Plateprat med Espen A. Amundsen

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

Da går jeg for en Lederer lager og en Jägermeister.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Det har jeg ikke nok selvinnsikt til å gjøre, gitt.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Espen Jesus, fordi kjæresten min ofte kaller meg det. Hun kaller meg også ganske ofte «nøtt» og «dust», men Nøttedusten fungerer ikke like godt som pseudonym, synes jeg.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Tja, hva med Mental As Anything-klassikeren «Live It Up»? Jepp, vi går for den.

Hva er ditt forhold til bibliotek?
Jeg er veldig tilhenger av alt som har med biblioteker å gjøre. Viktige samfunnsinstitusjoner og kulturbærere. Jo flere, jo bedre. Skolebibliotekene er viktigere enn noensinne. Selv besøker jeg bibliotekene alt for sjelden, dessverre, men da barna var små stakk vi ganske ofte innom. Jeg liker å kjøpe bøker, så er veldig glad i å besøke en bokhandel eller to. Vokste opp i et hjem der foreldrene mine mer enn gjerne kjøpte bøker og blader til meg. Det begynte med Stompa og fotballblader som Shoot og Goal.

En tradisjon jeg har videreført med mine egne barn. Det er for øvrig en kjensgjerning at den beste lukten i universet oppstår når man fyller et lokale med gamle LP-plater og bøker.

Fem favorittalbum?
Det er det selvfølgelig nesten umulig å svare på, men siden du spør velger jeg meg akkurat nå (mandag den 2. september klokken 10.29) følgende fem favorittalbum:
Dexys Midnight Runners’ «Don’t Stand Me Down;

Graham Parker & The Rumours «Squeezing Out Sparks»;

Eldkvarns «Sånger från Nedergården»;

John Hiatts «Riding With The King» og

Bruce Springsteens «Darkness On The Edge Of Town».

Og det fortsetter selvfølgelig bare å poppe opp plater mens jeg tenker «hæ, ingen kvinner, ikke noe powerpop, hva med The Replacements, Big Star, Lucinda Williams» og så videre og så videre…

Fem favorittlåter?
Ha, ha, ha - klin umulig, selvfølgelig, så jeg legger på et par til. Får bare ta de første som dukker opp i knollen her og nå: Lucinda Williams’ «Ventura»;

The Pernice Brothers «Saddest Quo»,

Elvis Costellos «Alison»;

The Replacements’ «Can’t Hardly Wait»;

Fountains Of Waynes’ «Hackensack»;

Pretenders’ «Middle Of The Road»;

Big Stars «The Ballad Of El Goodo»;

Bob Dylans «Not Dark Yet»;

Matthew Sweets «Time Capsule» og

Annika Norlins «Vita frun».

Hva har du hørt på de siste dagene?
Jeg har hørt veldig mye på to album som jeg har anmeldt på Popklikk; John Peter and his Collaborators’ «Back in White» og

Jørund Vålandsmyr & Menighetens «Bakgårdsgater». To album jeg kan anbefale på det varmeste.

Jeg har også lyttet mye på to plater som trolig befinner seg i powerpop-sjangeren, en sjanger jeg er veldig glad i; Laughings «Because It’s True»

og Chime Schools «The Boy Who Ran The Paisley Hotel».

Hører alltid veldig mye på nye album og nye enkeltlåter, og akkurat denne uken har det blitt mye tid på Peter Perretts «I Wanna Go With Dignity»,

deLillos’ «Sjenert»,

Vilde Byes «Back Again»,

MJ Lendermans «Joker Lips» og

årets kanskje beste låt så langt, «Easy Company» der Futurebirds har fått med seg Waxahatchee.

Ja, også blir jeg alltid veldig glad når jeg hører på musikken til Håkan Hellström.
Benytter også anledningen til å anbefale de nye platene til Beachwood Sparks, GospelbeacH, Johnny Blue Skies (Sturgill Simpson), This Is Lorelei, The Pearlfishers og Futurebirds - seks album jeg har hørt mye på de siste ukene (og som selvfølgelig også er anmeldt på popklikk.no).

