Hardkokt krim #4
Første serie ut er Homicide: Life on the streets. En serie som fikk syv sesonger og gikk originalt på NBC i perioden 1993-99. Basert på boken Homicide: A year on the killing streets skrevet av David Simon. Han var også en av seriens produsenter og et navn vi snart kommer tilbake til.
La oss bare slå fast en ting først, og det er at Baltimore var/er en by en ikke ville slå seg ned i og å starte en familie i. I Homicide følger vi drapsavsnittet ved Baltimore-politiet. En får et realistisk innsyn i de forskjellige detektivenes arbeidsdag og privatliv. Og igjen bli vist hvor kreativt jævlige mennesker kan være mot hverandre. Kikket innom Amazon for å se hva boksen med alle syv sesonger kostet, og det var ikke mer (?) enn 3500 kroner.
Siden jeg allerede har nevnt herr Simon (Treme, Generation Kill) er det ikke til å komme utenom hans mesterverk, The Wire. Mesterverk skulle kanskje stått i hermetegn siden dette ikke er en av mine favorittserier (allikevel så jeg alle fem sesongene i romjulen jeg fikk samleboksen i julegave).
Hva jeg måtte mene er vel nokså uinteressant siden dette er en av de mest hjerteskjærende, modige, sosialrealistiske og troverdige skildringene av et samfunn i oppløsning. Hvor en krystallklart blir vist at USA ennå ikke har blitt fargeblinde når det kommer til etnisitet. Historien er kort fortalt om denne avdelingen ved Baltimore-politiet som bruker avlytting i sin bekjempelse av hovedsakelig narkotikakriminalitet.
Som med Homicide får vi et innsyn i politifolkenes arbeid og privatliv. Det som gjør denne bedre er at seeren også blir kjent med de kriminelle og får et innsyn og økt forståelse for disse menneskene og deres valg. En pussig ting er at to av seriens hovedpersoner, spilt av Idris Elba og Dominic West, begge er briter.
Så til noe som er helt britisk: I Cracker spiller Robbie Coltrane (Hagrid i Harry Potter-filmene) spiller en kriminalpsykolog som har et samarbeid med Greater Manchester-politiet og fungerer som konsulent i alvorlige kriminalsaker. Om det er fordi han har for mye selvinnsikt står ikke klart for meg, men han er utro, arrogant, gambler og røyker og drikker for mye. Alt i alt ikke noen rollemodell for andre enn de som har et ønske om at tilværelsen skal være så ille og kort som mulig. Da er hans store fordel at han er glimrende i jobben han blir satt til å gjøre. Det kom i alt femogtyve episoder i denne serien, og ingen ville bli brukt av Manchesters turistinformasjon som reklame for byen (nå foregår handlingen i en av dem i Hong Kong…).
Justified har Timothy Olyphant (Deadwood) i hovedrollen som US Marshal Raylan Givens. Han er en karakter som befinner seg i feil århundre. Det villeste vesten ville passet ham bedre. Han er nesten raskere enn Lucky Luke og har en meget bestemt oppfatning av hva som er rett og galt. Denne serien er basert på historier skrevet av Elmore Leonard (Get Shorty, Jackie Brown og Hombre), og handlingen utspiller seg i Kentucky. Der har opioidepidemien og alt annet med narkotika har satt sine dype spor. Nynazister, store gruveselskap og inngrodde tradisjoner er noe han må hanskes med. Og selvfølgelig et trøblete privatliv.
Longmire er basert på bøkene til Craig Johnson. Walt Longmire er sheriff i det fiktive Absaroka County, Wyoming, hvilket er en sjeldenhet, siden jeg trodde det knapt bodde mennesker delstaten. Serien viser nok en gang at ugjerninger begås i de merkeligste settinger. Vi følger hovedpersonen og hans medhjelpere, og blant dem oppstår det også konflikter. Så var det mysteriet om hvem som drepte hans kones morder, og videre til det noe anstrengte forholdet til urinnvånernes reservat og deres politistyrke.
The Shield er historien om bukken og havresekken. En uavhengig spanergruppe innen Los Angeles-politiet visker ut linjen mellom lovlydig og kriminell. Gruppen ledes av av Michael Chikliss (The Thing i de to første Fantastic Four- filmene og hovedpersonen i detektimeserien The Commish). Gruppen startet med å tøye reglene, og endte opp med å bli verre enn dem de skulle bekjempe. Serien gir en guidet tur gjennom mye av det som er galt med denne byen. Selvfølgelig har hovedpersonen et alt annet enn A4 privatliv.
Breaking Bad har det til felles med The Wire at de begge er blitt genierklærte. Når det gjelder førstnevnte kan jeg si meg nesten enig. Bryan Cranston spiller en kjemilærer som får beskjed om en fatal diagnose som virkelig vil begrense hans tid blant de levende. For å hjelpe sine snart etterlatte starter han å produsere metamfetamin. I serien følger vi denne karakteren fra hans nokså naive start på en kriminell løpebane til det monsteret han ender opp med å bli. Til hans forsvar må det sies at de opplevelsene han gjennomgår ville satt dype spor på gud og hvermansen. Etter at serien endte, kom det en film hvor en fikk en avklaring på hva som skjedde med hans medhjelper (El Camino), og også den glimrende serien Better Call Saul.
