Kvinnelige forfattere fra Rogaland
Stine Honoré
13.01.2020
Svært mange kvinnelige forfattere med tilknytning til vår region har gjort seg bemerket de siste årene. For å rette opp kjønnsbalansen har vi laget en oversikt over et utvalg yngre kvinnelige forfattere. Noen er debutanter med bare en utgivelse, andre mer etablerte. Dette er uansett stemmer vi garantert vil høre mer fra i tiden framover.
Oda Malmin fra Stavanger debuterte med romanen Steinauge i 2018. Hun ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris og vant Aschehougs debutantpris for boken samme år. I juryens begrunnelse beskrives romanen som «en særegen, finslipt og varm fortelling som både handler om to godt voksne kvinner som aldri klarte å løsrive seg fra sin felles barndom, og om livet blant folk på bygda i Norge i dag»
Steinauge er en moderne bonderoman der bygda og jærlandskapet fungerer som bakteppe for vennskapet mellom kusinene Randi og Ingeborg, begge i syttiårene. De to er bundet sammen av en tragedie i oppveksten, og forholdet mellom dem er preget av en skjev maktbalanse som plutselig forrykkes. Romanen viser hvordan man preges av nære relasjoner, og tematiser vennskap, slektskap og tilhørighet, og det å våge å ta et oppgjør med fortiden.
Høsten 2021 er Steinauge valgt til årets bok i Hele Rogaland leser-prosjektet, og 30 000 gratiseksemplarer skal distribueres av alle bibliotekene i fylket. Oda Malmin er også aktuell med romanen Skinliv, hvor vi møter beboerne i en bygård i Oslo som lever parallelle liv som gradvis vikles inn i hverandre.
Ingrid Z. Aanestad er Fra Tu på Jæren. Hun er utdannet ved forfatterstudiet i Bø, og debuterte i 2006 med romanen I dag er ein fin dag. Forfatterskapet preges av en avdempet, minimalistisk form, og et vakkert og poetisk språk. Temaer som går igjen er det hverdagslige, valgene man tar i livet, nære relasjoner (gjerne mellom kvinner), tap og lengsler.
I romanen Eg kjem med toget fra 2008 møter vi to venninner som møtes for første gang på mange år og tilbringer noen uker sammen i et lite hus nede ved havet. Innenfor husets fire vegger er det trangt, de to lever tett på hverandre og på stillferdig vis får leseren et innblikk i vennskapet og relasjonen dem imellom. Naturens og elementenes tilstedeværelse i teksten er også sterk, stemningene i boken forsterkes gjennom beskrivelsene av et ikke navngitt kystlandskap som framstår som Jæren.
Aanestad fikk Rogaland fylkeskommunes litteraturstipend i 2012. Hennes nyeste utgivelse er Ein dag vaknar med og det er sommar (2021). Romanen følger Ruth og Mir, to unge kvinner som møtes på en fest, gjennom et år.
I Kva hender i romanen? reflekterer hun over sitt eget forhold til litteraturen og skriveprosessen. Boken er en del av en tekstserie fra Forlaget Oktober om det å lese og skrive. Aanestad har også gjendiktet Patti Smith sin bok Woolgathering til norsk, med tittelen Sanka ull.
Andre utgivelser: Stormkyss (2010), Sol, seier ho (2013), Sibylle (2016)
Andre utgivelser: Stormkyss (2010), Sol, seier ho (2013), Sibylle (2016).
Mari Oseland debuterte med diktsamlingen Oss i 2018. Oseland er fra Stavanger, men er bosatt i Trondheim.
På bare 68 sider bretter forfatteren ut fortellingen om et kjærlighetsforhold der den kvinnelige fortellerstemmen møter en mann på en bar og innleder et forhold til ham. Den lille boken framstår som en sekvens av korte tekster som til sammen utgjør en minifortelling, der jeg-personen i diktene langsomt lar seg oppsluke av forholdet til kjæresten. Det viser seg imidlertid at han er psykisk ustabil, og forholdet mellom de to utvikler seg på hans premisser til å bli en destruktiv umulighet, der jeg-personen tilsynelatende er i ferd med å miste seg selv:
Savn spiser ikke
kanskje kommer han raskere tilbake
dersom jeg blir syk
anemisk
eller skjørbuk
havner på isolat på sykehuset
for eksempel
alle vil ha det de ikke kan få
Lene Ask er fra Tasta i Stavanger. Hun er barnebokforfatter, tegneserieskaper, illustratør og fotograf. Hun debuterte som forfatter i 2006 med tegneserieromanen Hitler, Jesus og farfar, og for denne mottok hun både Sproingprisens debutpris og Kultur – og kirkedepartementets tegneseriepris. Boken ble også utvalgt til prosjektet «Hele Rogaland leser» i 2011.
