Lån bøker og filmer om vampyrer!

Vampyrer (og vampyrlignende skapninger) har vært en del av menneskehetens myter og legender i flere tusen år. Men det er kun de siste par hundre årene at de har vært en del av populærlitteraturen.

Vi kan finne disse mytene over hele verden, men vi har en tendens til å forbinde dem med Øst-Europa og Balkan. På 1720-30-tallet i det som i dag er Serbia, men som da var en del av Habsburgmonarkiet, var det et vampyrhysteri , hvor enkelte avdøde borgere ble gravet opp og spiddet med trestaker, fordi man mistenkte at de var blitt vampyrer. Disse hendelsene fikk oppmerksomhet langt utover områdene de skjedde.

Under romantikken, som begynte å få fotfeste mot slutten av 1700-tallet, ble vampyrer en yndet ingrediens i litteraturen fra omtrent første stund.

Vi tar en kikk på noen utvalgte romaner og filmer i vampyrsjangeren, og helt nederst i artikkelen har vi lenker til det som du kan låne på Sølvberget.

Bøker om vampyrer

Dracula

Man kommer bare ikke utenom Dracula (1897) når man snakker om vampyrer! Denne boken var langt fra den første vampyrromanen, men den satte malen for vampyrer i populærkulturen. Det er irske Bram Stokers entré i litteraturen – og for en entré!

Boken ble godt mottatt av datidens kritikere, men ble ingen umiddelbar salgssuksess. Men det varte ikke lenge! Boken har blitt analysert og tolket opp og ned i mente, og er helt klart en av litteraturhistoriens mest innflytelsesrike bøker.

Her kan du høre undertegnede og Åsmund Ådnøy samtale om boken.

En vampyrs bekjennelser

Anne Rice sin debutroman En Vampyrs Bekjennelser (Interview with the Vampire, 1976) var i mange år en kultklassiker, som garantert inspirerte flere av 2000-tallets mer tenåringsorienterte vampyrroman/ -film/ -serier som Twilight og The Vampire Diaries. Sangen Moon Over Bourbon Street av Sting er for øvrig basert på romanen.

Boken er hovedsakelig basert i og rundt New Orleans, og er tydelig opptatt av den franske historien og det franske preget denne byen har hatt. Bokens hovedperson er vampyren Louis de Pointe du Lac, en ung fransk plantasjeeier som blir gjort om til en vampyr av Lestat de Lioncourt, en landsmann som var blitt til en vampyr i Paris. Men Louis beholder menneskeligheten og empatien, og har samvittighetskvaler med det nye “kostholdet”.

Rice skrev flere oppfølgere, det finnes totalt 13 bøker basert på universet i En vampyrs bekjennelser. Det som var originalt med bøkene var at vampyrene spilte hovedrollene mens mennesker var statister. Bøkene er velskrevne i sin sjanger - detaljrike, maleriske, kreative og fantasifulle. De er langt fra like utpreget ungdomslitteratur som mange av bøkene som ble inspirerte av dem.

For omtale av filmen basert på boken, se lengre nede.

La den rette komme inn

La den rette komme inn (Låt den rätte komma inn, 2004) av John Ajvide Lindqvist, er definitivt en av de mer originale vampyrromanene som er skrevet. Den ble markedsført som en sosialrealistisk vampyrroman, som vel er en like fin beskrivelse som noen.

Boken omhandler en 12 år gammel gutt i en forstad til Stockholm på tidlig 80-tall, og hans vennskap med en jevnaldrende jente som flytter inn i samme blokk, som det viser seg at er en vampyr. Om det på overflaten kan virke som en perfekt roman for tweens, så bør det tas med en klype salt – boken beskriver både pedofili og grafisk seksuell vold, og egner seg nok best for voksne.

Det ble derimot laget to filmversjoner av boken som kanskje egner seg for et bredere publikum – en svensk som kom ut i 2008, til strålende kritikker, og en vellaget amerikansk “remake” fra 2010 – mer om dem under her.

Lindqvist har skrevet flere originale bøker og noveller. Jeg kan trekke frem novellen Grensen (Gräns) fra novellesamlingen Papirvegger (Pappersväggar, 2006), som er en særdeles original historie om troll.

'Salem's Lot

Skrekkongen Stephen King sin ‘Salem’s Lot (1975) er også en fin og velskreven, om enn litt traust vampyrroman. Det mest originale er det øst-amerikanske bakteppet. Denne boken har blitt filmatisert flere ganger – den siste versjonen kom ut i år på Max, og er finfin Halloween-underholdning. Hverken mer eller mindre.

Sjekk listen under for disse og flere bøker om vampyrer.