True Detective består av tre vidt forskjellige sesonger. Skapt av Nic Pazzolatto og hvis en skal rangere dem fra bra til best: 2, 3, 1. Her vil jeg kun snakke om sesong én, med Matthew McConaughey og Woody Harrelson i hovedroller. Begge får vist hvilke glimrende skuespillere de i virkeligheten er. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, og manuset gjør dette til en eksepsjonell opplevelse. Samtidig formidler det filmatiske det mørkt magiske som preger historien. Dette er en serie hvor alt stemmer, og mysteriet i fortellingen dreier seg om noe av det nedrigste et menneske kan begå. Bare for å ha nevnt det: de to andre sesongene må en også få med seg!
Veronica Mars er kanskje ikke blant de mest hardkokte tv-seriene i dette innlegget, men serien inneholder alle elementer en slik serie bør ha. Kristin Bell har hovedrollen som skoleeleven som i tidlig alder tar på seg oppgaven med å løse store og små mysterier. Og det viktigste av dem er å finne ut hvem som myrdet bestevenninnen. Det at hun er arvelig belastet, hennes far er byens tidligere sheriff og nå privatetterforsker, er vel noe av grunnen til hennes valg. Serien er også skamløst underholdende, og det er jo alltid en bra ting.
Jessica Jones er historien om en alkoholisert privatdetektiv med superkrefter. Dette er en av Marvels karakterer, skapt av Brian Michael Bendis. Hun har prøvd livet som superhelt og det endte med en personlig katastrofe. Hun møtte en superskurk; The Purple Man (David Tennant: Doctor Who, Broadchurch og Good Omens), som tok fullstendig kontroll over henne og hennes personlighet. Her treffer vi henne altså etter dette totale nederlaget, og hun er i ferd med å plukke opp noen av de positive restene av seg selv som han ikke korrumperte. Desillusjonert tar hun på seg å løse saker, vel vitende om at hennes nemesis fremdeles er der ute.
Luther viser oss en mørkere skildring av Londons skyggeside. Idris Elba er glitrende i hovedrollen og hans karakter er detektiv ved London-politiet. Han er en av de politimennene som er litt ambivalente når det gjelder rett og galt. Det fører til at han senere innleder et forhold til den kvinnelige morderen som slapp unna. Han har selvfølgelig et vanskelig forhold til sin eks, og verre vil det bli. Siden dette er en serie fra BBC, vet en at den holder mål rent kvalitetsmessig. Mitt eneste ankepunkt er at forbrytelsene vises for grafisk. I en sesong er det nesten som å se torturporno. Det kan være at jeg har blitt for fintfølende, så det bør ikke være et argument for ikke å se disse fem sesongene.
Den eneste byen jeg ser for meg som er verre enn Baltimore, er den fiktive versjonen av New York, Gotham. Handlingen er altså lagt til Batmans hjemby, men Bruce Wayne er ennå bare en tenåring, vel vitende om at han en dag vil bli en hevner utkledd som noe. Fokuset i denne serien er på Jim Gordon. Han har nylig flyttet til byen og jobber nå ved GCPD. Hans partner blir Harvey Bullock og denne, sammen med store deler av politistyrken, har gjort seg opp en mening om hva politiarbeid går ut på. Her treffer en unge versjoner av The Penguin og The Riddler. Og protoutgaven av The Joker. Selina Kyle er også høyst til stede. Serien er mørk, mer realistisk enn en tegneserie og underholdende i alle seks sesongene.
Top of the Lake er en tv-serie, den fikk en oppfølger i Top of the lake: China Doll, skrevet og regissert av Jane Campion (The Piano og Holy Smoke!). China Doll er en mer klassisk krim med horrible referanser til mord, prostitusjon og menneskehandel. Allikevel er det den originale som har satt seg fast i minnet mitt. Elisabeth Moss (The Handmaid`s Tale) spiller en politikvinne som har kommet hjem til småbyen hun rømte fra. Her kommer hun over mysteriet med en ung pikes forsvinning. Hva var det som skjedde og det er dette spørsmålet hun stiller seg. Hun starter å stille spørsmål i nærmiljøet, møter massiv motstand og allikevel fortsetter hun. Det er løsningen på mysteriet om hva som virkelig skjedde som er blitt et av minnene tatovert i min hukommelse.
Elementary er nok en modernisering av sir Arthur Conan Doyles fortellinger om Sherlock Holmes. To andre er House (med Hugh Laurie) og Sherlock (Benedict Cumberbatch og Martin Freeman). Det som gjør Elementary spesiell, er at handlingen er lagt til New York og at hovedpersonen er en noenlunde nykter heroinmisbruker. Sherlock er fremdeles britisk og hans far har betalt for en støttekontakt, Lucy Liu (Ally McBeal og Payback), til hjelp i hans forsøk på å forbli rusfri. Et eksempel på hvor hardkokt denne serien er, kan være Vinnie Jones (tøff fotballspiller for Wimbledon og skuespiller i Snatch) i en gjesterolle som leiemorder, og så er det jo alltid Moriarty. Det kom i alt seks sesonger.
De to sesongene med Mammon er noe av det beste jeg har sett av norsk krim noensinne. Det at historiene er meget overbevisende, hjelper selvsagt. Jeg ble heller ikke pinlig berørt av skuespillernes prestasjoner, noe som vanligvis skjer altfor ofte når det gjelder norske produksjoner. Jon Øigarden spiller journalisten Peter Verås, som jobber i en av Oslos store tabloidaviser. Nils Ole Oftebro er hans redaktør. Første sesong tar for seg noe av det grumset en kan finne i norsk finansverden. Sesong to ser på politiske skandaler her i vår andedam, som viser seg å ha internasjonale forgreninger. Denne siste sesongen vant også den internasjonale Emmy-prisen for beste drama i 2017.
Utelatt, men ikke glemt: Bosch!
