"Man kan vel møtes i et brev såvel som på gaten"

At brevvekslinger som blir utgitt ofte er skrevet av våre største forfattere, gir oss i tillegg besnærende innsikt i deres privatliv. I brev kan vi lese om tanker og handlinger som opprinnelig ikke var ment for andre enn brevets mottaker. Dermed kan brevvekslinger være minst like spennende for en leser som en roman, eller kanskje en blogg? Der bloggeren utleverer seg til offentligheten med viten og vilje, er brevskriveren uvitende om sitt publikum.

Selv har jeg en tendens til å plukke opp brevvekslinger av en forfatter før jeg har lest forfatterens verk, kanskje til og med før jeg vet noe om vedkommende. Voyeuren i meg fryder seg over betroelsene, og jeg blir gjerne så engasjert at jeg følger opp med forfatternes egne bøker. Brevvekslinger kombinerer dermed reklame for en forfatter med appellfaktorer fra bloggverdenen og høyverdig litteratur i ett og samme verk.

Et nydelig eksempel er “Brev 1970-1975”, brevvekslingen mellom dikteren Olav H. Hauge og Bodil Cappelen. I 1970 tok Bodil pennen fatt og skrev et brev til Olav. De kjente ikke hverandre, men fem år og mange brev senere flyttet hun hjem til ham i Ulvik. Det er Olav H. Hauge som er den store poeten, men det første avsnittet i Bodil Cappelens første brev er så nydelig formulert at jeg straks måtte skrive et brev selv da jeg hadde lest det.

“Kjære Olav Hauge

Jeg stod opp i morges og tenkte på et rom møblert med bøker fra gulv til tak. Bli ikke forbauset når jeg skriver slik til deg og du ikke kjenner meg - det går over, man kan vel møtes i et brev såvel som på gaten”
Hauge & Cappelen, Brev 1970-1975.

Romantisk og tragisk

I samme romantiske gate, men langt tidligere og langt mer tragisk, finner vi “Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise”. Abélard var en fransk teolog og logiker på 1100-tallet, han er kjent for sin filosofiske virksomhet og sjarm, men kanskje mest for kjærlighetsforholdet han hadde til sin privatelev, Héloïse. Deres kjærlighetshistorie er både romantisk og tragisk, og omfatter barn, bryllup og hevngjerrige familier. Det er takket være den bevarte brevsamlingen at historien deres fremdeles er kjent i dag.

Brev til en ung muslim

En moderne internasjonal brevveksling er “Letters to a young muslim” fra 2017 av Omar Saif Ghobash. Ghobash er ambassadør for De forente arabiske emirater i Frankrike, og har tidligere innehatt samme stilling i Russland. I “Letters to a young muslim” beskriver Ghobash utfordringer og muligheter en ung muslim vil møte i livet, gjennom brev til sin eldste sønn.

Ghobash skriver nyansert og vakkert om islam og religiøsitet, og deler betraktninger fra sitt eget liv i en internasjonal kontekst. Han understreker blant annet viktigheten av kulturell utveksling og rett til utdanning for at et folk og en religion skal kunne utvikle seg.

Kiellands brev

Jeg avslutter med en forfatter fra våre trakter, en kjent og kjær brevkunstner. Alexander L. Kielland skrev brev med alvor, humor og snert, til litterære størrelser og til familien. Jeg slo opp på en tilfeldig side i en av hans brevsamlinger, hvor han skriver til sin søster, Kitty Kielland. Alexander klagde uavlatelig på Kittys manglende motivasjon til å svare på brev, og dette presenteres her med en galgenhumor som ga meg mersmak.

“Kjære Kitty! [...]

Jeg saa igaaraftes i Dagbladet, at død er du ialfald ikke og heller ikke alderdomssvag. Jeg tror, at vi to tilslut - eller kanske snart - blir de eneste Sinte i Literaturen.” Kielland, Brev 1869-1906

Takk til Deichmanske Litteraturbloggen som fikk meg til å plukke opp Brev 1970-1975 gjennom sitt innlegg fra november 2018: https://blogg.deichman.no/litteratur/2018/11/26/jeg-skriver-dette-brevet-til-deg/