Lyden av Palestina
Olav Nilsen
13.03.2017
Den Palestinske musikken har veldig mange fellesnevnere med det meste av arabisk musikk, dette gjelder spesielt hvordan den er oppbygd og hvilke instrumenter som brukes.
Allikevel kan man finne musikk som er helt typisk for denne regionen.
Det finnes et stort mangfold og veldig mange etniske grupper og kulturer i den Palestinske regionen, men har prøvd å lage noe som kan være representativt for regionen og Palestina. Håper du liker det du hører.
Den tidlige folkemusikken fra Palestina er preget av livet til menneskene som bodde der enten de var jordbrukere eller nomader. Arbeidssanger var sentralt enten det gjaldt høsting, fisking eller gjeting.
Nomadene var viden kjent for deres fortellinger og episke sanger. Sanger til fest og bryllup der dans i grupper er et sentralt element, er en viktig del av kulturen. Dabke er genren som det blir danset mest til.
Om man kan kalle noe et palestinsk musikksentrum må det være Haifa og Nasaret. Her holdt de største musikkprofilene til, ofte inspirert av musikken som kom fra Kairo og Damaskus.
Etter at staten Israel ble opprettet i 1948 og flere palestinske flyktningleirer ble opprettet på vestbanken og Gaza, ser vi hvordan dette reflekteres i musikken og drømmen om en egen nasjonalstat.
Her er det Dalida som synger " Helwa Ya Baladi" ( My Beautiful Country)
Dette skulle bli enda tydeligere etter entifadaen i 1987 med al- Funoun i spissen for en rekke artister som Suhail Khoury, Jameel al-Sayih og Thaer Barghouti.
Tidligere artister fra 70-tallet som Sabreen og Al Ashiqueen spilte fortsatt en rolle i den Palestinske musikkscenen.
90 tallet skulle introdusere oss til artister som Yuad, Washem, Mohsen Subhi, Adel Salameh, Issa Boulos, Wissam Joubran, Samir Joubran, og Basel Zayed
Når det gjelder genre som har blitt hentet utenfra er rap som også er et globalt fenomen blitt tatt opp i den palestinske ungdomskulturen og som speiler de sosiale forholdene og den pågående politiske kampen.
Artister som er gjeldende er: Ramallah Underground , DAM, og Ortega Da ALCz (Alhassan)
Lytt til det unge Palestina:
Sjekk ut Palestinas største popstjerne
Hamas og islamske fundametalister har også forsøkt å hemme et fritt kulturelt mangfold, men musikken kan ingen stoppe.
Lån bøker og plater om og fra Palestina på biblioteket
Palestina
Som geografisk betegnelse brukes Palestina på det området i Midtøsten som inneholder Israel og de okkuperte palestinske områdene Gaza og Vestbredden.
Politisk brukes Palestina til å omtale det palestinske selvstyrte området som består av Gaza og Vestbredden. Gaza grenser til Egypt i sørvest, Israel i øst og nord og til Middelhavet i vest; Vestbredden ligger på vestsiden av Jordanelven, med grense til Israel i sør, vest og nord, og til Jordan i øst.
På tross av at de palestinske territoriene er okkupert av Israel, så er Palestina opprettet som en egen stat, og anerkjent som sådan av 138 land, så vel som av FNs generalforsamling. Andre land, inklusive Israel og USA, i tillegg til Norge, gjør det ikke. Vanlige betegnelser er derfor «de palestinske territoriene»; «de okkuperte palestinske territoriene» eller «de palestinske selvstyremyndighetene».
Spørsmålet om full internasjonal anerkjennelse av en suveren palestinsk stat er et kjernespørsmål i fredsprosessen om Midtøsten. Palestina styres som republikk av selvstyremyndighetene (opprettet i 1994). Både Israel og Palestina gjør krav på Jerusalem (al-Quds) som sin hovedstad, men per i dag styrer de palestinske selvstyremyndighetene fra Ramallah. Offisielt språk er arabisk.
Området som i dag utgjør statsdannelsen Palestina har en lang historie, som i nyere tid mest er knyttet til det britiske mandatområdet Palestina, opprettet i 1922 i en del av territoriet som før første verdenskrig var underlagt Det osmanske riket. Dette skapte Palestina som en distinkt geografisk enhet i det 20. århundre.
Som følge av at Israel ble opprettet i en del av Palestina brøt den første av flere arabisk-israelske kriger ut i 1948. Gaza ble da okkupert av Egypt mens Vestbredden ble annektert av Jordan. I Seksdagerskrigen i 1967 ble Gaza og Vestbredden okkupert av Israel.
Kontrollen over Gaza ble gradvis overgitt til de palestinske selvstyremyndighetene fra 1994, og Israel trakk seg i 2005 helt ut, mens okkupasjonen av Vestbredden vedvarte. Israel har direkte kontroll over en rekke jødiske bosettinger, og bare deler av Vestbredden er kontrollert av selvstyremyndighetene. Kampen om Palestinas framtid er kjernen i Midtøsten-konflikten.
Navnet Palestina (arabisk: Filastin) er avledet fra tidligere egyptiske og assyriske så vel som hebraiske benevnelser. Det hebraiske Peletesh var navnet på landet til filisterne, og landet ble også kjent som Filistea. Senere greske og romerske navn er utledet fra dette.
Palestina er både en historisk betegnelse og et samtidig navn på en geografisk-politisk enhet i Midtøsten. Gjennom historien har Palestina blitt brukt for å benevne ulike deler av området som nå først og fremst omfatter Libanon, Syria, Jordan, Israel og dagens Palestina.
Uavhengig av omskiftelig historisk kontroll over området er det i ulike fagmiljøer, blant annet i arkeologi og religionshistorie, vanlig å omtale det vide området som Palestina. Når det er snakk om mer spesifikke epoker eller hendelser, vil andre historiske størrelser i samme område kunne omtales med andre navn, knyttet til konteksten. For eksempel brukes Kanaan, Israel, Juda eller Jahud når det dreier seg om israelittiske riker, persiske provinser eller områder styrt av Aleksanders etterfølgere, se artikkel om Oldtidens Palestina.
Den moderne bruk av 'Palestina' er knyttet til mandatområdet etter første verdenskrig, deretter til de palestinske selvstyreområdene etter Oslo-avtalene. Mandatområdet omfattet først dagens Israel, Palestina og Jordan; deretter dagens Israel og Palestina, som til 1948 var kjent som Palestina.
Palestina er det offisielle navnet (på de selvstyrte områdene) og er brukt av FN – og av Norge.
Kilde: Store Norske Leksikon
