Hva leter du etter?
Hjemskomst Morten Harket 1993-98 bokforside

Hva gjorde Morten Harket da a-ha tok pause på 1990-tallet?

Ørjan Nilssons biografi om Morten Harket, Hjemkomst, forteller om en superstjerne med befriende lite kontrollbehov.

Denne boka forteller om et annet midten av 1990-tall enn det jeg fulgte med på. A-ha var en del av barndommen min, og jeg definerte dem ut av livet da jeg var ca. 12 år gammel.

Denne boka følger Morten Harket gjennom fem år, fra utgivelsen av a-has (ekstremt undervurderte!) album Memorial beach til de ble gjenforent på Nobelkonserten i 1998.

Treskjæring og storpolitikk

Respekten min for Morten Harket vokste da jeg så Thomas Robsahms nye film om a-ha. Der Magne Furuholmen og Pål Waaktaar-Savoy er langt inne i bitterheten til tross for all suksessen, har Harket litt mer perspektiv på tingene.

Wild seed av Morten Harket albumforside

Ørjan Nilssons bok forklarer langt på vei hvordan han har klart det. Da jeg leste den, satt jeg og lo store deler av tida. Ikke fordi Harket gjør eller sier så mye rart, men fordi det er herlig å lese om en megastjerne som overhodet ikke ser ut til å ha en karriereplan. Engasjementet hopper hit og dit, fra storpolitikk til treskjæring, med prosjekter og samarbeidspartnere som langt fra er opplagte. Historien om innspillingen av albumet Vogts villa er noe av det morsomste jeg har lest på lenge.

Kanskje er det nødvendig å gå sine egne veier så ofte man kan, for å beholde forstanden når man har et fjes som blir gjenkjent i hele verden?

Systemet vinner alltid

Og under det hele finnes Systemet, som er Harkets kallenavn på a-ha. Systemet kan ligge nede, men det våkner alltid til live før eller senere, og alle er maktesløse mot Systemets vilje, som ingen kan helt styre. Det er også et av poengene i a-ha-filmen - alle trekkes litt motvillig mot episenteret til slutt.

Boka er selvsagt ganske svevende og kommer ikke egentlig så tett på Morten Harkets indre. Eller kanskje gjør den det, jeg er ikke sikker. Og så ble jeg så deilig 90-tallsnostalgisk av å lese denne boka, den lyste opp noen rom i det tiåret som jeg ikke kjente. A-ha var ikke en del av livet mitt da, bortsett fra 1995-konserten som Harket holdt i Spikersuppa før jul. Den så jeg sammen med Jostein.

Det var jævla kaldt, akkurat som det står i boka.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