Undervurdert plate?
Har alltid satt pris på John Otways spinnville, musikalske univers, og da kanskje spesielt plata «All Balls And No Willy», som neppe nådde fram til så mange.

Men, om den er undervurdert, er vanskelig å si. Hadde gleden av å se Otway live i et fullsatt Royal Albert Hall. En helt vanvittig opplevelse! Denim aka Lawrence Hayward ga ut to supre album på 90-tallet, «Back In Denim» og «Denim On Ice», som utvilsomt hadde fortjent et større publikum.

På et generelt grunnlag føler jeg vel at det meste av den musikken jeg hører på får alt for lite oppmerksomhet, og som sånn sett også er undervurdert.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Har aldri helt fått taket på Joni Mitchell. Prøvde meg på «Hejira» i sommer etter å ha lest en lang artikkel om plata i Uncut eller Mojo, men det vil seg liksom ikke helt. Synger helt fantastisk, men en klassiker? Usikker. Prince er en annen artist jeg heller aldri har forstått meg på. At han laget noen usedvanlig sterke låter, er det ingen tvil om, men jeg mistenker at det er noe med lydbildet som ikke treffer meg.

Tre favorittplate-cover?
Nick Lowes «Jesus Of Cool»,

Dexys Midnight Runners’ «Don’t Stand Me Down» og

Ian Durys «New Boots and Panties!».

Boblere: Joe Henrys «Short Man’s Room» og

The Replacements’ «All Shook Down».

Samler du på plater? Hvorfor?
Jeg samlet på plater, CD-er og bøker, men ikke nå lenger. Takker nei til vinyl når jeg blir tilbudt det. Bøker gir jeg, med noen få unntak, videre til venner og bekjente. Da jeg vokste opp var det et tegn på kulturell kapital å ha mange plater og bøker. Det var litt stas å kunne vise fram samlingen sin. Selv har jeg en relativt stor plate- og cd-samling, som er flyttet fra stua til kjelleren. Og fordi jeg fremdeles er veldig glad i alle platene og cd’ene mine, er de ikke til salgs.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Da jeg vokste opp fantes det verken CD-er eller internett. Nesten alle pengene gikk til vinylplater. Besøkte platebutikker flere ganger i uka, som for eksempel Utopia i Oslo der Tore stod bak disken og anbefalte musikk. En fantastisk tid der man virkelig måtte jobbe for å skaffe seg den musikken man ville ha. Husker at jeg stod og ventet i platebutikken på Steen & Strøm på at de skulle få «Born In The U.S.A. ut i hyllene. Før måtte man ta trikken fram og tilbake til platebutikken, nå holder det å trykke på en skjerm, og sånn sett går dagens ungdom glipp av den magiske og spennende jakten på vinylplater. Lykkefølelsen av å oppdage at den nye plata du hadde ventet på i flere uker, plutselig dukket opp bak nyhetsskiltet i platebutikken, kan aldri erstattes av å trykke på en skjerm.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Kjøper som sagt ikke plater lenger, men alltid hyggelig å ta en tur innom Big Dipper i Oslo og snuse inn atmosfæren og titte litt rundt. Men, når jeg ser prisene og vet at jeg kan høre platene på Spotify, blir det, dessverre, aldri til at jeg kjøper noe.

Ditt beste platekjøp noensinne?
Hmmm…husker veldig godt da jeg kjøpte Elvis Costellos «This Years Model». At jeg satt på en trapp midt i Oslo og tittet på det kule coveret og gledet meg vilt til å høre på plata når jeg kom hjem, en plate som selvfølgelig satt på første forsøk. Det sagt, så opplevdes nesten alle platekjøp som noe helt magisk da jeg var yngre. Bare det å stå å bla gjennom alle platene i butikken, var i seg selv en fantastisk opplevelse. Og selvsagt litt frustrerende fordi jeg bare hadde nok penger til å kjøpe noen få plater av gangen. Noe vi ofte løste med å låne plater av hverandre.