I 2014 kom tegneserieromanen Kjære Rikard, fortellingen om misjonærbarnet Rikard Jakobsen som ble født på Madagaskar i 1875, og som siden ble sendt til Stavanger for å gå på skole på og bo på Solbakken, Det Norske Misjonsselskap sitt internat. Fortellingen er basert på brev fra Misjonsarkivet i Stavanger. Gjennom illustrasjoner og tekstutdrag hentet fra brevvekslingen mellom den lille gutten i Stavanger og foreldrene i Afrika formidles den hjerteskjærende historien om å bli forlatt i misjonens tjeneste, en skjebne han delte med mange norske barn helt fram til vår egen tid.
Arbeidet med å formidle Norges misjonshistorie fra misjonsbarnas perspektiv resulterte videre i utgivelsen O bli hos meg (2021). Her har intervjuer med ti ulike informanter resultert i en tegneserieroman om det å vokse opp på internatskole. Tusenvis av norske barn tilbrakte store deler av barndommen i utlandet fordi foreldrene ble sendt ut i misjonens tjeneste. Livet på internatet var for mange preget av ensomhet, omsorgssvikt og overgrep, og mange misjonærbarn følte de ble ofret på misjonens alter. O bli hos meg forteller misjonshistorien fra disse barnas ståsted.
Ask har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, og har også bidratt til utformingen av Kiellandsenteret på Sølvberget.
Kristin Auestad Danielsen (1981)
Kristin Auestad Danielsen er født på Færøyene og oppvokst på Ålgård. Hun har tatt forfatterstudier i Tromsø, og dramatikerutdanning i Danmark. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Alle i Norge, i tre, i hengekøyer i 2005, og har et variert forfatterskap som omfatter lyrikk, drama og prosa. Hun jobber også som oversetter og kritiker.
I 2007 kom Nynorsken, en samling humoristiske og kampvillige dikt til forsvar for nynorsk. Diktene fungerer nærmest som en kjærlighetserklæring til nynorsk som skriftspråk. I romanen Vår vesle fra 2018 møter vi Mari, en ung kvinne i slutten av tjueårene som noe motvillig flytter tilbake til barndomshjemmet etter å ha fullført studier i utlandet. Arbeidsledig, nysingel og uten en plan for livet videre tvinges hun til å starte på ny, og til å klare seg på egenhånd. Romanen tematiserer forholdet mellom foreldre og barn, avhengighet og løsrivelse, og det å bli voksen. Vår vesle er forfatterens første roman, og er en bearbeidelse av et skuespill skrevet på oppdrag for Det Norske Teatret.
Andre utgivelser: Merk mine ord, åleinemor (dikt, 2012), Joggesko (boksingel, 2015), Sterke kjensler og andre dikt (2019).
Kristin Auestad Danielsen var årets stavangerkunstner 2019.
Erika Fatland debuterte i 2009 med barneboken Foreldrekrigen, en humoristisk bok om skilsmisse. Hun er oppvokst i Ølen, utdannet sosialantropolog, og har vært stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Hun er en av våre mest anerkjente og leste sakprosaforfattere, og bøkene hennes er også oversatt til flere språk.
Fatland fikk sitt store gjennombrudd i 2014 med boken Sovjetistan. En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan. Boken ble utvalgt til «Hele Rogaland leser» i 2017, og Fatlands reiseskildringer gjorde at svært mange nordmenn ble bedre kjent med de tidligere sovjetrepublikkene. I 2017 kom Grensen. En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen. Her foretar hun en reise langs verdens lengste grense, gjennom alle landene som omgir Russland og analyserer hvordan disse påvirkes av sin mektige nabo.
Fatlands foreløpig siste utgivelse er Høyt - en reise i Himalaya. Her skildres en reise gjennom Sentral-Asia, hvor forfatteren besøker Kina, Pakistan, Nepal og India. Boken ble nominert til Brageprisen for beste sakprosa i 2020.
