Årets beste plater 2024

Her er årsoppsummeringen fra oss som jobber på Sølvberget!
En rekke fine plater fra 2024 uten innbyrdes rangering.

Håper du oppdager noe nytt som du ønsker å kjøpe, strømme eller hvorfor ikke låne på et bibliotek som har et ekstra godt utvalg?

Ariana Grande – eternal sunshine
Ariana Grande har giftet seg og skilt seg siden forrige plate Positions (2020), og det preger naturligvis årets album eternal sunshine. En av Grandes beste egenskaper er evnen til underdrivelse både i arrangementer og vokalbruk, og det skaper et stort spenn i uttrykket.

Musikalsk skriver hun fortsatt overlegent stilig popmusikk, som låner freidig fra 70 års musikkhistorie. «yes, and?» ligner så mye på George Michaels «Too funky» og Madonnas «Vogue» at det nesten blir for meget, men lander trygt på beina – som resten av plata. - Åsmund Ådnøy

Deponi - Angrip!
Må nesten velge den utgivelsen som ligger rockehjertet mitt nærmest. ANGRIP! med de unge Stavanger-punkbandet Deponi hadde flere låter som slo godt an og limte seg på hjernen min. Friskt og tøft. - Joar Kvanvik

Nick Johnston - Child of Bliss
Sjanger: Instrumental, gitarbasert og virtuos rock.

På 80-tallet gav rockegitarister med imponerende hårmanke og kjappe fingre ut album etter album med instrumental «shred». Over 40 år senere er det lite som har forandret seg – eller kanskje det har det?

Nick Johnston ble født i 1987, når hårrock, pastellfargede gitarer og «shred» var på høyden. Og teknikken hans er vel så bra som de som prydet coverne til magasiner som Guitar World på den tiden. Det som først og fremst skiller han ut er komposisjonene. De er storslåtte, tidvis nesten cinematiske – man tenker mer på Hans Zimmer enn på Yngwie Malmsteen. Her har han brukt minst like mye tid på arrangering og komponering som på å varme opp fingrene.

Johnston mestrer også å holde tilbake; han spiller sparsommelig og særdeles melodisk, og lar alltid komposisjonene komme først. Men frykt ikke, han trør på gassen når det passer, og når han først setter inn 6. giret er det nærliggende å spørre seg om han er et resultat av en fuktig kveld hvor Stevie Ray Vaughan, Eric Johnson, Joe Satriani og tidligere nevnte Malmsteen endte med å dele på barnebidraget.

Denne platen er ikke for alle – men lytt til den for det, kan være du blir veldig positivt overrasket. - Yngve Bergersen Anda

H. Self – Skälva
"Även flumpundare kör XC90". Henrick Hammarbäck også kjent som H. Self, lager musikk som både er brutalt ærlig og rørende vakker. Vokal og tekst er hele tiden i sentrum når han beveger seg i skjæringspunktet mellom visetradisjon, gangster-rap og country.

H. Self beskriver en verden med misbruk, kriminalitet, og knuste drømmer. Familier som sliter og relasjoner som halter.

En linje fra låten Gemenskap: ”Även missbrukare lämnar i skolan - Och nattar barn och lagar mat som ett proffs…”

Som Cornelis Vreeswijk, har han et rennesteins-perspektiv og solidaritet med de som lever i utenforskap. Dette er rå, ekte og hudløs poesi fra Stockholms bakgater, levert med nærhet og varme. - Olav Nilsen

Diocletian - Inexorable Nexus
Mere råt, mere beskidt, mere utilnærmeligt. Det nyeste album fra Diocletian cementerer igen deres position som de fremmeste leverandører af war metal uden det mindste tegn på kompromis eller nåde. - Jesper Heyn

Sarcophagum - The Grand Arc of Madness
Efter en EP og en single blev debutalbummet fra Sarcophagum endelig sluppet og dets mesterlige blanding af klassisk dødsmetal og forfriskende nye idéer, knusende aggression og slæbende stemning, tyngde og atmosfære, gør det til dette års absolut bedste dødsmetalskive. - Jesper Heyn

For meg er det to plater som peker seg ut som fantastisk bra i år, og det er umulig å velge én, så jeg anbefaler to:

Nick Cave and the Bad Seeds - Wild God
I høst hadde jeg en av mine største konsertopplevelser, med Nick Cave and The Bad Seeds i Oslo Spektrum. Den konserten sitter i kroppen ennå! Magisk og full av energi! Nick Cave and The Bad Seeds tar for seg kjærlighet, død – livet, i musikken. Anbefalte spor: Alle! Hør hele plata. - Anne Helen Robberstad

The Cure - Songs of A Lost World
En tilfeldighet gjorde at jeg så The Cure live på YouTube i høst, og jeg ble slått av den spillegleden (om man kan bruke ordet glede om The Cure?) og energien bandet hadde på scenen. Jeg måtte sjekke ut den nye plata, Songs of A Lost World, den første utgivelsen på 16 år! Og den er som den har blitt omtalt: Et mesterverk om du liker deg på den mørke siden. Elsker at låtene er lange, den lengste «End song» er hele 10 minutter! Herlig! Anbefalte spor: Alle! Hør hele plata. - Anne Helen Robberstad

Beth Gibbons - Lives Outgrown
22 år etter forrige albumutgivelse kommer den tidligere vokalisten fra stil-ikonene Portishead med sitt første soloalbum.