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
Ikke spesielt opptatt av den slags, men synes gitarsoloen på The Knacks «My Sharona» er helt nydelig.

Og låta er jo bare helt «wow»! Har også veldig sansen for den korte gitarsoloen på Squeeze-låta, «Is That Love»,

hentet fra et av 80-tallets beste pop-album, «Eastside Story». Og nå holdt jeg nesten på å glemme Nels Clines usannsynlig deilige solo på Wilco-klassikeren, «Impossible Germany».

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Vanskelig å komme utenom Tønes’ sjarmtroll av en låt, «Spleiselag/Waldorfsalat».

Frøkedals «Kan du velga», er en annen favoritt.

Den beste tekstforfatteren.
Er veldig glad i det svenske språket, og artister som Ulf Lundell, Annika Norlin, Thåström, Stefan Sundström og Eldkvarns Plura Jonsson, er alle usedvanlig gode tekstforfattere.

Favorittfilm/TV-serie?
Oj, oj, oj - her er det mye å velge mellom. Nesten for mye, egentlig. Her er noen favorittserier: «Sopranos» (jada, jeg vet, men den er rett og slett i en helt egen klasse);

«Slow Horses»; «Curb Your Enthusiasm»; «Peaky Blinders»; «Line Of Duty», «The Thick Of It»; «The Ozark»; «Parks and Recreation»; «Black Adder»; «Breaking Bad»; Succession; «Frayed»; «Smartless»; «Better Call Saul»; «Dips»; «Band Of Brothers», for å nevne noen. Ser ikke så mange filmer lenger, men blant favorittene er «Whitnail and I», «Hjortejegeren» og «Down By Law». Så nylig «The Zone of Interest», en viktig og svært god film om Holocaust som makter å vise oss menneskelig ondskap ved bruk av enkle og uventede virkemidler.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
1985: 90 prosent vinyl, 10 prosent mixtape. 1995: 90 prosent cd, 10 prosent brente CD-er (erstatning for mixtape). 2005: Som 1995. 2015-2024: 100 prosent strømming.

Er du en lyd freak/audiofil?
Nei!

Hva spiller du musikk på hjemme?
En Marshall Middelton-høyttaler kobla til nettbrettet mitt. Om høyttaleren av en eller annen grunn er tom for strøm, hører jeg rett fra nettbrettet eller telefonen. Sånn har det blitt! Og så fikk jeg noen veldig gode Bowers & Wilkins hodetelefoner av kjæresten min for ikke så lenge siden.

En mixtape/Spotify-liste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?
Kjærligheten, ja, den skal man ikke tøyse med. Er jo laget uendelig mange fine kjærlighetslåter, da! Og kjærlighet kan jo være så mangt. Er ikke flink nok til å lytte på tekster, melodiene er ofte det viktigste for meg. Her er fem, ikke tre, låter som bør treffe midt i hjertet:
Dexys’ «My Submission»,

Thåströms «Fanfanfan»,

The Waterboys’ «A Man is in Love»,

The Rolling Stones’ «Angie» og

The Beatles’ «In My Life».

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Er av den oppfatning at Wilco/Jeff Tweedy, har vært verdens beste band/artist ganske lenge nå, så jeg har et veldig sterkt forhold til alt det de holder på med. Jeff Tweedy er nærmest som en husgud å regne. Så ja, Wilcos to siste album, «Cruel Country» og

«Cousin» har fylt alle husets mange rom de siste årene. De siste platene til både Paul Weller, Daniel Romano og Waxahatchee må også nevnes.

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?
Lager veldig mange spillelister i forbindelse med Popklikk, som for eksempel «Best akkurat nå» og «Oldies But Goldies». Her er en fra sistnevnte jeg er veldig fornøyd med, blant annet fylt med musikk jeg hørte mye som ung mann på 80-tallet

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?
Jeff Tweedys selvbiografi, «Let's Go (so We Can Get Back)», fordi den er både morsom, personlig og informativ.

