Hva hørte du på i 1987?

Olav Nilsen

20.10.2017

Checkpoint Charlie åpnet dørene. Guns 'n' Roses debuterte. Og Tore Tang fikk konkurranse av The Final Countdown som Stavangers mest populære festsang. Sist men ikke minst flyttet musikkavdelingen, med resten av biblioteket, til det nyåpnede kulturhuset på Sølvberget. Men hvordan var lyden av 1987? Vi har spurt et knippe lokale musikere.

4. november 2017 fyller Sølvberget 30 år. Jubileet sammenfaller med ferdigstillelsen av Nye Sølvberget, og vi inviterer til bursdagsfest for store og små. For mer info, se jubileumsprogrammet: Velkommen til burdagsfest! Eller bla gjennom jubileumsbrosjyren:

Jubileet er også en anledning til å mimre litt. Og musikkavdelingen, som nå får et eget, spesialdesignet hjørne i 3. etasje, elsker å mimre. Særlig sammen med andre musikknerder. Derfor har vi spurt et knippe lokale musikere hva de lyttet til i 1987 da Sølvberget ble født.

Rolf Gjesdal

Det var Guns 'n' Roses’ debutalbum som gjorde mest inntrykk i 1987. Platen kom om sommeren og alt var perfekt. Øl og rock! Jeg har selvfølgelig mange, mange flere. Ellers det året: Lynyrd Skynyrd gjenforenes, Aerosmith kommer på banen igjen, Metallicas Garage Days-EP, oppdager i seneste laget The Replacements, Ozzy’s tribute til Randy Rhoads, Motley Crue... Et musikalsk kaos som virket helt naturlig for meg på den tiden. Selv spilte jeg i Mopedhead og Love Doll. Det var vanskeligere å kombinere å spille med både Simon i et band og Togga i et annet enn å like både Buck Owens og Motley Crue!

På grunn av Guns 'n' Roses får jeg min første tatovering i 87. Dette var jo helt tilbake i gamledager når tatoveringer faktisk betydde noe. Det var ulovlig i Norge. Eller i Stavanger i alle fall. Vi måtte ut til et hemmelig sted der et medlem av Shabby Ones (senere Hells Angels) svingte nålen. Tatoveringen måtte også holdes hemmelig hjemme hvis jeg ville ha et sted å bo. Rock’n’roll!

Eric Slim Zahl

Hoi! I 1987 var jeg "dypt" inni italian disco og hip hop. Public Enemy, Scotch, Per Cussion og sånne ting var det ypperste.. Det var breakdance og electric boogie på papplater med egenprodusert graffiti og pastell, pastell, pastell. Så kom 10.000 Lovers av TNT! Hell, yeah! Dette var lenge før jeg selv hadde vurdert å begynne å spille gitar, og så kommer Ronnie Le Tekrø med de magiske gitarfingrene og Tony Harnell med falsettsang og DET sultne blikket! Visuelt komplementert med vindmaskiner og flagrende hår. Så sinnssykt tøft! Vi rigget oss til i kjellerstua med lekegitarer og pappeske-trommesett og rocket i vei etter TNT. Gitarriffet på 10.000 Lovers er og blir legendarisk for meg. At denne låten allerede er blitt godt og vel tredve år gammel, er for for meg uforståelig - tiden flyr!

Vidar Schanche

1987 var faktisk det året jeg kjøpte min første vinyl, og min første Alice Cooper-plate. Raise Your Fist and Yell hadde akkurat kommet ut, og jeg kjøpte den i en platebutikk i Brønnøysund (!). Det var den andre plata han ga ut etter comebacket, og hele plata er veldig inspirert av horror og splatterfilmer. Blant annet er låten fra filmen «Prince of Darkness» her, hvor Coop selv spiller en uteligger som spidder en fyr med en sykkel… Gitaristen, Kane Roberts, ser for øvrig ut som en ekstrem versjon av Rambo (for øvrig en hyggelig fyr som jobber mest som grafisk designer for tiden). Jeg velger meg siste sporet på plata, Roses on White Lace. Dette er Coopers svar til Heavy Metal, han hadde plutselig blitt gudfaren for denne genren og ville vise kidsa hvor skapet skulle stå (og at det burde være noen lik i det…)

Kjell Inge Torgersen

E du galen – det er jo året for The Joshua Tree av U2. ALLE låtene på det albumet er jo klassikere - og innledningen Where the Streets Have No Name traff meg knallhardt i innvollene da den kom ut. Det albumet står seg bra ennå. Brian Eno/Daniel Lanois som produsenter... Ikke mye kan gå galt da. "Mudderlys" hadde blant annet Lanois som inspirasjonskilde, og Geir Sundstøl spiller gitar på den referansen på tittellåta...

