Norske band "før og etter"
Før: Seigmen
Dette vidunderlig mørke rockebandet var absolutt snadder for en elev på videregående og forøvrig også for en mann på 30 (pluss).
Etter: Zeromancer
Seigmen gikk en mer industriell retning etter hvert, og dette ble videreført da mesteparten av medlemmene gikk videre til Zeromancer. Gitarist Marius Roth satset som kjent på operakarriere. Har ikke hørt så mye på bandet, men er verdt en lytt.
Før: Span
Jarle Bernhoft og Fridtjof Nilsen hadde tidligere spilt i Explicit Lyrics, men disse har jeg aldri hørt. Hadde uansett sett dem på TV som anmeldere. Span var røff rock for rufsete ungdom. Jeg var bustete på håret, om ikke annet.
Etter: Bernhoft
Jarle Bernhoft spilte etter hva jeg vet i et absolutt brukbart rockabillyband, Green Granadas, før solokarrieren kom fult ut i livet. Har ikke hørt så mye på Bernhoft, men er fan. Imponerende!
Før: Kjøtt
Man skal visst ikke være så glad i Kjøtt i dag, men det er jeg. Liker bandet meget godt og (tør jeg våge meg på et “lol”?). Er blant mine favoritter innen norsk rock, enkelt og greit.
Etter: Montasje/Cirkus Modern
De aller fleste kjenner til Kjøtt-trommeslager Michael Krohns eskapader etter bandets endelikt. Så tar for meg vokalist Helge Gaarders, hva skal man kalle det, “art pop”prosjekter(?) Montasje (tror hele Kjøtt, minus Krohn, var med her) og Cirkus Modern. Mener å huske at jeg likte dette, i fordums tid. Etter å ha hørt gjennom noe nå, så ble det ikke helt passende for mitt hodet. For all del, vil ikke si at det er dårlig. Bare for spesielt interesserte.
Før: The Aller Værste
Er vel egentlig alt for ung til å ha noe særlig viten om new wave “legendene” The Aller Værste. Men var da noen sanger som havnet på en eller annen mine spillelister. Basert i Bergen, men primusmotor Lasse Myrvold vokste opp i Stavanger.
Etter: The Beste
Fint bandnavn rettet mot deres forrige prosjekt. Om de faktisk var “bedre” kan diskuteres, men mer voksent ble det kanskje.
Før: Stonegard
Stonegard slapp et par album i løpet av mine tenårsdager. Husker i alle fall at det første albumet ble “poppis “(et uttrykk jeg aldri har brukt før, og heller aldri kommer til å bruke igjen) hos meg. Bandet holdt også en solid konsert i Fjellparken. Så forsvant de noe i glemmeboka mi.
Etter: Dunderbeist
I alle fall vokalisten i Stonegard er med her. Det her røsker meget bra i sokkene mine, hvordan man enn skal tolke det. Dunderbeist er nok ikke et band som havner i glemmeboka, selv om jeg ikke har fulgt helt med de siste årene. Veksler mellom å gi ut norsk og engelskspråklige album.
Før: Windir
Startet jo opp som soloprosjektet til Terje “Valfar” Bakken, men ble et fulltallig band senere da medlemmene fra Ulcus kom med. Et av black metal bandene som fant plass i hjertet mitt. Husker tegneseriemakkeren Frode Øverli leflet med trekkspillbruk i svartmetall, men det funket.
Etter: Vreid
Windir døde med Valfar, og Vreid ble til. Vreid er et meget dugelig black n rolleband Har mistet noe “kontakten” med dem, men lytter gjerne til noen sanger nuh og da.
Før: The Cumshots
Skal man kalle det rølperock Kristopher Schau (han var “poppis” i min ungdom) og en annen flekkefjæring i Ole Petter Andreassen. Så dem i gamle Flekkefjord kino da jeg var omtrent 15. Så dem ikke på Quarten i 04, men det var det jo mange andre som gjorde. Kom på nyhetene til og med.
Setter dem vel på til nostalgiske stunder, men ikke mye annet.
Etter: Mongo Ninja
Mongo Ninja var kanskje enda mer rølpete. Så aldri disse, men Kristopher Schau besøkte vel Fjellparken med The Dogs.
Før: Animal Alpha
Animal Alpha er vel en annen av mine favoritter innen norsk rock. Herlig frontfigur, samt rett og slett full av godstemning. Så dem live!
Etter: Djerv
Var glad da Agnete Kjølsrud og Erlend Gjerde (fra nevnte Stonegard) dukket opp med Djerv,. Så forskjellig fra Animal Alpha er det ikke, uten man skal klage over det.
Før: Difference
Psykedelisk rock fra Trøndelag, retten og sletten. Hadde sin storhetstid lenge før jeg var påtenkt, men kjekt allikevel.
Etter: Travellin’ Strawberries.
Den norske versjonen av “The Julekalender” er fast høytidsføde hos meg. Tre av nøkkelmennene fra Difference slo seg sammen her, og det takker jeg dem for. Kom senere med et eget program om prinsesse Gullhår og trubadurer. Har kun sett dette en gang, men husker allikevel noe. God gjeng!
Før: Wannskrækk
Hadde egentlig tenkt å avslutte, men kom på disse karene. I likhet med Kjøtt er de vel punklegender her til lands. Gode gutter fra nord.
Etter: DumDum Boys
Pønkerne la om stil, både i musikk og syngespråk. Det ble akseptert av massen. Skal innrømme at jeg kan sette på både “Metallic Hvit” og “Englefjes”. Ingenting gjør deg yngre en gammalmannsrock.
Jau, dette var ganske useriøs gjennomgang. Men i alle fall litt gøy, for min egen del.