Hva er arabisk musikk?

Hva er en araber?

I før-islamsk tid betydde ordet araber en “ørkennomade”. I dag brukes vanligvis ordet araber om de rundt 400 millioner menneskene i verden som snakker arabisk – noe som på mange måter blir en grov forenkling.

De fleste (men ikke alle) arabere er muslimer (ca. 90%) - men langt fra alle muslimer er arabere. Og blant de som faktisk har arabisk som morsmål er det mange som slettes ikke nødvendigvis regner seg som arabere – arabisk har blitt både offisielt språk og lingua franca langt utover de områdene hvor språket opprinnelig ble pratet.

Det arabiske riket begynte i tidlig europeisk middelalder på den arabiske halvøy/ i Midtøsten, men strakk seg på det største fra det indiske subkontinentet i øst til nordvest-Afrika og Spania i vest – og utenom det rent politiske arabiske riket spredte den arabiske kulturen seg på sett og vis enda lengre med spredningen av islam.

Mens Europa var i den mørke middelalderen var araberne i en kulturell storhetstid, og de stod for flere av verdens kulturelle og vitenskapelige fremskritt. De tallene vi bruker den dag i dag kommer fra arabisk, og den arabiske kulturen har inspirert oss i “vesten” på flere andre måter - blant annet innen musikk, som vi skal se på snart.

Språket arabisk

Det klassiske arabiske språket har samme status for muslimer – uavhengig av hvilket morsmål de har - som latinsk har for katolikker og hebraisk har for jøder. Ellers finnes det flere dialekter og varianter av arabisk, som kan være vanskelig å forstå innbyrdes. Arabisk kan være et ekstremt rikt, poetisk og malerisk språk, noe som lett kan føre til kulturelle misforståelser, men som også gir grunnlag for en veldig rik katalog arabisk prosa og poesi.

Arabisk er det mest utbredte semittiske språket. Hebraisk er som kjent et annet viktig semittisk språk, i tillegg har man arameisk (språket Jesus talte), amharisk og tigrinsk og flere andre. Maltesisk, språket man snakker på Malta, er faktisk også et semittisk språk. Det kommer opprinnelig fra den nordafrikanske varianten av arabisk, muligens med noen enda eldre røtter fra lengre tilbake, fra føniske handelsmenn på Asterix’ tid. Men maltesisk er allikevel ikke særlig forståelig for arabisktalende – språket skiller seg sterkt ut, blant annet med å ha veldig mye italiensk i seg – og det er også det eneste semittiske språket som bruker det latinske alfabetet.

Hva er så arabisk musikk?

Et enkelt spørsmål som dessverre ikke har noen enkle svar. Som ofte er tilfelle når man skal kategorisere musikk. Vi kan begrense oss til musikken på den arabiske halvøy, eller vi kan se på musikken i alle muslimske land. Men la oss begynne et sted:

Arabisk klassisk musikk

Klassisk musikk, eller kunstmusikk som enkelte foretrekker å kalle det, er noe slettes ikke bare europeere har patent på. Det finnes både arabisk og indisk klassisk musikk. Begrepene klassisk musikk/ kunstmusikk handler egentlig mer om en måte å jobbe med musikk på enn en bestemt musikalsk sjanger – om å standardisere, teorisere og “foredle” musikk, og å ha en struktur som man kan lære vekk. I motsetning til folkelige tradisjoner, hvor musikken i større grad går fra munn til øre og er mer åpen for personlig tolkning.

Som i Europa er arabisk klassisk musikk opprinnelig knyttet til adel og høyere samfunnsklasser – musikk for eliten. Fra rundt år 700, samtidig med at den vestlige klassiske musikken så smått begynte å ta form i kirkene, begynte araberne å jobbe systematisk med musikkteori, lenge før vi kom særlig langt med slikt i Europa.

Et tidlig musikkteoretisk verk ble skrevet av den kjente vitenskapsmannen Abu Nasr Al-Farabi (872- ca. 950). I hans Kitab al-Musiqa al-Kabir ekspanderte han den eksisterende greske musikklæren, og lagde et omfattende verk om både musikkteori, instrumentlære samt om de mer estetiske sidene av musikk.

