Linns perler
Linn Tønnessen er litteraturformidler og koordinator for arangementene på Sølvberget. Her er noen av hennes favoritter:
Når to blir tre
Geir Gulliksens Forenkling er kanskje en av de beste norske bokutgivelser i 2010. Den har en selsom nerve som følger en gjennom lesningen. Historien er tilsynelatende enkel, men farget av en underlig uhygge som bryter seg fram gjennom tekstlinjene. Kort fortalt handler boken om et ungt par som kun har øyne for hverandre, inntil hun blir gravid og barnet kommer mellom dem. Det handler om å bli tre istedenfor to, og hva dette medfører av endringer i et forhold. Det er ubehagelig å kjenne seg igjen i hvor fremmedgjort en ny livsstiuasjon føles, og boken burde kanskje vært pensum for småbarnsforeldre som lett vil kjenne seg igjen i hvordan et forhold får nye utfordringer når et barn krever sin plass. Sobert, spennende og enkelt språk, og helt ulikt alt annet som ble utgitt i 2010.
En av de beste debutromanene i 2010.
I den lille roman Ingen skal høre hvor stille det er setter Benedicte Meyer Kroneberg ord på hvor vanskelig det er for et barn å være i en ustabil familiesituasjon.
Vi får oppleve verden gjennom Hannas øyne, om hvordan hun må forholde seg til en psykisk ustabil mor med ulike personligheter. De ulike personlighetene til moren er: Kråka,- den lekende uberegnelige og oppskrudde mammaen, Nattfug - den spøkelsesaktige og utilnærmelige moren, og Mamma, som er tryggheten selv. Faren later som om alt er som det skal være, og Hanna strekker seg i det lengste for å være lojal med moren og ikke blande egne problemer inn i familien, noe som etter hvert blir en altfor stor belastning for henne.
Orkanger av Johan Mjønes
Tittelen henviser til stedet Orkanger, hvor det utspiller seg en rå mobbehistorie mellom to unge gutter. Historien blir fortalt fra både mobberens og mobbeofferets synsvinkel, med klart mest vekt på mobbeofferets opplevelser og følelser. Det hele er rystende lesning. Vi følger mobbeofferet gjennom tre stadier i livet, og senskadene fra det han utsettes for som barn blir tydelige. I voksen alder får han mulighet til å hevne seg på plageånden sin, og spørsmålet da er selvsagt hvorvidt hevn er rett vei å gå, eller om det ikke er bedre å legge ting bak seg. Et annet spørsmål er om dette i det hele tatt er mulig når man er blitt psykisk radbrukket i ung alder.
Romanen er godt komponert, spennede og meningsfull å lese. Helt klart en av de fem beste norske romaner jeg leste i 2010. Jeg håper spesielt mange lærere leser boken, for den skildrer en skolehverdag ingen barn bør oppleve. Dette er bok nummer to av Øyvind Mjånes. Han fikk gode kritikker i 2009 gode kritikker for Terminalhastighet.
Finn og reserver Mjønes' bøker
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned
Romanen er bygget opp rundt virkelige hendelser som rystet hjembygda til forfatteren på 70-tallet, da en pyroman skapte frykt i Kristiansandsområdet gjennom et titalls brannpåsettelser. Heivoll fletter sammen sin egen bakgrunn for å skrive bøker, pyromanens historie og en fryktelige naboskjebne, uten at det noensinne føles kunstig eller pinlig. Språklig er dette også veldig dyktig gjennomført. Personbeskrivelsene er så ektefølte og oppriktige at man blir fylt av varme av å lese dem. Det er sjelden jeg føler for å sitere lange passasjer fra en bok, men her tror jeg nesten at dette er min nye norske favorittforfatter. Les også den forrige boken hans: Himmelarkivet, som har den samme egenartede fortellerstemmen.