Andre utgivelser: Englebyen (2011), Året uten sommer (2012), Vinterkrigen (2017)
Hanne Sigbjørnsen, eller «Tegnehanne» som hun er bedre kjent som, er fra Kverneland på Jæren. Hun startet som tegneserieblogger i 2010, og fikk raskt en stor lesekrets. Bloggen utviklet seg etter hvert til egne utgivelser med karakteren Tegnehanne i hovedrollen. Sigbjørnsen har mottatt flere priser for arbeidet sitt, og er fast bidragsyter i flere aviser og tegneserieutgivelser. Hun står også bak ungdomsboken Lykke til, en håndbok for voksenlivet, og hun brukes som illustratør av andre forfattere.
Gjennom tekst og tegning leverer Tegnehanne sarkastiske kommentarer til samfunnet vi lever i. I en enkel og naivistisk strek tar hun opp temaer som vennskap, fylleangst, sex, arbeidsliv, tv-titting, kropp, samboerskap og manglende selvdisiplin. Hennes anekdoter fra hverdagslivet framstår nærmest som dagboknotater, og det er ikke uten grunn at hun betegnes som tegneseriens svar på Karl Ove Knausgård. Stripene hennes er personlige, selvutleverende og til tider navlebeskuende, men lett gjenkjennelig for de aller fleste lesere. Selv hevder hun at hennes jærske oppvekst har bidratt til å se humorens befriende kraft; istedenfor å unngå de vanskelige, pinlige og skambelagte temaene kan det være frigjørende å skrive om det man ikke nødvendigvis snakker høyt om eller deler med andre. Hun mener skammen forsvinner når man kan le, og at hun derfor skriver det hun selv ville likt å lese.
Ida Løkås er født i Bodø, men oppvokst på Hundvåg i Stavanger. Hun har en mastergrad i skrivekunst fra Kingston University i London, og debuterte som forfatter etter at hun i 2011 vant Schibsted forlag sin romankonkurranse med Det fine som flyter forbi.
Utgangspunktet for romanen var et masterprosjekt i kreativ skriving, og jurymedlem Ingvar Ambjørnsen uttalte i den forbindelse at vinneren var «En vakker, moden og annerledes roman. Det er en stor glede å finne et talent som dette.» Hovedpersonen i Det fine som flyter forbi er en ung britisk gutt. Det var et bevisst valg fra forfatterens side å utfordre seg selv ved å skrive ut fra et helt fremmed perspektiv, og dermed skrive om det ukjente. I 2014 utgav hun ungdomsromanen Pappa er et postkort, og i 2016 kom Til bølgene, der hovedpersonen er en mann i midten av trettiårene som er ufør etter en ulykke og som lever et tilbaketrukket liv. Når han må flytte fra boligen sin tvinges han også til å reflektere over hvordan livet har blitt slik det ble, og slik kommer han gradvis til et vendepunkt.
Løkås var årets stavangerkunstner i 2015.
Inger Bråtveit er født i Bergen, men oppvokst i Suldal. Hun debuterte i 2002 med romanen Munn mot ein frosen fjord. Bråtveit arbeider som journalist, kritiker, skrivelærer og oversetter, i tillegg til å være forfatter av både prosa, lyrikk og barnelitteratur.
I romanen Alice A4 (2015) går forfatteren i direkte dialog med Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland. I boken møter vi Alice som bor sammen med sin mor og sin søster i en blokk i en drabantby. Hun søker seg bort fra den trygge tilværelsen, mister og finner seg selv, blir forelsket og opplever kjærligheten på den kronglete veien mot voksenlivet. Også romanen Siss og Unn (2008) er inspirert av et annet forfatterskap. Her er de to hovedpersonene lånt fra Tarjei Vesaas Is-slottet. Romanen handler om vennskapet mellom de to gjennom oppvekst og studietid, og om relasjonen mellom mødre og døtre.
Forfatterskapet omtales som innovativt og eksperimentelt, og kjennetegnes ved et lyrisk språk, intertekstualitet og sjangeroverskridelser. Bråtveit har mottatt en rekke priser, blant annet Nynorsk litteraturpris (2003), Bergensprisen for Årets bok (2002) og Bjørnsonstipendet (2009). I 2008 ble hun nominert til Kritikerprisen.