Allan Jones’ «Can’t Stand Up From Falling Down», der Jones beskriver sine møter med en hel haug kjente og mindre kjente artister, fordi den tidvis er hysterisk underholdende. Jones har som sikker mange vet lang fartstid som journalist og redaktør i Melody Maker og Uncut.

Nordens kanskje beste musikkjournalist gjennom tidene, Lennart Persson, ga ut flere glimrende og svært velskrevne musikkbøker før han forlot oss så altfor tidlig. Alle hans bøker bør leses av musikkelskere.

Helt til slutt kaster jeg inn Robert Forsters glimrende fortelling om sitt eget liv og sin egen musikk-karriere, «Inside And Outside The Go-Betweens», et must for alle som digger The Go-Betweens.

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Her vil jeg muligens fremstå som en smule pretensiøs, men det får stå sin prøve. Jeg bryter regelen igjen og velger to: Fjodor M. Dostojevskijs «Forbrytelse og Straff» og

første bind av Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid».

Sakprosa du vil anbefale?
Har lest store mengder med sakprosa, og akkurat her og nå går jeg for Trond Berg Eriksens «Reisen gjennom helvete - Dantes inferno». Den er både lett å lese og svært informativ.

Favorittsitat?

Stiff Records hadde jo en litt fiffig vri på en av sine slogans; «If It Ain't Stiff, It Ain't Worth a Fuck». Men, om det er et sitat, kan vel diskuteres.

En favorittmusikker?

Foto: Andreas Hornoff
Jeg har vel egentlig ikke det, men velger likevel å trekke frem Christer Knutsens innsats på diverse instrumenter under en Sivert Høyem-konsert i Operaen tidligere i år.
Energien og intensiteten Daniel Romano fremviser på en scene, er også noe helt for seg selv, og utrolig gøy å være vitne til.

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Dette året har det trolig vært å lage et langt videointervju med Sivert Høyem og å intervjue Eldkvarns Plura Jonsson i Gøteborg. To artister jeg setter veldig høyt og som det alltid er hyggelig å møte. Og ja, du finner begge intervjuene på Popklikk.no. Om jeg beveger meg litt tilbake i tid var det både stas og veldig gøy å intervjue musikalske favorittartister som Jeff Tweedy, Nick Lowe, Paul Weller, Mark Eitzel, Håkan Hellström og Maria McKee.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Jøye meg, der er det mye å velge mellom. Klarer ikke å bare plukke ut en konsert, så jeg kliner til med følgende magiske konsertopplevelser: Rod Stewart i Ekeberghallen, Bruce Springsteen på Nya Ullevi, The Pogues, The Rainmakers, Lloyd Cole & The Commotions og Warren Zevon på Sardine’s, Nick Lowe på Logen, Wilco på Loaded, Daniel Romano på Rockefeller og Dexys på Royal Palladium i London. Har også hatt gleden av å være med på å arrangere tre fantastiske konserter med Lars Lillo-Stenberg, Stefan Sundström og Magnus Grønneberg på en liten vingård i Lucca, Italia.

Favorittfestival?
Er ikke så veldig glad i festivaler, blir for mye mas. Foretrekker tradisjonelle konserter.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
England og Sverige.

Drømmejobb nå og da du var 13?

Som ung var drømmen å bli profesjonell fotballspiller. Nå er drømmen om å score hat-trick på Old Trafford, erstattet av lysten til å reise mest mulig rundt i Europa og oppleve nye ting.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Fotball og Manchester United. Men det er langt mer enn en hobby, det er blodig alvor. Når United spiller er nervene så til de grader i høyspenn at jeg ikke lenger tør å se på kampene. United har vært min følgesvenn i så mange år at klubben nesten føles som et familiemedlem.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Når det gjelder mine gamle venner, så har vi ganske lik smak. Nye bekjentskaper har ofte ikke hørt om mange av artistene jeg spiller, men jeg tror de synes smaken min er ganske god, men at jeg muligens er litt ensporet.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Absolutt, jeg burde definitivt omgi meg med mer klassisk musikk.