For øvrig digger jeg Saga, men Wildest Dreams-albumet er litt slappere enn noe av det tidligere, syns jeg.

Hans Egil Løe Abelsnes (alias Hanspanzer)

I 1987 var jeg tolv år, drev med friidrett og bodde på Klepp. Klepp var (og er fortsatt) ikke akkurat en kulturell oase, så min musikalske forming var vel så vidt i gang. Men heavyen stod sterkt på Jæren, og Apetite for Destruction av Guns 'n' Roses kom ut det året. Det samme med Def Leppards Hysteria og Mötley Crües Girls Girls Girls som jeg fikk av mormor på vinyl til tolvårsdagen min. Det ble mye badmintonrackets og luftgitar den høsten.

Men den kanskje aller viktigste var Tell No Tales med TNT. Hvis jeg ikke husker helt feil spilte de i Kongeparken amfi. Jeg vant billetter på Heavy Metal Show (eller noe i den duren) på Jærradioen. Min far fikk lånt en dongerijakke og var med på konsert. Mektig for en 12-åring å ta inn over seg.

Arne Skage

I 1987 jobbet jeg på Mr. Jones som DJ og konsertarrangør. Det var mye bra musikk på den klubben som var ett lyspunkt i en heller begredelig discofisert jappetid i oljebyen. Favorittene var mange, men Ry Cooders Get Rythm kom ut det året, så det å fylle gulvet med den eller noe fra The Wild Choupitoulas var ganske spesielt.

Christer Knutsen

Jeg har klare minner av å sitte i vinylavdelingen på biblioteket og høre Bob Dylans back-katalog, og så gå over gata og kjøpe den jeg likte best den dagen (hvis ikke Vigdis som jobbet på Fona var uenig og pushet på meg en annen). Det var heller ikke mye norskspråklig litteratur å finne om Dylan, så jeg var hyppig i klipp-arkivet og fikk kopier til å ta med hjem (lurer på om det kostet noen kroner pr kopi, så jeg måtte velge med omhu). Veggen på gutterommet var dekket av avisutklipp om Dylan. Nå føler jeg meg både ordentlig gammel og tenker at jeg var en jævlig rar 12-åring... Takkskaldufaenmegha!

Kjetil Brandsdal

Oooh, må tenke på den....

AMM: The Inexhaustable Document OG/ELLER Butthole Surfers: Locust Abortion Technician.

Ida Collett Belle

Jeg måtte google. Jeg var bare seks år i 1987 så jeg husker egentlig ikke. Men det var etter at vi hadde flyttet til NYC og jeg hadde funnet MTV ❤ SÅ den som sitter best er nok I Wanna Dance with Somebody av Whitney Houston, La Bamba av La Bamba, Who's That Girl av Madonna, Never Gonna Give You Up av Rick Astley.

Simon Harmer

1987 var et vanvittig bra år for musikk: Prince, New Order, Big Black, Eric B. & Rakim, Wedding Present, Julian Cope, Replacements. Det er altfor vanskelig å plukke én favoritt, men den jeg har gått mest tilbake til er 'Squirrel and G-Man Twenty Four Hour Party People, Plastic Face Carnt Smile (White Out)' av Happy Mondays. Fantastisk bra produksjon av John Cale med høy vokal og kanon basslyd. Tekstene er ren poesi. Tror jeg spilte i Flintstones på denne tiden så jeg var nok i en Meteors/Husker Dü-modus. Good times!

Oliver Kersbergen

Sign o' the Times av Prince er favorittplaten fra det året, selv om det gikk mest i Beatles for min del på den tiden. Husker det var Elvis-utstilling på Sølvberget. Og jeg begynte å spille gitar med Kåre Aslaksen som lærer.

Got My Mind Set On You er kanskje favorittlåten min fra det året. Husker jeg ble så overrasket over comebacket til George Harrison. Men jeg lurer forresten på om When We Was Fab er en større favoritt fordi jeg kjøpte den på singel. Singelen kom ut i 88, men var på platen fra 87.

Forresten så minket antall elever på gitarkurset fra 30 til 5. Da ble vi en kvintett som opptrådte under det klingende navnet Bossanova Boys. Høydepunktet var en konsert på Cafe Sting.

