Lyden av Italia
Yngve Bergersen Anda
24.01.2024
La oss begynne med litt «høykultur». Italia har satt sine dype spor i den klassiske musikken, og kanskje spesielt innen opera og vokalmusikk. Man kan bare ikke snakke om italiensk musikk uten å nevne klassisk musikk. Lærer man musikkteori får man i praksis et kurs i italiensk på kjøpet.
Klassisk musikk er generelt et vestlig overklassefenomen som går på tvers av landegrensene, men kanskje spesielt i Italia så har de nasjonale klassiske tradisjonene nytt en høy status i et bredt lag av befolkningen. Italienerne er generelt veldig stolte av landets viktige rolle innen klassisk musikk, samme hvilke musikalske preferanser de ellers har.
Når det gjelder filmmusikk så har Ennio Morricone satt sine dype spor. Han begynte karrieren med å tonesette den merkelige sjangeren "spaghettiwestern" - westernfilmer laget av italienere, gjerne filmet i Spania, med kanskje en amerikaner eller to i hovedrollene, ellers italienere både foran og bak kamera. Men man skal slettes ikke kimse av Sergio Leones filmer i denne sjangeren, som regnes som klassikere rundt i hele verden, og gjorde Clint Eastwood til en stjerne!
Morricone har laget nydelig musikk til en drøss med filmer opp gjennom årene; italienske, amerikanske og internasjonale filmer. Det var han som stod bak de eviggrønne melodiene til The Mission, og hvis du ikke har sett Cinema Paradiso enda, hva i huleste venter du på??? Musikken er selvsagt komponert av Morricone, og er så nydelig og så italiensk at den gir ståpels!
Canzone Napoletana er, som navnet indikerer, sang fra Napoli eller omegn. Som regel sunget på napoletansk, som andre italienere ofte sliter med å forstå.
Cantautori betyr "singer-songwriter", og kan sikkert oversettes til visesang på norsk. Denne musikkformen er veldig populær i Italia.
Italo Disco – elsk det eller hat det – er en viktig del av moderne popmusikkhistorie:
Jazz har vært en viktig sjanger i Italia siden jazzen ble introdusert rett før 20-tallet:
Det finnes mange italienske popstjerner. Den som er best kjent utenfor landets grenser er sannsynligvis Eros Ramazzotti. Han er faktisk også en stor stjerne i spansktalende land, da han som regel har spilt inn spanske versjoner av låtene hans.
Her i Norge er han best kjent for duetten med Tina Turner på Cose della vita, som man ikke kunne unngå å høre på radioen på 90-tallet. Hele tiden. Absolutt hele tiden. Huff, nå fikk jeg flashback... Men han har gitt ut en svær katalog med poprock av høy kvalitet, som regel sunget på italiensk. Tekstene hans er ofte veldig fine, hvis du lærer deg litt italiensk, kikk gjerne på tekstene hans.
Om det kommer av osten eller vinen så har Italia fostret flere smektende sangere gjennom århundrene. Spesielt operasangere. Sett deg ned med noen oster og litt spekemat fra Italia, gjerne med litt godt brød, noen oliven og andre godsaker, åpne gjerne en god flaske Brunello fra Montalcino, og la deg henføre av den hemningsløse (eller skamløse?) blandingen av sjangere fra den blinde smørtenoren Andrea Bocelli.