Hvor gammel var du da du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Det kommer litt an på hva man legger i hekta. I den spede begynnelsen gikk det mest i artister som Gilbert O’Sullivan, Elton John, Slade, T. Rex, Suzi Quatro og Cat Stevens, uten at jeg nødvendigvis kjøpte plater av dem. Platekjøpene kom nok først med artister som 10cc, Leo Sayer, og Rod Stewart, tre artister jeg hørte veldig mye på i en periode. I noen korte øyeblikk dukket også Olivia Newton-John opp, men litt usikker på om det bare var på grunn av musikken. Skikkelig hekta ble jeg nok først mot slutten av 70-tallet, og da spesielt takket være artister som Elvis Costello, Graham Parker, Joe Jackson, Bruce Springsteen og Tom Petty. Var ikke like hekta på punken som mange av vennene mine, men det var jo klin umulig ikke å like The Clash, The Ramones, Sex Pistols og The Jam, artister som var gjengangere på stort sett alle vorspielene jeg var på. Men, jeg fikk heldigvis lov til å spille en og annen Leo Sayer låt også. En av kompisene mine var skikkelig hekta på Lou Reed, noe som også til en viss grad smittet over på meg. Etter hvert fikk musikkblekker som Puls og Beat, og da spesielt sistnevnte, stor innflytelse på musikksmaken min. Noe som igjen førte til at jeg fikk et nært forhold til band som R.E.M., Green On Red, The Dream Syndicate, The Bangles, The Replacements, Doll By Doll, The Only Ones og Warren Zevon, for å nevne noen. Synth basert musikk var med andre ord ikke en del av min musikalske hverdag på 80-tallet.

Har musikksmaken din endret seg?
Tja, vanskelig å si. De siste 20 årene har den trolig endret seg ganske lite. Men, jeg har nok blitt mer opptatt av de gode melodiene, og litt mindre opptatt av hva andre liker.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?

Har allerede nevnt mange av det kaliberet, men her kommer det tre til; Thåströms «Skebokvarnsv. 209», Kirsty MacColls «Kite» og

Tom Pettys «Damned The Torpedos».

Er du nostalgisk?
Ja, det vil jeg si, men på en god måte. Nostalgi frembringer mest gledes tårer i mitt tilfelle, ikke savn og lengsel tilbake til noe som skygger for nåtidens og fremtidens gleder og utfordringer.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Fordi jeg elsker Italia og ofte reiser dit, hadde det vært både gøy og praktisk å lære seg italiensk.

Den best kledde musikeren?

Å stille spørsmål til meg om klær er som å gå over ufattelig mange bekker etter vann. Men, jeg synes at Kevin Rowland (Dexys), Jarvis Cocker, Neil Hannon (Divine Comedy) og Chrissie Hynde, bærer sine klesplagg med stil og verdighet. Men liker muligens best når artister driter litt i hvordan de ser ut, så godt brukte olabukser og slitne t-skjorter er også ganske stilig.

Er du forfengelig?

Det er vi vel alle til en viss grad. Har for eksempel gjennom veldig mange år vært fascinert av Fred Perry-produkter. Men, hagesko fra Jula funker også helt greit for meg.

En tatovering du vil vise?
Tatoveringer er definitivt ikke noe for meg.

Er du en maksimalist eller minimalist?
Føler at det er to sider av samme sak. Jeg setter for eksempel stor pris på det nye Munch-museet. Et bygg som, etter min mening, kan beskrives som både maksimalistisk og minimalistisk. Den gylden middelvei er ofte det beste i min verden.

Hva begeistrer deg?
Folk som er rause, inkluderende og generøse, begeistrer meg. Og selvfølgelig den fantastiske familien min!

Din livsfilosofi?
Livsfilosofi er sikkert vel og bra, men fremstår ofte som ønsketenkninger og illusjoner som ikke lar seg gjennomføre. Som for eksempel å leve i nuet. Det sagt; det er aldri dumt å ha noe å strekke seg etter.

Har du et forhold til religion?
Som folk flest har jeg vel det, men jeg er ennå i tenkeboksen, for å si det sånn. Men at entydige og absolutte svar er løsningen, har jeg ingen tro på. Det viktigste med religion, filosofi og kultur, må vel være å sette pris på ulikheter og mangfold, framfor å søke enkle og bastante svar på sammensatte og kompliserte problemstillinger.