Andre utgivelser: Dette er også vatn (2018), Kven er snillast av far og mor? (2012), Loveprosjekt (2009)
Sunniva Lye Axelsen er fra Stavanger. Debutromanen hennes Følge meg alle mine dager fra 2011 ble svært godt mottatt av anmelderne. Forfatterskapet kretser ofte rundt hverdagen til de som ikke hører til, de som lever livet gjemt bak lukkede dører, de som har de dårligst betalte yrkene og de som ikke er en del av et felleskap. Her er mye mørk humor og besk satire, og et persongalleri utenom det vanlige.
Lye Axelsens nyeste roman, Herfra til Hiroshima (2019), er fortellingen om hjemmehjelpen Ingrid, en lettere nevrotisk kvinne i slutten av tredveårene. Hennes sosiale liv begrenser seg i all hovedsak til de deprimerte, demente, alkoholiserte og døende pasientene hun besøker daglig, deres pårørende og enkelte kollegaer og mellomledere i kommunal sektor. Plutselig blir hun forelsket, og alt endrer seg – og da ikke nødvendigvis til det bedre.
Andre utgivelser: Jerusalemsyndromet (2012), Sanger fra Merkur (2015), og novellesamlingen Tyrkisk frokost (2014).
Ingrid Furre er født og oppvokst i Stavanger, og har studert ved kunstakademiet i Malmø. Hun har gitt ut diktsamlingene Kollektivet (2012) og Restaurant (2014) på Flamme forlag.
I debutboken møter leseren ulike mennesker som kommer og går i et kollektiv. Forfatteren viser bokollektivet som et samfunn i miniatyr og beskriver de ulike relasjonene og konfliktene som oppstår mellom mennesker som - ofte mer eller mindre tilfeldig – bor under samme tak. Denne underfundige og morsomme diktsamlingen bør leses av alle som bor, skal bo eller en eller annen gang i livet har bodd i kollektiv. Gjennom korte intervjuer og observasjoner utforskes livet i kollektivet i diktform:
to har dratt på ferie
uten å vaske opp
de skal få dobbelt tilbake
Agnes Ravatn er fra Ølen i Vindafjord. Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen og ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, og debuterte i 2007 med romanen Veke 53. Boken mottok en rekke priser, blant annet Rogaland fylkeskommunes litteraturstipend i 2008. Ravatn har siden debuten mottatt flere priser for forfatterskapet sitt. I 2011 fikk hun Språkprisen, og, for romanen Fugletribunalet (2013) mottok hun både Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. I 2014 var hun festspilldikter under Dei nynorske festspela.
Ravatn står bak en lang rekke romaner, essaysamlinger og humoristiske selvhjelpsbøker, og i tillegg til å være forfatter er hun fast spaltist og bidragsyter i flere tidsskrifter. Hun er kjent for sine humoristiske og gjenkjennelige observasjoner av menneskelig svakhet, og setter gjerne seg selv som eksempel. Hennes siste utgivelse er Dei sju dørene (2019), der hovedpersonen er en litteraturprofessor som plutselig befinner seg midt i et krimdrama når leieboeren hennes forsvinner sporløst. Ravatn benytter seg også her av svart humor og besk satire i det som kan betegnes som en ganske annerledes krimfortelling: «romanen startar som ein middelklasseroman om middelklasseproblem som ho sakte snur til ein krim på liv og død blant universitetsfolk og kulturtoppar» (Vidar Kvalshaug, BOK365).
Andre utgivelser: Ikke til hjemlån. Høgdepunkt frå lågkulturell fanzine - eller omvendt? (2008), Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009), Folkelesnad (2011), Fugletribunalet (2013), Operasjon Sjølvdisiplin (2014), Verda er ein skandale : En bok om livet på landet (2017), Stoisk uro - og andre filosofiske smular (2018).
Nancy Herz er norsk-libanesisk aktivist og skribent, født i Libanon og oppvokst i Haugesund. Sammen med Amina Bile og Sofia Srour ga hun i 2017 ut boken Skamløs, en samling tekster om sosial kontroll i minoritetsmiljøer. Tekstene er skrevet av unge jenter som selv har følt dette på kroppen. «De skamløse jentene» ble et begrep og en bevegelse, og de tre forfatterne definerte med dette behovet for å løfte fram problemstillinger som opptar minoritetsungdommer i Norge i dag.
