den unge gutten en kontrast til dikter-jeget, og en representant for den glatte, rene, opplyste og uskyldige overflaten.

Herifra kan vi trekke eldgamle, men fremdeles aktuelle og interessante, problemstillinger inn i tolkningen, for eksempel kropp versus ånd, natur versus kultur, kvinne versus mann, og så videre ... Vi kan også nevne muligheten for å analysere og tolke diktet motsatt av slik vi har valgt å gjøre det her: Kan "Uskyld" vise til det uskyldige i seksualiteten, som i seg selv er en ren og uskyldig kroppslig følelse? Hvordan kan vi underbygge en slik tolkning, i så fall?

Avslutning

I avslutningen oppsummerer vi det vi har skrevet i hoveddelen. Det kan være fint å avslutte med et spørsmål, eller med et egnet sitat, som ikke lukker tolkningen, men som åpner opp for videre tenkning.

Kilder:

• Kvåle Garthus, Sandemose, Schulze (2020) #lyrikk. Bergen: Fagbokforlaget.
• Pozzi (2017) Ved livets bredd. Oslo: Solum.
• Stabell, Ugland (2013) Å lykkes med litterære tolkninger. Oslo: Cappelen