Noe som du irriterer deg over?
Jeg blir nok mer oppgitt enn irritert. Som for eksempel når jeg, etter å ha lest diverse aviser, kommentarfelt og FB-poster, sitter igjen med et inntrykk av at Norge ikke har noe særlig å by på. Noe som på ingen måte stemmer, snarere tvert imot. Jeg har for eksempel stor respekt for den innsatsen de fleste av politikerne i Norge legger ned for at fellesskapet vårt skal fungere.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Det har jeg et veldig nært forhold til i og med at jeg jobber med musikkbloggen Popklikk.no. Jeg oppdaterer meg ved hjelp av tilsendt musikk fra diverse plateselskaper, ved å lese magasiner som Mojo og Uncut, og å sjekke ut nettsider som Pitchfork, Popmatters og New Musical Express.

Har du noe forhold til platebransjen?
Absolutt, et ganske godt forhold, vil jeg påstå. Platebransjen består stort sett av flinke, hyggelige og hardtarbeidende folk.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Ikke nå lenger, men da jeg var yngre lot jeg meg inspirere ganske mye av Tom Skjeklesæthers musikkanmeldelser.

Ja, også venner, så klart. En av bestevennene mine dro til USA hver sommer og kom hjem med kofferten fylt med plater som ikke ble sluppet i Norge før langt utpå høsten. Det var gjennom ham at vi oppdaget artister som Tom Petty, Aerosmith, Foreigner, The Cars, Van Halen, The Knack, Paul Collins, The Greg Kihn Band, Sylvain Sylvain og så videre. Tror kanskje han også introduserte oss for The Ramones, Television og New York Dolls, men der må jeg ta betenkningstid.

Favorittinstrument?
En skikkelig blåserrekke gjør ofte susen.

Favorittprodusent?
Skal vi se, flasketuten peker på…Nick «The Basher» Lowe, som produserte mange av mine favorittplater da jeg så lyset, som for eksempel Graham Parker & The Rumours «Howlin’ Wind» og

Elvis Costellos «My Aim Is True». To vaskeekte klassikere i min verden.

Favorittstudio?

Lydmessig kan jeg ikke uttale meg om hvilke studioer som er best, men jeg ble veldig imponert over Ocean Sound på Giske da jeg oppholdt meg der i forbindelse med innspillingen av Nils Petter Molværs album «Baboon Moon». Noe som nok i stor grad skyldes studioets særdeles naturskjønne beliggenhet. Ellers har jeg skikkelig sansen for Athletic Sound Studio i Halden. Et studio hvor det, med god hjelp av Kai Andersen, har blitt spilt inn mange norske klassikere.

Favorittplateselskap?
Det finnes utrolig mange små selskaper som bidrar til å skape den musikken jeg setter pris på. Akkurat nå hører jeg på mye musikk som blir gitt ut via Curation Records og ATO Records. Norske Drabant Records og Die With Your Boots On, gir også ut mye musikk i min gate. Drabant har for eksempel i løpet av de siste årene foret oss med to kommende klassikere; Tommy Tokyos selvtitulerte album fra 2022

og deLillos «Evige dager».

Hvis du skulle definere deg selv som en bil, hvilken modell er du?

Jeg har aldri hatt lappen, så biler er ikke min greie. Men innbiller meg at jeg muligens fungerer litt som en godt brukt Lada utstyrt med en god, gammeldags kassettspiller.

Er det en musiker eller et band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Veldig, veldig mange, og det svenske bandet Hästpojken er definitivt et av dem. Et band som lager popmusikk du ikke vil gå glipp av. Anna St. Louis’ glimrende album fra i fjor, «In The Air», fikk definitivt altfor lite oppmerksomhet.

Må heller ikke glemme Cherry Ghost, som har gitt ut tre knallskiver, men nå er det 10 år siden vi hørte fra dem sist, og jeg vil ha mer!