Hennes tidløse og gåtefulle stemme, sammen med nedstrippede sanger og tekster om livets utvikling, familiemedlemmers bortgang og hvordan man forholder seg til knuste drømmer og arr i livet er et helstøpt og nydelig album.

Perfekt musikk for mørke høstkvelder med stearinlys og rødvin. - Pål Fjelde

Elephant 9 - Mythical River
Norsk jazzrock-band med noen av Norges meste drevne og anerkjente musikere: Ståle Storløkken på keyboard (Supersilent, Motorpsycho, Terje Rypdal), Nikolai Hængsle på bass (BigBang, The National Bank, Needlepoint) og Torstein Lofthus på trommer (Shining, Mathias Eick, Odd Nordstoga).

Her får du en herlig cocktail av prog, tungrock, jazzrock og psykedelia fremført av musikere som kan sine instrumenter til fingerspissene. Liker du lange svevende instrumentallåter, er dette musikken for deg. - Pål Fjelde

Mono - Oath
Japansk eksperimentelt post-rockband som har holdt det gående i over 20 år med en hel rekke med fantastiske album. Årets utgivelse, deres 12. album, består av 11 sanger på 1 time og 11 min. Bandet bruker god tid på å bygge opp musikken sin. Her gjelder det å være tålmodig.

Dette er en cinematisk og nostalgisk form for støyrock. Albumet ble et av de siste som den anerkjente produsenten Steve Albini (The Pixies, PJ Harvey, Nirvana) gjorde før han gikk bort i 2024. - Pål Fjelde

Frøkedal & Familien – Stay
Årets beste album for meg er Frøkedals album Stay.

Min første konsert på Folken var i Grottene 7. mars 2009 under en arbeidsuke på ungdomskolen. Jeg hadde fått lov til å jobbe hos Stavanger Aftenblad en uke, dagen før hadde jeg vært med for å anmelde Watchmen, som filmanmelderen i avisen mente fortjente terningkast 1.

Dagen etter var det en konsert som skulle anmeldes, og på scenen sto Harrys Gym og I Was A King. En konsertopplevelse som fikk mer enn terningkast 1, og to band jeg fort ble glad i. Det var derfor fantastisk å oppdage Anne Lise Frøkedal sitt nye prosjekt «Frøkedal», og en berikelse i 2024 med nytt album. Dette har jeg spilt høyt i stua, hørt på headsettet og sett henne spille live! - Hannah Skeie Ersland

Perturbator - Bloodlust
Det er et velkjent faktum at Frankrike har jevnlig produsert mange gode elektroniske band. Men når det gjelder metal-genre, tok det en stund før band som Gojira og Alcest dukket opp. Franske har til og med klart å kombinere metal med synthpop, og dermed skapt en unik genre: darksynth som nå for tiden er en skikkelig populær type musikk blant metalheads og andre med lignende preferanser.

I år har Perturbator kommet med singelen "Bloodlust" som er mørk og atmosfærisk. Å høre på den anbefales på det sterkeste, og for dem som ikke vet så mye om darksynth, er dette en enestående anledning til å bli kjent med denne spennende genren. - Jelena Usken

ULD - fra en annen virkelighet
En jentetrio fra Oslo kommer med et overraskende frisk pust i den moderne folkemusikktradisjonen. Trekkspill, piano og vokal, litt trommer og strenger på enkelte låter, men ellers holdes komposisjonene ganske enkle. Det er utrolig stemningsfull og rørende musikk, som er godt å høre på hvis man trenger å tømme tårekanalene.

ULD har fått en utrolig positiv medfart og hadde over 250.000 avspillinger på deres første utgivne låt som også er tittelen på EPen deres, "fra en annen virkelighet". Tekstene er basert på Gunvor Hofmo sine dikt og har også sitater fra Jon Fosse sine tekster. Jeg er spendt på å høre mer fra ULD i fremtiden. - Nana Thejll Jakobsen

Efterklang - Things We Have In Common
Det danske bandet Efterklang er tilbake med en av deres beste plater på mange år. Efterklang har alltid hatt sans for å fornye seg innen sjangeren "art pop" og denne gangen er ingen unntakelse. Denne platen forsøker å forene dem som hører på med en høyere meining i felleskapet.

