Gobi av Tor Åge Bringsværd
Jeg prøver ofte å fremstå som intellektuell, men det er sjelden jeg lykkes. Derimot er jeg så ydmyk at jeg setter pris på de som virkelig er det. Og hvorvidt det er en masochistisk side av meg selv så setter jeg virkelig pris på når en av disse, mye smartere enn meg, klarer å bruke sine kunnskaper på en slik måte at jeg sitter igjen mer vitende og allikevel fullstendig forvirret. En av de første gangene jeg opplevde dette var etter å ha lest Tor Åge Bringsværds Gobi: Barndommens måne (1985), hvor hovedpersonen Wolfgang av Godesberg sitter i en oase i Gobiørkenen og ser tilbake på sitt begivenhetsrike liv.
Etter å ha lest ferdig bok nummer en, og forsiktig klappet meg selv på skulderen, viste det seg at det kom en bok nummer to: Djengis Khan (1987). Gjett hvem som fikk den som julegave det året. Videre fulgte Djevelens skinn og bein (1989), Min prins (1994) og til slutt Bagdad (1995). Bok to og tre i serien ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris, men vant ikke. Etter å ha lest bok nummer fem lurte jeg på om ikke Wolfgangs liv hadde vært litt for eventyrlig.
Via disse fem bøkene får man en guidet tur gjennom en historisk epoke de færreste har særlig kjennskap til: Asia i middelalderen, med bakgrunn fra folkevandringene og korstogene, sett gjennom øynene til den tyske gjøgleren Wolfgang av Godesberg. Bringsværds språk er både elegant og hverdagslig og hans beskrivelser er imponerende. Wolfgang blir fremstilt som, i utgangspunktet et offer, men hvis evne til å overleve er uovertruffen. Han finner sin rolle blant annet som khanens hoffnarr som siden klarer å redde seg selv når hoffets maktkamp snur seg i hans disfavør, for så å ende opp i en situasjon, etter mange levde dager, hvis utfall er uavvendelig. Reisen Wolfgangs beretning førte oss ut på får en ende.
Det som er rart og/eller pussig med denne serien er at den ble lest av mange når den kom ut, og nå synes det som om serien kan sammenlignes med det Tutankhamons grav var. At noen trenger å gjenoppdage den og få vist omverden hvilket praktfullt skattkammer den inneholder.