Bodhild Vossgard

Jeg ble mor til mitt første barn det året. Vi (jeg og Tor Mathisrud som var mannen min den gangen) dro på Norgesturne med jazzensemblet Søyr. Sander på 4 mnd var med og vi hadde en ny barnevakt som ventet på oss i hver by, også i Stavanger hvor vi spilte på Korvetten. Vi spilte inn turneprogrammet samme år og albumet som heter Vectors hadde release i 1988, samme året som vi flyttet til Stavanger. Jeg liker første spor best : su marna ta

Daniel Engen

I 1987 var jeg sju år gammel, og har begrensede musikalske minner fra det året. Det lille jeg husker er miming etter Europes The Final Countdown, og Queens Friends Will be Friends, som kom ut året før (86). Ellers ser jeg jo idag at året inneholder enorme mengder hits som roterer på ymse radiokanaler og trubadursteder den dag i dag. I ettertid er det kanskje albumene Apetite for Destriction av Guns 'n' Roses og Girls Girls Girls av Mötley Crüe jeg har hørt mest på fra akkurat det året. Men herregud for ett musikkår!

Som sjuåring kan jeg ikke huske å ha fått med meg noe av det som foregikk lokalt.

Helge Troubletone

Favoritt fra 1987: Scum av Napalm Death. Husker ingenting lokalt, spilte i band selv og forholdt meg meg mest til det, alt annet var ikke-eksisterende for oss.

Hei vent! Jerry Lee Lewis i Stavanger Idrettshall! Det var den beste konsertopplevelsen i 1987.

Erlend Hjelvik

Min favorittplate fra 1987 er Day of Reckoning av Pentagram. Enormt bra Black Sabbath-aktig doom med en vokalist (Bobby Liebling) som når Ozzy Osbourne godt over knestrømpene og vel så det. Favorittlåt fra denne platen er Wartime, som har et sinnsjukt tøft groove.

Når det gjelder konserter har jeg ingen spesielle minner, siden jeg bare var 2 år. Kommer heller ikke på noe lokalmusikk, men et norsk høydepunkt må være at Mayhem debuterte med Deathcrush.

Johnny Liadal

1987 - det året jeg rundet 20. Det var et spennende og optimistisk år på det personlige plan. Jeg var travelt opptatt med bandet vi holdt på med - The Colors Turned Red. Vi ble omfavnet av viktige deler av landets musikkpresse og bransje og det var en solid "buzz" rundt oss. Bra med folk på konsertene våre som var på steder som Sardines, Storsalen i samfunnet, Hulen, Garage, og De Røde Sjøhus. Det endte bla. med at vi skrev under for plateselskapet Mega i Danmark, med lovnader om stjerneprodusent og internasjonal lansering. Det ble flere turer over Skagerak og i desember gikk vi i studio. Vi bodde midt i København og holdt på de neste 2-3 månedene. Øvde på det gamle slaktehuset i Haugesund hele sommeren, men vi fikk med oss Roskilde '87. Minnerike og sterke konserter fra bla. Curtis Mayfield, Van Morrison, Iggy Pop, Go-Betweens og Dream Syndicate. Hele bandet dro til London i september, bl.a. for å handle klær.

Favorittalbum - Topp 10:

Prince - Sign O The Times
The Replacements - Pleased To Meet Me
REM - Document
Fleetwood Mac - Tango In The Night
Husker Du - Warehouse: Songs and stories
The Smiths - Strangeways, Here We Come
Public Enemy - Yo! Bum Rush The Show
Dukes Of Stratosphear - Psonic Psunspot
Tom Waits - Frank's Wild Years
Chris Isaak - Chris Isaak

Favorittsingler - Topp 10:

New Order - True Faith
The Smiths - Girlfriend In A Coma
R.E.M. - It's The End Of The World (As We Know It)
Public Enemy - Bring The Noise
Jokke & Valentinerne - To Fulle Menn/Sola Skinner
The Replacements - Alex Chilton
The Pogues & Kirsty MaColl - Fairytale Of New York
Prince - Sign O' The Times
Warren Zevon - Reconsider Me
U2 - I Still Haven't Found What I'm Looking For

Reidar Larsen

Det viktigste for min egen del var utgivelsen av You Don't Have to be Black to be Blue-albumet, som ble et nasjonalt gjennombrudd og første gullplata (mer enn 25 000 solgte), med tittellåta, Rain, rain, rain, og Christina som de mest kjente.