Litt musikkteoretisk nerding (du kan hoppe over dette)

Araberne var inspirerte av gresk musikkteori (og filosofi og kultur generelt), og de inspirerte videre de europeiske tradisjonene, så når europeere brukte greske navn på kirketoneartene (jonisk, dorisk,frygisk...) så kom nok dette via araberne – slettes ikke direkte fra grekerne. Selve skalaene som europeerne gav greske navn kom derimot gjerne fra jødiske synagoger, og hadde lite med de greske skalaene å gjøre.

Arabisk klassisk musikk er ikke temperert slik vestlig klassisk musikk etter hvert ble. Man bruker ofte begrepet maqam, som er vanskelig å oversette – man kan kalle det skalaer, modale prinsipper eller melodiske “rammeverk”. Ikke ulikt raga i indisk klassisk musikk. Hijaz kar er muligens den mest kjente skalaen brukt i arabisk musikk – men selv om denne av og til kalles “arabisk skala” så er den veldig langt fra den eneste arabiske skalaen.

I arabisk klassisk musikk bruker man ofte mikrotoner som man ikke finner i europeisk klassisk musikk. Vi har 12 toner (7 “stamtoner” og 5 “enharmoniske” toner) i vestlig musikk, mens i arabisk musikk finner man gjerne det dobbelte.

I motsetning til den europeiske klassiske musikken hvor harmonier ble mer og mer viktige er den arabiske klassiske musikken mer horisontal, eller lineær. Utvikling av innfløkte melodier er viktigst.

Rytmikken er ofte like innfløkt. Det brukes flere rytmiske strukturer som kalles iqa’ at som gjerne bygger på verselinjer fra arabisk poesi. Akkurat som i de greske tradisjonene, så blir arabisk klassisk musikk ofte satt i nær sammenheng med øvrige kunstformer.

Instrumenter

Det best kjente tradisjonelle arabiske instrumentet er oud, et strengeinstrument ikke ulikt en lutt, som også er en direkte forfader til dagens gitar. Rebab er et strykeinstrument som for øvrig vi i Europa stjal patentet på og utviklet til “vår” fiolin. Det brukes også forskjellige typer fløyter, samt en lang og rik rekke perkusjonsinstrumenter.

Arabisk folkemusikk

Folkemusikken fra de arabiske landene er oftest enklere enn den arabiske klassiske musikken, men også langt mer variert fra en region til en annen, selv om den ofte har de samme grunnleggende kjennetegnene.

Det finnes også et langt større utvalg instrumenter samlet sett innen den arabiske folkemusikken enn de som brukes til arabisk klassisk musikk.

For en introduksjon av både tradisjonell folkemusikk og mer moderne musikk fra den arabiske verdenen – og mer til – anbefaler jeg å sjekke ut lyden av – serien vår.

Arabisk musikk sin innflytelse på vestlig musikk

Den “vestlige” musikkformen som er tydeligst inspirert av arabisk musikk er flamenco. Utover det kan – som nevnt - veldig mange av de instrumentene som vi bruker i både europeisk klassisk musikk og folkemusikk, spores til arabiske instrumenter. Gitaren fikk sitt navn via det arabiske ordet qitara, arabisk rebab er som nevnt forløperen til europeisk fiolin, samt at stort sett alt som finnes av vestlige perkusjonsinstrumenter kan spores til arabiske tradisjoner.

Store deler av den iberiske halvøy var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Området ble kalt al-Andalus, og var et viktig kreativt senter for kunst generelt, og produksjon av musikkinstrumenter. Her plukket de europeiske landene nord for al-Andalus opp inspirasjon i massevis – musikkteori, trubadurer, instrumenter og så videre.

Det er vanskelig å måle hvordan musikk gir og tar inspirasjon fra andre kulturer, for det skjer hele tiden. Men det er udiskutabelt at både når det gjelder instrumenter og musikkteori så var arabisk musikk en mal for europeiske musikere og komponister. Flere av de store klassiske komponistene var nysgjerrige på arabisk musikk.

Noen mer moderne arabiske stilarter

Franko-arabisk musikk

Frankrike, spesielt Paris, har vært en kulturell smeltedigel lenge. Italiensk-egyptiske Dalida var en diger stjerne i Frankrike og fransktalende land, og musikken hennes bar ofte tydelige tegn på hennes oppvekst i Egypt. Hun sang mest på fransk og italiensk, men hun sang også på (egyptisk) arabisk. Libanesiske Samy Clark regnes også til denne stilen.