Filmer om vampyrer

Bram Stoker’s Dracula (1992)

Denne er nok, for de fleste, den mest vellykkede filmversjonen av romanen Dracula. Francis Ford Coppola sin visjon av romanen er en estetisk, mørk, nesten maksimalistisk nytelse. Gary Oldman imponerer som Dracula, det samme gjør Anthony Hopkins som Abraham Van Helsing. Resten av skuespillerensemblet gjør en hederlig jobb, men havner nå i skyggen av de to førstnevnte. Filming, bilder, lys, de nesten overdrevet teatralske kostymene og kulissene – alt er en blanding av smakfullt og over-the-top utført. Og filmmusikken til Wojciech Kilar er filmmusikk på sitt beste – CD-en fra filmen er et oversett mesterverk!

Filmen er sånn passe tro mot romanen, men tar seg noen friheter som fungerer godt, og er langt mer direkte sensuell og seksuell enn boken som tross alt kom ut under den viktorianske tiden. Filmen fikk masse oppmerksomhet og stort sett gode omtaler da den kom på kino, og den vant også ganske mange priser.

Dracula (Netflix 2020)

Den britiske Netflix-serien Dracula fra 2020 er forfriskende original. Her er det danske Claes Bang som portretterer grev Dracula på et strålende vis, med mørk humor og et fandenivoldsk glimt i øyet. Serien ble skapt av Mark Gatiss og Stephen Moffat, som i sin tid stod bak suksessen Sherlock.

Serien består av tre episoder; samtlige er så lange at de nesten kan kalles filmer. Den første baserer seg i stor grad på originalhistorien, med noen nikk til både Gary Oldmans og Christopher Lees Dracula – men også med en god del originale vrier og tolkninger. De øvrige episodene går i en helt egen uforutsigbar retning – den andre utspiller seg i stor grad på skipet Dementer, den siste utspiller seg i dagens London. Serien fikk gode kritikker, og er vel verdt å se. Passer neppe for de yngre, det er gjennomgående en del heller sjokkerende og groteske scener.

En vampyrs bekjennelser (1994)

Filmen fra 1994 er utrolig smakfullt laget – bilder, kostymer, effekter, sminke, filmmusikk - alt egentlig. Og filmeffekter generelt hadde kommet såpass langt at denne filmen på ingen måte virker gammeldags dersom du ser den nå i dag – den har absolutt tålt tidens tann, og kan helt fint sees nå 30 år senere. Til tross for at det var denne filmen som introduserte “den sexy vampyren med et menneskelig hjerte” for de store massene, så er filmen heller mørk, dyster og grotesk - på mange måter skumlere enn boken. Det er overhodet ikke en film for de som synes Twilight og The Vampire Diaries er i skumleste laget.

Brad Pitt, som spilte hovedrollen som Louis, den 200 år gamle vampyren med en menneskelig sjel som forteller om livet hans, var fortsatt en “up-and-coming" skuespiller på denne tiden som hadde begynt å få masse oppmerksomhet. Tom Cruise, som spilte den langt mindre samvittighetsfulle vampyren Lestat, var allerede godt etablert som en skuespiller som var et stort trekkplaster for unge jenter. Dette var første gang han fikk prøve seg som “ond”, og han fikk gode skussmål for rollen sin.

En pur ung Kirsten Dunst fikk videre sitt store gjennombrudd som barnevampyren Claudia. Antonio Banderas har også en markant rolle.

Filmen ble ganske godt mottatt av både publikum og anmeldere, den ble nominert til flere priser, og vant flere av dem, blant annet for filmmusikken. Filmen hopper over ganske mange deler av boken, noe som selvsagt er mer regelen enn unntaket når romaner generelt skal filmatiseres.

Rice skrev som sagt flere oppfølgere, og det har vært planer om å lage film av flere av dem, men kun en av dem ble filmet – The Queen of the Damned kom på lerretet i 2002, men med gjennomgående dårlige kritikker. Kun for spesielt interesserte.

Derimot kom det nylig en TV-serie løselig basert på Rice sin debutroman, som har blitt strålende mottatt.

La den rette komme inn (2008)/ Let Me In (2010)

Filmnettstedet Rotten Tomatoes har kåret den svenske originalversjonen til verdens nest-beste vampyrfilm (på førsteplassen ligger den helt fantastiske stumfilmen Nosferatu fra 1921). Og det er det faktisk vanskelig å være uenig i.

Begge filmene er høyst severdige og – som boken - særdeles originale innenfor sjangeren. Den svenske originalfilmen fikk masse positiv oppmerksomhet både i og utenfor Skandinavia, og den amerikanske “remaken” er en vellykket sådan, men jeg anbefaler alle å prioritere den svenske versjonen fra 2008. Men se gjerne begge!

Begge versjonene utelater deler av romanen, noe som kanskje også bidrar til å gjøre dem mer spiselige for et bredere publikum. Men forfatteren syntes spesielt slutten på begge filmene avvek såpass mye fra hans intensjoner at han i 2011 skrev en oppfølgernovelle - Låt de gamla drömmarna dö, som fungerer som en epilog.

Sjekk listen under!