Finn og reserver Heivolls bøker
En skjærende falsk tone
Jan Roar Leikvoll debuterte med den dystre og velkomponerte romanen Eit vinterreventyr i 2008. Det var uten tvil en av de bøkene jeg likte best det året. Derfor gledet jeg meg stort til årets utgivelse med den vakkert buede tittelen Fiolinane. Allerede etter få sider var jeg rystet over innholdet, og skjønte at denne romanen ville bli like vanskelig å anbefale til uskyldige lånere som den forrige. Handlingen utspiller seg på en søppelfylling i et varmt, øde , ørkenlandskap, der noen få overlevende mennesker såvidt klarer å holde liv i seg.
Vi følger sønnen i en liten familie, som må forholde seg til raknede familiebånd og farens grusonheter. Det hele er så ubehagelig velskrevet at boken blir sittende i kroppen for alltid.
Romanen minner mye om The Road av Cormac MCarthy, og kan fint leses av dem som likte den. Den egner seg også godt til å lese i sammenheng med Knut Faldbakkens Uår. Sammen passer disse romanene perfekt dersom noen vil skrive fordypningsoppgave om en ødelagt framtidsverden. I utgangspunktet ville jeg anbefale en bok her, mens det istedenfor ble tre!
Finn og reserver Fiolinane, The Road og Uår
Riverton-prisvinner 2008
Hvilken verdig vinner Drømmenes land av Vidar Sundstøl er. Dette er rett og slett god litteratur, så krimsjangeren får et durabelig litterært løft. Handlingen foregår i Minnesota, hvor det kryr av norskættede amerikanere. Hovedpersonen, Lance Henriksen, er blant dem og han driver med slektsforskning ved siden av jobben som politimann. På grunn av et tips om ulovlig telting inne i et naturreservat, kommer han over et rovmord på en norsk mann. Under etterforskningen dukker det opp ting som skurrer i forhold til Henriksens egen familiehistorie. Men hysj, hysj... Man skal ikke fortelle for mye fra denne romanen utover at kriminalmysteriet har tråder som går 100 år tilbake i tid, og som synes å trekke familien til Lance inn i på et mystisk vis. Her kommer etikk og moral inn og gjør livet vanskelig.
Romanen er den første av tre, den såkalt Minnesota-trilogien. Finn og reserver bøkene
Amerikahuset av Sven Olov Karlsson
Med en blurb på omslaget fra Anne B. Ragde, vil nok denne boken, med handling fra bygda, nå mange lesere. Her er saftige detaljer fra fjøsdrift som går til helvete.
Vi følger en mann som har vært fengslet for drap, og som i mangel av et annet valg drar til hjembygda for å prøve å skape seg et liv etter alle årene bak murene.
Forhistorien for drapet blir langsomt nøstet opp for leseren, og man blir etter hvert godt kjent med hovedpersonens skjebne. Vi får både kjærlighet, utroskap og dyretragedier malt med bred pensel i et skittent, sladrete bygde-Sverige. Alt i alt en god bok
Debutant på 96 år
Den usynlige muren av Harry Bernstein handler om forfatterens oppvekst i England under 1. verdenskrig, i en liten småby der alle kjenner alle. Tittelen på boken refererer til det massive hatet og skillet som eksisterer mellom de kristne, og jødiske familiene i byen, og hva det fører til i det daglige livet.Vi blir godt kjent med alle reglene og tradisjonenende de jødiske familiene samler seg om, og hvor strengt religiøst de lever. Hovedhistorien i boken dreier seg kanskje mest om den eldre søsteren til Harry. Hun skaper store problemer for seg selv ved at hun blir glad i en kristen gutt. Noe som er uakseptabelt i den jødiske familien. Faren i denne familien er ingen jødisk helt, men en skikkelig drittsekk som er dypt hatet av sin egen familie.
Forfatteren debuterte som 96 åring med denne fine boken, og han kom med oppfølgeren da han var 98! Det kom dessverre ikke flere bøker, han døde i 2011, 101 år gammel.