Hvorfor er det så stor forskjell på å vokse opp som gutt og som jente i visse miljøer? Hvorfor er det religion som skal definere hvem man er og hvordan man skal leve livet sitt? Tekstene i boken tar opp temaer som angår mange norske ungdommer med flerkulturell bakgrunn, og handler blant annet om det å være en del av en minoritet, om å bruke eller ikke bruke hijab, om å kysse, å bruke bikini og om å ta egne valg. Skamløs er en viktig bok som etter ord på følelser om tabuer, skam, begrensninger og identitet, og om det å ønske å bare kunne være seg selv.
De tre forfatterne har blant annet mottatt Skamløsprisen (2016) og Fritt Ords Honnør (2017), og Skamløs var boken som ble valgt til «Hele Rogaland leser» i 2019.
Våren 2021 kom boken Skal du ikke gifte deg snart? Og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet, som er basert på en samtale mellom Herz og moren. Forfatterens samtale med moren er et forsøk på å forstå, men også å ta et oppgjør med krav og forventinger som mange unge kvinner med minoritetsbakgrunn kjenner på kroppen. Morens fortelling om egen oppvekst og ungdomstid i hjemlandet Libanon står i sterk kontrast til måten Herz har valgt å leve sitt liv i Norge. Mor og datter samtaler om ære, skam og sosial kontroll, og om det å finne seg til rette i en fremmed kultur.
Namra Saleem er født og oppvokst på Sola, og er journalist, musiker og forfatter. Hun fikk mye oppmerksomhet for debutromanen I morgen vi ler (2016), en fortelling hentet fra det norsk-pakistanske miljøet. Vi møter Samina som er født og oppvokst i Stavanger, men som har pakistanske foreldre. Samina ønsker å ta sine egne valg; hvor hun skal bo, hvilken utdannelse hun skal ta, hvem hun skal gifte seg med. Når hun blir gravid med en ikke-muslimsk nordmann mister hun kontakten med familien sin og med det pakistanske miljøet.
I morgen vi ler handler om å vokse opp mellom to kulturer som andregenerasjons innvandrer, om jakten på tilhørighet, frigjøring og å velge sin egen vei i livet.
Tharaniga Rajah er bosatt i Oslo, men er opprinnelig fra Moi. Det er lenge til skumring fra 2018 er hennes første bok. Romanen er en alternativ norgeshistorie, der landet vårt er rammet av krig, terror og folkemord. Som en konsekvens av dette er det opprettet en ny samisk stat i Finnmark, og vi møter en ung samisk mor på flukt hit med sin lille datter. De to har vært plassert i interneringsleir på grunn av sin samiske bakgrunn, og moren ønsker å finne trygghet i eksil. For å beskytte den nyopprettede staten mot angrep utenfra ender hun opp med å verve seg som soldat.
Rajah har skapt en tankevekkende framtidsdystopi der grusomheter fra den store er verden flyttet til vårt eget hjemland, og der menneskenes hat og bestialitet dermed kommer ubehagelig tett på. Romanen er en utforskning av ondskap, terror og rasisme, og stiller spørsmål ved vår egen nasjonale identitet. Den er skrevet på et spennende (og noe utfordrende) hybridspråk der nynorsk blandes med samisk og rogalandsdialekt, noe som forsterker tekstens problematisering av etnisitet og identitet.
Siri M. Kvamme er bosatt i Haugesund, og har bakgrunn som kulturjournalist og bokanmelder. Hun har gått forfatterstudiet ved Høgskulen i Telemark, og vært elev ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Hun debuterte i 2001 med Raud og frå seg, og har siden gitt ut en rekke romaner. I Kvammes siste bok, Vidunderlege Vera fra 2020, møter vi Vera som er nyskilt, og som nettopp har flyttet fra hovedstaden til hjembygda Vrangdal. Eksmannen har fått nytt hus og ny familie, mens Vera har deltidsjobb i billettluken i svømmehallen, og drømmer om at noen i kommuneadministrasjonen skal dø, slik at det blir en ledig stilling til henne der. Når en svensk lakseforsker flytter til bygda, får den driftige Vera en ny start.
Andre utgivelser: Verden leker gjemsel (2016), Nattgjengar (2012), Vinterhjerte (2008).