I låta "Shelf Break" gjenforenes Efterklang med et av sine opprinnelige medlemmer, Rune Mølgaard, som har vært medlem av Mormonkirken i 15 år. Denne låta handler om å frigjøre seg og er et rørende innblikk i hvordan livslangt vennskap kan forenes i musikken. Efterklang er veldig felleskapsorienterte i måten de lager musikken deres på. Det er alltid mange spennende samarbeider, som på denne platen teller både et jentekor, en mexicansk kvinnelig musiker og den amerikanske indiefolkmusikeren Beirut.- Nana Thejll Jakobsen

9 grader nord - Yalpanam
Favorittplate…. Hm… 2023, sent. Hører litt på forskjellig, gammelt og nytt. Men digger 9 grader nord med albumet Yalpanam. Band fra Bergen som spiller musikk som minner meg litt om gammel tamilsk pop fra Sri Lanka som foreldra mine introduserte meg til. De synger på tamilsk, musikken har flere karnatiske trekk (klassisk indisk) med en moderne vestlig vri. Syns det er kult med den type fusion. For meg er det den bambusfløya som løfter alt. Sykt flinke folk. Deilig fløytemusikk i Payanam. - Mayuri Swaminathan

Sivert Høyem - On An Island
Årets beste album er On An Island av Sivert Høyem. Jeg elsker stemmen til Sivert Høyem, de melankolske mørke melodiene, og de poetiske og triste tekstene. Det er mørkt, seigt og tøft. Dette er bare en perfekt kombinasjon. Et album man kan høre uendelig mange ganger uten å gå lei.
"A rusty bathtub in the garden
Seven cars out in the yard
And only one of them is running
Life is bountiful in the wilderness, but it is hard
It's not a place for new beginnings
Everything you make just falls apart" - Ingunn Øvrebø

No.4 - Indre liv
Jeg velger meg No.4, gruppa som består av Emilie Stoesen Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek. Jeg oppdaget musikken deres for en stund tilbake og de ble straks et favorittband. Tekstene deres traff meg som ung voksen dengang, og deres musikk har jeg hørt mye på.

Nå opptil jul har jeg hørt på julesangene: "Jul etter jul", "God jul igjen" og "Et nytt år". Sitt siste album slapp de nå i 2024; Indre liv. Dette albumet synes jeg er enda mer jazzete enn deres tidligere, noe jeg synes gjør hele pakken til hakket mer modent. De gode tekstene deres er skrevet på en innsiktsfull måte, ispedd innslag av intelligent humor som treffer. Anbefales varmt. - Anne Klovning

Mannequin Pussy – I Got Heaven

Jeg er litt usikker på om dette er favorittalbumet i 2024, og jeg er sikkert en av de siste til å «oppdage» dette punk-rock bandet fra Philadelphia. Men, velger meg denne fordi da jeg kom over denne plata var det virkelig som å bli transportert tilbake til 90-tallet og ungdomstiden. På en god måte. Musikken minner om både L7, Bikini Kill, Sonic Youth og tidvis noe Nirvana. Eller, kanskje er det Courtney Loves’ Hole det minner enda mer om? Uansett, her er det både melodiske og drømmende låter, men heldigvis nok av sinne og aggresjon til at plata ikke blir for sukkersøt eller kjedelig. Dette er et band jeg har skikkelig lyst til å se live. - Marianne Wulfsberg Hovdan

Yoasobi - E-SIDE 3
Yoasobi er en japansk pop duo bestående av Ikura og Ayase. Dette er tredje albumet Yoasobi har utgitt hvor de har oversatt noen av sine største hits til engelsk. Med sanger som Idol, The Brave og Adventure er dette et album som jeg har hatt på repeat siden det kom ut. Dette er et godt album å begynne med om man er ny til japansk pop musikk eller Yoasobi. - Mette Henriksen

Frank Hammersland - The Ocean Sleeps Alone Tonight
Anbefalt av - Ruth Stokke Haaland

Les Big Byrd - Diamonds, Rhinestones and Hard Rain
Stockholmsbandet Les Big Byrd har levert stødig psych-rock i et tiår nå. På årets album er det en mer utstrakt widescreen utgave av bandet med lengre låter som er i fremsetet til fordel for umiddelbare hit'er som "Two Man Gang". Grabbarna er litt i krautrock-modus og her gjelder det låse seg fast i den motoriske grooven og la svevende gitarer og synther ta deg med på reisen. Vanskelig å velge en plate, så hederlig omtale og takk for musikken til Magic Shoppe "Down the Wych Elm", MJ Lenderman "Manning Fireworks", Arab Strap "I'm totally fine with it 👍, don't give a fuck anymore👍Vegyn "The Road to Hell Is Paved With Good Intentions", The Cure "Songs of a Lost World". Lokalt så vil trekke fram nylenda sitt album " Skurkebass" (ekstra pluss for fabelaktig tittel) - Magnus Cappelen