Raï, som er en egen musikkform fra Nord-Afrika, har for øvrig også vært veldig populært i Frankrike. Fransk rap har også vært en ekstremt populær musikkform blant franskmenn av arabisk opphav.

Arabisk R&B, reggae og hip hop

Disse stilartene har blitt veldig populære i arabisktalende land de siste årene spesielt, gjerne blandet med mer tradisjonell arabisk pop. Shadia Mansour er en relativt kjent britisk-palestinsk rapper.

Arabisk elektronica

Her er australsk-libanesiske Richii en viktig eksponent.

Arabisk jazz

Da improvisasjon ofte er en viktig del av arabisk musikk så er dette egentlig en ganske logisk stilart. Hør på Abdel Halim Hafez, Anouar Brahem, Titi Robin og flere andre.

Rock på arabisk

Det finnes arabisk rock, metal og alternativ rock, som ofte har blandet rock med arabiske instrumenter og musikkutrykk. Noe som fungerer overraskende bra til spesielt forskjellige sjangre metal! Hører du Bombay Vindaloo av Dream Theater hører du egentlig bare en lang improvisasjon over Hijaz kar-skalaen.

Jadal og El Morabba3kommer begge fra Jordan og spiller alternativ rock, mens The Wanton Bishops kommer fra Libanon og spiller garasjerock.

Metalbandet Khalas er palestinsk, og spiller det som ofte kalles “folk metal”, en sjanger som har vært populær blant spesielt svenske band. De har turnert med det israelske metalbandet Orphaned Land på en fredsturne.

Det iranske death metal bandet Arsames flyktet fra Iran etter trusler om lange fengselsstraffer, og den iranske blackmetal-musikeren Sina Winter har bodd i Norge de siste årene etter lignende trusler.

Igjen anbefaler jeg å sjekke ut lyden av – serien vår.

Arabisk musikk og islam

Som innen flere religioner har musikk vært en viktig del av islam. Og religiøs og sekulær musikk har hatt gjensidig innflytelse på hverandre.

Akkurat som at det finnes flere retninger innenfor kristendommen (og de andre verdensreligionene) finnes det flere retninger innen islam. Og akkurat som innen kristendommen deler disse retningene slettes ikke alltid samme syn på forskjellige ting – inkludert musikk. Politiske forhold spiller også sterkt inn.

I enkelte strengere muslimske retninger og/ eller regimer blir all musikk med få unntak regnet som synd, eller haram. Det som vanligvis da er lov, eller halal, er da gjerne begrenset til bønnerop og tradisjonell sterkt religiøs musikk, i tillegg til evt. millitær musikk. Mer sekulær, folkelig musikk blir derimot ikke godtatt. Ofte blir all instrumental musikk generelt også forbudt under slike regimer.

Frem til 2001 gjennomførte talibanregimet i Afghanistan en ekstrem forfølgelse av musikk. Instrumenter og fysiske lydinnspillinger ble fullstendig bannlyst, og konserter ble bare unntaksvis lovlige. Om det har blitt like strengt igjen nå etter at de kom til makten igjen vites ikke.

I Nord-Afrika, spesielt Algerie, har islamske fundamentalister angrepet og drept musikkartister, spesielt utøvere av (den ofte politisk ladede) musikkformen raï - men dette har vært mindre, radikale grupperinger som på ingen måte gjenspeiler landets (eller folkets)generelle politikk. Grupper som Al Qaida, Hamas og ISIS har også forfulgt og undertrykt arabiske musikere. Iran er – som tidligere nevnt – heller ikke det tryggeste landet å være musiker i.

Men dette er faktisk unntakene, ikke regelen – musikken var en viktig del av den islamske ekspansjonen frem til rundt 1600-tallet, og det eksisterer slettes ingen generell enighet innen islam om musikk – noe den enorme mengden av arabisk musikk som finnes burde gi en god pekepinn på.

Tolking av hva som er haram og halal innen islam varierer ekstremt mye. I flere islamske retninger er musikk og dans en viktig og sentral del av religionen, dette gjelder særskilt hos sufiene, men også hos flere andre. Og i hverdagslivet er det selvsagt like viktig - de aller fleste muslimer hører masse på musikk på fritiden – gjerne akkurat den samme musikken som du hører på?